Nyheter 007shop.no Filmer Video Bøker Musikk Serier Spill jamesbond.no
Sist oppdatert:
20.08.19 kl. 23:24

NYHETSBREV
JB-TV
KOMMENTAR
Verdens beste Bond-film

Alle har vi vr favoritt skuespiller i rollen som agent 007 og vr egen favorittfilm. Min er Timothy Dalton og hans debutfilm, The Living Daylights.
ANNONSER
STTTESPILLERE
 
  Originalromaner     Norske utgivelser     Forfattere     vrige bker     Anmeldelser  
Ian Fleming
Fdt: 28.05.1908 Mayfair, London Dd: 12.08.1964

Biografi
Ian Lancaster Fleming ble fdt i Mayfair i London. Foreldrene hans var Valentine Fleming, medlem av det britiske parlamentet, og hans kone, Evelyn St. Croix Fleming. I tillegg til Ian hadde dem barna Michael, som senere ble en bermt reise-skribent, og Peter. Sin utdannelse fikk han ved Eton College og Sandhurst military academy. Etter at han ble utvist fra Sandhurst, ble han sendt ut av landet for studere sprk. Frst til Kitzbuhel i sterriket, ved en liten privatskole. Der skulle han forbedre sin tysk, i tillegg til forberede seg til eksamener ved Universitetet i Munchen. Studielpet ble avsluttet ved Universitetet i Geneve i Sveits, der han polerte sine franskkunnskaper.

Tidlig p 30-tallet prvde Fleming, uten suksess, bli vervet i utenrikstjenesten. Etterhvert fikk han jobb som underredaktr og journalist for nyhetsbyret Reuters. En gang i Moskva i 1933, og senere som aksjemegler i Rowe and Pitman i Bishopsgate.

I 1939, rett fr andre verdenskrig, rekruterte Admiral John Godfrey, som var direktr for Naval Intelligence i den britiske marine, Ian Fleming som personlig assistent. Frst utpekt som reservelytnant, steg han raskt i gradene og fikk snart tittelen Kommandr Lytnant, og til slutt ble han Kommandrkaptein, som senere ogs var graden til James Bond. Under sitt engasjement i etterretningen, var Fleming med p utarbeide en plan kalt Operation Ruthless. Planen var en instruks i hvordan f tak i den tyske versjonen av Enigma communication encoder. Han utarbeidet ogs en ide om bruke den tyske okkultisten Alistair Crowley for lure Rudolf Hess i en felle. Men denne planen ble aldri realisert.

I 1944 ble Fleming hyret av avismagnaten Lord Kemsley for administrere utenriksseksjonen til en stor gruppe engelske aviser. Han tok jobben under den forutsetning at han fikk to mneders ferie hvert r. I nesten seks r lekte han med tanken p skrive en bok. Ved flere tilfeller hadde han forfattet flere artikler for Horizon magazine, men det var frst etter at han giftet seg med Anne Rothermere i 1952, at han bestemte seg for skrive en bok i tropene. Navnet p hovedpersonen tok han fra forfatteren av boka Birds Of The West Indies by American ornithologist James Bond. Etter seks ukers intens skriving i feriehuset Goldeneye, var Casino Royale fullfrt, og han mtte n finne en forlegger. Jonathan Cape, som hadde publisert flere av broren, Peters, reiseskildringer, godkjente manusskriptet og tok p seg oppgaven. Casino Royale ble for frste gang publisert i England vren 1953.

Goldeneye fungerte som fast skrivestue for Fleming og de fleste Bondbkene ble til der. Allerede i 1944, under en tur til Jamaica, bestemte Fleming seg for at ya skulle bli hