Nyheter 007shop.no Filmer Video Bøker Musikk Serier Spill jamesbond.no
Sist oppdatert:
04.06.21 kl. 20:50

NYHETSBREV
JB-TV
KOMMENTAR
Verdens beste Bond-film

Alle har vi vr favoritt skuespiller i rollen som agent 007 og vr egen favorittfilm. Min er Timothy Dalton og hans debutfilm, The Living Daylights.
STTTESPILLERE
Slik ble James Bonds ansikt skapt



James Bond og hans ansikt er med rene blitt et ikon. Sean Connery definerte for de fleste av oss agentheltens utseende. Men tegneseriens James Bond var frst ute.

ren for James Bonds ansikt kan tilfalle John McLusky, den aller frste tegneren til avisserien om agent 007, som gikk i de engelske avisene The Daily Express/Sunday Express/Daily Star fra 1958 til 1983. (McLusky tegnet den i to perioder, 1958-66 og 1981-83).

Vi skriver kan fordi det finnes opptil flere versjoner av hvordan det gikk til at Ian Flemings verdensbermte agent 007 ble levendegjort i tekst og bilder, og dessuten ble forblffende lik den frste ordentlige skuespilleren som fremstilte James Bond p filmlerretet, Sean Connery. Fr det overhodet var laget noen film med Connery.

Den aller frste Bond-filmen, om vi skal kalle den det, ble jo innspilt for TV-visning allerede i 1954, med norskttede Barry Nelson i hovedrollen, men den teller liksom ikke i denne sammenhengen ettersom den er s vidt obskur og spesiell.

BAKHISTORIEN

Men fr vi gr mer inn p avistegneserien om James Bond, som startet for godt over 40 r siden, ser vi nrmere p hva som skjedde fr den tid og som kunne ha pvirket at Bonds ansikt ble slik vi kjenner det i dag.

Det er interessant tenke p at dersom tegneseriens Bond frst hadde blitt fremstilt som en kort muskelbunt av en atlet med blondt hr og gullfyllinger, hadde kanskje de bermte filmene sett ganske annerledes ut. Nevnte beskrivelse ville ikke akkurat ha vrt et passende konsept for en helt spesiell skotsk skuespiller!

Historien gr alts over 40 r tilbake i tid, og mye har skjedd med James Bond siden den gang. Spesielt p filmfronten, der 007 fremstr som den mest livskraftige av alle klassiske filmhelter, med en srdeles

Slik ble James Bond presentert i Daily Express. James Bond-tegneserien tegnet av John McLusky.
sterk evne til overleve som fiksjonshelt. EON Productions har med Casino Royale (2006) laget 22 offisielle Bond-filmer, og i tillegg finnes det to uoffisielle.

Det unike med James Bond er at han har lykkes som seriefigur bde i romaner, filmer og tegneserier.

Det m understrekes at det av visuelle medier bare er avisserien som har klart fange opp den virkelige Bond-feelingen fra Flemings bker.

Tegneserieversjonene av filmene p 80-tallet falt ikke heldig ut, ei heller mange av de skandinaviske lisensproduserte historiene i SEMICs gamle utgave av tegneseriemagasinet JAMES BOND.

Av andre kjente eventyrskikkelser er det bare Modesty Blaise som kan konkurrere med 007, men hun har enn til gode lykkes p filmlerretet.

IKKE P OMSLAGET

Nr navnet Bond blir nevnt i dag, tenker man som oftest umiddelbart p en av de seks skuespillerne som har fremstilt agenten p film.

P femtitallet derimot hadde Bond-tilhengerne svrt liten informasjon om hvordan de skulle forestille seg figurens fysiske make-up.

Da Ian Flemings Bond-romaner frst ble utgitt p begynnelsen av 50-tallet, publisert av Jonathan Cape, var det ingen av omslagsillustrasjonene som tegnet noe visuelt bilde av Agent 007.

Det var Fleming selv som designet de frste omslagene, fr det ble benyttet tegninger, nydelig fremstilt av artisten Richard Chopping.

Han begynte med den femte romanen, From Russia With Love. Og han fortsatte med dekor av hy klasse p resten av serien, med unntak av Dr. No.

Da John Gardner skrev sin frste Bond-roman i 1981, Licence Renewed, gjorde Chopping en siste Bond-illustrasjon (som ble designet av Mon Mohan).

Dette regnes faktisk for det aller siste omslaget p en innbundet Bond-utgave av stjerneklasse!

FLEMINGS BESKRIVELSE

Det var gitt noen holdepunkter til hvordan Bonds ansikt s ut allerede i den aller frste romanen, Casino Royale (1953). Der beskriver Fleming Bond i det han gjr forberedelser i forkant av en kort-duell ved baccarat-bordet

Ian Fleming ga John McLusky denne tegningen for vise hvordan han s for seg at James Bond skulle se ut.
mot fiendeagenten fra SMERSH, Le Chiffre:

Mens han ordnet med sitt tynne, to siders, sorte satin-slips, stoppet han et kort yeblikk og studerte seg selv nye i speilet, fra topp til t. Hans gr-bl yne stirret rolig tilbake med et glimt av ironisk innlevelse, og den korte luggen av sort hr, som aldri l skikkelig p plass, gled langsomt over hans hyre ye og formet et slags komma. Med det tynne vertikale arret over hans hyre kinn, s han ut som noe som kunne ligne en sjrver- eller piratskikkelse. Denne beskrivelsen er s vidt diffus at de fleste lesere nok vil ha vanskelig for forme et virkelig bilde av romanfiguren James Bond.

POCKET-OMSLAG

Det var to r senere, i 1955, da Pan Books utga den frste pocket-utgaven (soft-cover) av Casino Royale, at Bonds ansikt frst ble vist. Bokens illustratr hadde brukt et fotografi av Richard Conte (en populr amerikansk b-filmskuespiller fra tretti- og frtirene) som grunnlag for omslagsillustrasjonen. Den viser Bond som spiller baccarat mot Le Chiffre, mens piken ved siden av er Vesper Lynd, som senere i historien lider en tragisk dd. I bakgrunnen vises SMERSH-agenten som holder den ddelige stokken, som han forsker ta livet av Bond med i lpet av kortspillet.

Pan Books fortsatte bruke illustrasjoner (tegnet av Sam Peffer) av Bond p billigbok-utgivelsene, for det meste basert p Dick Orme, en fotomodell, fr de ga bkene en mer stilfull grafisk design p sekstitallet. P et tidspunkt brukte Pan et lite retusjert fotografi av Bond som holdt en pistol, sentralt p omslaget. Som modell brukte de Ralp Vernon-Hunt, direktren for forlaget. Men det var den grafiske utformingen sammen med fotografier som gjorde suksess senere.

I 1972 utga Pan romanene p nytt med nye, fotografiske omslag, som fremdeles blir holdt frem som de mest gjennomfrte og elegante pocketbokomslagene som noen gang er laget for Flemings Bond-romaner. Hvert omslagsfotografi inneholdt et utvalg av objekter som det var henvist til i selve historien, og det ligger en omfattende research bak disse.

Deretter m det nevnes at fr Bond-historiene dukket opp i stripeform i avisen The Daily Express tegneserieseksjon, ble noen av fortellingene utgitt i samme avis som fljetonger, med vignettillustrasjoner av artisten Robb. Blant annet ble Octopussy og The Man With The Golden Gun publisert her . Frstnevnte har et bilde som viser Bond i samtale med Major Dexter Smythe, og her er Bond slende lik en eldre Sean Connery.

NOEN HOLDEPUNKTER

P dette tidspunkt, fr 1958, er det ingen tvil om at det var visse holdepunkter g etter for den ihuga Bond-fan (hvor mange var det p denne tiden, mon tro?) som var p jakt etter et visuelt bilde av den senere s bermte og beryktede James Bond.

Men det skulle enn g fire r fr Sean Connery debuterte som den frste ordentlige film-Bond.

Det er etter hvert mange som har hevdet at det er John McLusky, den frste Bond-tegneserietegneren, som er ansvarlig for at Mr. Connery fikk rollen som Agent 007 i den frste Bond-filmen Dr. No!

Det vil vel alltid herske en viss uenighet omkring en slik pstand, men det er i hvert fall et faktum at McLusky tegnet en Bond som var svrt lik Connery, flere r fr filmserien ble en realitet. Og han forandret lite p utformingen av Bond-skikkelsen etter at filmene ble populre utover p 60-tallet.

For de som vil granske holdbarheten av en slik pstand, anbefales et nrmere studie av historiene Thunderball og On Her Majestys Secret Service, da disse ble tegnet i perioden 1961-65.

Graham McLusky, Johns snn, kan fortelle en artig historie som har versert i denne forbindelse, og som kan medfre riktighet: Sean Connery, p jobb i teateret, satt i omkledningsrommet sammen med en skuespillerkollega. Han leste en utgave av The Daily Express. Kollegaen bemerket til Sean at han burde spille rollen som James Bond p film ettersom han var bemerkelsesverdig lik figurene i avisens tegneseriestripe. Vel, resten skulle vre penbart!

CASINO

Avisstripe nr. 2 fra Casino Royale tegneserien (1958).
ROYALE SOM TEGNESERIE

Hvordan kom det s til at tegneserieversjonen av Casino Royale startet opp i The Daily Express den 7. juli 1958? Det ret ville avisen gjre om Ian Flemings romaner til tegneserie og kontaktet forfatteren om ideen.

Dette var en beslutning som skulle fre til at James Bond ble gitt det ansiktet som vi i dag kjenner som den virkelige Bond.

P tross av at den frste skuespilleren som tolket Bond het Barry Nelson, og p tross av at mange bokomslag til Flemings bker fremstilte en annen Bond-type.

Og p tross av at James Bond har blitt tegnet av en rekke dyktige tegnere de siste 40 rene, ikke minst p filmplakatene. Og dessuten har Sean Connerys etterflgere p film kunnet telle meget dyktige og bermte skuespillere som George Lazenby, Roger Moore, Timothy Dalton og Pierce Brosnan. Det er fremdeles Connery som gjelder.

LIKTE IKKE IDEEN

Ian Fleming var ikke spesielt begeistret for at romanfiguren hans skulle bli utgitt i tegneserieform. Snarere tvert imot.

Han skrev blant annet i et brev til Wren Howard p forlaget Jonathan Cape at han mente det ville delegge bde for leserne og hans egen skriveglede hvis serien ble holdt i en stil som kunne gi den et vulgrt preg. Fleming ans kanskje alle tegneserier som vulgre?

Og spesielt med tanke p at James Bond var en slags gentlemansspion i tradisjonen etter John Buchans' Richard Hannay i for eksempel The Thirty-Nine Steps. Han tilhrte en gentlemans club, var nye med hva han spiste og drakk - spesielt p hvilket sted - og klrne mtte vre av fineste klasse.

Derfor s Fleming med engstelse p hvordan det ville bli hvis Bond-skikkelsen skulle bli servert den gruppen av lesere som avisen The Daily Express representerte. Fleming var sterkt i tvil og kontaktet sin nre venn William Plomer. Men selv om Plomer mente det ville vre en stor feil godta tilbudet fra Express, valgte Fleming se bort fra advarselen i dette tilfelle. Avisen tilbd minimum 1500 pund pr. bok, i tillegg til prosenter av syndikatrettighetene, s Fleming hadde nok vanskelig for avsl et slikt tilbud. Edward Pickering, avisens redaktr, kom ogs med garantier om at overfringen av Bond fra roman til tegneserie ville bli utfrt som en Rolls Royce-jobb. Dette ble avgjrende for at Fleming ga et nlende ja.

P TEGNERJAKT

Da gjenstod det som er viktigst for en tegneseriestripe; finne en dyktig tegner og en manusforfatter som kunne overfre i dette tilfellet Flemings romaner til passe avisens stripeformat. Her kom Express' litterre redaktr Anthony Hern inn i bildet, fordi han tidligere hadde tilrettelagt Flemings historier som fljetonger i avisen, der hvert kapittel ikke skulle vre p mer enn 1500 ord, og med en avsluttende cliffhanger. Ogs i denne sammenhengen hadde det vrt litt problemer med f godkjennelse fra Fleming, som mente at bkene skulle vre som de var: Utgitt i komplett og uredigert form.

Han insisterte p f se gjennom en prve p frste del av fljetongen, og sendte senere et telegram til Hern: Hyllest til en mesterslakter!

Og fordi Hern hadde ftt godkjent-stemplet p romanene til publisering i The Daily Express, fikk han ogs jobbe med den frste tegneserieversjonen av Casino Royale.

MCLUSKY GR I GANG

Den da 35 r gamle tegneren John McLusky ble valgt til oppdraget med visualiseringen av James Bond. McLusky var en dyktig tegner som var topp motivert for jobben da han fikk tilbudet fra Daily Express. Han var frilanser p den tiden, men hadde av og til jobbet med diverse spenningsserier for forlaget DC

John McLusky fotografert p 80-tallet.
Thomson.

Men han behvde bildereferanser til Bonds ansikt. I et mte med Fleming ble Hern fortalt at som en modell for James Bond hadde forfatteren sett for seg sin egen sportshelt, golfstjernen Henry Cotton. Dermed ble mye av ansvaret for Bonds visualisering som tegneseriefigur lagt p Fleming selv, og i tillegg ga det McLusky gode bildereferanser ettersom man hadde et omfattende bildearkiv p Cotton.

Fr McLusky fikk kaste seg over tegnearbeidet p Casino Royale ble han bedt om lage book gun-sekvensen fra From Russia With Love for Flemings siste godkjennelse. Bonds ansikt i det frste panelet ble senere forstrret og brukt som reklameintroduksjon da serien startet i avisen. McLusky fikk frst da en tegning av hvordan Fleming forestilte seg den nye tegneseriehelten, gjort av en annen artist. Men McLusky var ikke helt fornyd, da han mente at Bonds utseende lignet for mye p pulpheltene fra tjue- og trettirene, som Bulldog Drummond og Sexton Blake.

McLusky s for seg golfstjernen Henry Cotton da han skapte Bonds karakteristiske ansikt, men ogs andre profiler, bermte skuespillere som i lengre tid hadde vrt p hyden. Alle disse hadde spesielt fin benstruktur i ansiktet.

Dermed kom Bonds ansikt til bli en miks av Cotton, en ung Robert Taylor, den hye og elegante Gary Cooper, og en liten dsj av Hertugen av Edinburgh - man m jo ikke glemme at Bond jo var marinekommandr! Og p samme tid kunne man se hvor mye denne nye Bond-skapningen lignet p det karakterisktiske ansiktet til Sean Connery - fr han alts var tiltenkt rollen!

Det er morsomt filosofere over hvor mye tegneserien om Bond hadde influert Bond-produsentene Albert Cubby Broccoli og Harry Saltzman da Dr. No skulle filmes.

Det var for eksempel en del likhetstrekk i flere sekvenser av filmen sammenlignet med avisstripeversjonen av samme Bond-tittel (bearbeidet til serieversjon i 1960 av Peter O'Donnell, skaperen av Modesty Blaise). Det er sannsynlig at regissr Terence Young brukte McLuskys tegninger som storyboard til enkelte av scenene i filmen, eller i hvert fall til inspirasjon.

SUKSESS!

Da avisserien omsider var klar til lansering kunne man lese denne beskrivelsen i Daily Express: James Bond, den sardoniske hemmelige agent som stormet inn til popularitet som den STORE fiksjonshelt i etterkrigstiden begynner n en ny karriere.

Det viste seg snart at tegneserieversjonen av James Bonds eventyr ble meget vellykket, bde kommersielt og artistisk. McLusky var litt ust p de frste stripene, men fant raskt den rette Bond-feelingen.

McLusky hadde i begynnelsen en enkel strek som kunne minne en del om en litt uferdig utgave av John Prentice (Rip Kirby). Senere, da han gjorde comeback med Bond p midten av seksti- og begynnelsen av ttitallet, ble streken mer lik Jim Holdaways. Etter undertegnedes mening er Holdaway kanskje Englands dyktigste tegner gjennom tidene. Han tegnet Romeo Brown og Modesty Blaise p 50- og 60-tallet. McLusky var litt mer stiv og kantete i stilen, men det han tapte p elegansen, tok han igjen p de fine miljbeskrivelsene.

Flemings romaner ga rike muligheter til beskrive frsteklasses hotell, gambling p hyt niv i rikmannsklubber, spennende biljakter og sjscener; alt som kunne bli tatt med for gi historiene dramatikk og srpreg.

LIKHETSTREKK TIL FILMENE

Casino Royale ga leserne det de ville ha, og etter 138 striper startet historie nummer to, Live And Let Die, opp i The Daily Express 15. desember 1958.

Dette var den frste av de etterflgende historiene som Henry Gammidge omskrev fra roman til seriemanus. Han skrev tegneseriemanus til alle de senere McLusky-historiene, bortsett fra Dr. No. (Som en kurisitet kan nevnes at den frste bladversjonen med en James Bond-tegneserie var laget av British Classics Illustrated i 1962, da de baserte seg p filmversjonen av Dr. No. Da heftet gikk inn samme r ble historien kjpt opp av DC Comics som brukte den (med nytt omslag av Bob Brown) i serien Showcase nr.43. (En norsk utgave av denne Fleming/Nodel-historien finnes i Detektiv-serien nr. 3/1963.)

Introduksjonslogoen til den andre avishistorien av McLusky er for vrig hentet fra smussomslaget p den originale bokutgivelsen.

Tegneseriehistoriene kom i den samme rekkeflgen som romanene ble utgitt i.

Live And Let Die har et meget spennende plot, og serien har et hyt tempo med mange dramatiske scener. Spesielt kan vi merke oss sekvensen der Mr. Big kastet Bond og Solitaire til haiene; denne er senere blitt brukt, nesten identisk, i filmen For Your Eyes Only.

Foruten historieelementene om Mr. Big og hans voodookunnskaper, som ble brukt i filmversjonen av Live And Let Die i 1973, er det interessant merke seg et par andre elementer som filmskaperne senere brukte i Licence To Kill en film som ikke er basert p noe Fleming-manus, og den frste uten Flemings egen tittel.

Nr enkelte die hard-Bond-fans liker denne s godt, har det selvsagt gjre med Timothy Daltons flemingske tolkning. Her er Bond p oppdrag med sin venn, CIA-agent Felix Leiter, men han blir halvveis oppspist av en hai. Akkurat denne scenen ser vi ikke i boken/tegneserien, men vi ser ham hardt skadet etterp, og med lappen Han var uenig med noe som spiste ham opp akkurat som i Licence To Kill. Videre i boken/tegneserien oppsker Bond et havnelager, ogs slende identisk med nevnte film, og her tar han hevn ved la en av Mr. Bigs menn falle ned en fallem hvor haien venter. Samme scene er i filmen, hvor Bond hevner seg p den korrupte Killifer, bestukket av narkokongen Sanchez.

BRUDD I SERIEN

Etter ha fullfrt ti Bond-historier var McLusky godt etablert som Bond-illustratr nr. 1, men da den ellevte, Thunderball, startet 11. desember 1961 skjedde det noe spesielt. Den ble avbrutt etter bare ti uker, midt i historien (men den ble ferdiglaget og utgitt i aviser utenfor England).

Dette skjedde fordi det oppstod uenighet mellom Lord Beaver-brook - som eide Daily Express p den tiden - og Ian Fleming. Avisen Sunday Times - eid av Lord Thomson - hadde nemlig lansert sitt fargemagasin med Flemings novelle The Living Daylights (fra boken Octopussy).

Beaverbrook hadde ftt rettighetene til alle romanene, men ikke de korte novellene. Da Sunday Times startet opp med en Bond-historie, flte han dette som illojalitet og mente at Daily Express skulle ha eksklusive rettigheter til alle Bond-historiene. Ogs fordi Express hadde trykt Bond som fljetonger tidligere, den gang Robb sto for de tilhrende illustrasjonene. Dermed ble publiseringen av Thunderball brtt stoppet, og agent 007 sa farvel til Daily Express i februar 1962.

KLASSISKE HYDEPUNKT

Frst etter Lord Beaverbrooks dd fikk Bond returnere til avisen, i juni 1964, nok en gang som dagsstripe med historien On Her Majestys Secret Service. John McLusky var ogs tilbake med det vi kan kalle Bond, serie #2. I pausen, p halvannet r, illustrerte han The Beast of Loch Craggon. On Her Majestys Secret Service og den neste historien You Only Live Twice er klare hydepunkter i McLusky tegnekarriere.

Historiene var mer enn noen gang visualisert i trd med den flemingske roman-Bond, og serierutene

James Bond i aksjon i tegneserieversjonen av On Her Majesty's Secret Service, tegnet av John McLusky.
var mer detaljerte og forseggjorte. Dette var Flemings uddelige Bond-historier virkelig brakt til live i tegneserierutene.

Etter at You Only Live Twice var komplettert 8. januar 1966, valgte bde McLusky og Gammidge gi seg. Da hadde Bond vrt i Japan og blitt erklrt dd av Secret Service

Det ble opp til den nye tegneren, russisk-tsjekkiske Yaroslav Larry Horak, bringe liv til nye James Bond-eventyr i Daily Express de neste ti rene. Hans fremstilling av Bond var som en litt yngre, hardere og mer moderne karakter.

P dette tidspunktet, i 1966, gjenstod bare fem originalhistorier av Fleming som kunne overfres til tegneserie. Disse var The Man With The Golden Gun, The Living Daylights, Octopussy, The Hildebrand Rarity og The Spy Who Loved Me. Ettersom Fleming ogs var dd, og ingen ny forfatter hadde tatt over, ble det ndvendig skape originale tegneseriemanus til Bond-serien.

Oppdraget ble gitt til James D. Lawrence (Joe Palooka, Captein Easy, Buck Rogers). Han omskrev ogs de fem ovennevnte Fleming-historiene til spennende dagstripeeventyr.

COMEBACK P 80-TALLET

John McLusky var ikke helt borte fra Bond-serien, han skulle ogs ha noe gjre med avisserien over 15 r senere. Da tegnet han historie #46-50 fra 1981-83, men disse ble ikke publisert i The Daily Express.

Manus sto Jim Lawrence for. Han skrev ogs de to aller siste aviseventyrene (#51-52), til tegninger av Horak, fr serien ble avsluttet i 1983/84. Til sammen skulle tre tegnere medvirke p serien da en historie ogs ble laget av Harry North, en ellers flittig bidragssyter til MAD-magasinet p den tiden.

Etter 25 r som avisserie var en ra slutt. James Bond - agent 007, levde videre som romanhelt - og ikke minst i en av alle tiders strste filmserie.

TO EVENTYR MANGLER

Det finnes to originale Bond-eventyr som aldri er blitt laget i tegneserieform.

En av korthistoriene i novellesamlingen Octopussy, nemlig The Property Of A Lady, ble aldri brukt.

Men det ble laget en illustrasjon til historien da den gikk i det britiske magasinet Womans Mirror, og ogs i Reveille, p sekstitallet. Det ble for vrig henvist til denne historien i filmen Octopussy fra 1983.

For Your Eyes Only inneholder ogs en kort historie, Quantum Of Solace, som aldri er kommet i tegneserieform.

Denne artikkelen sto opprinnelig p trykk i JAMES BOND 12000, utgitt av JB Forlag.

Jostein Hansen / 01.10.2006 Sist oppdatert: 16.11.06 kl. 01:23


Del p Facebook:


  Kommentar   Tips en venn   Kontakt oss
     
Nick:
Passord:
Husk meg:   
Glemt passord eller nick?
Ny bruker? Registrer deg her.
Ingen kommentarer!

Søk JAMESBOND.no

  
DAGENS SITAT
"First Spy: Now then, where are we? Second Spy: I have here, a map. First Spy: I know WHERE we are, stupid! We are in England! But when we are in England, what do we do? Second Spy: We play cricket. First Spy: We play cric- no! We dress like Englishmen! First Spy, Second Spy: A-ha! "
Chitty Chitty Bang Bang (1968)
007 RASKE
Navn: Per Haddal Fdt: 9.1.1952 Stilling: Filmkritiker i Aftenposten (men pensjonert i 2009)
JB Forlag 1999-2022. Gjengivelse av redaksjonelt innhold p nettstedet er ikke tillatt uten forlagets tillatelse. www.jamesbond.no er en frittstende nettside, uten bindinger til rettighetshaverne av filmene eller andre James Bond-produkter. James Bond, Gun Logo & Gun Barrel 1962-2022 Danjaq, LLC og United Artists. Ansvarlig redaktr: John Berge. Journalister: Joakim Rekaa, Lars Johnsrud og Alexander Hagen. Nettansvarlig: Per Mork. Kontakt oss. Om JAMESBOND.no
jamesbond.no lives forever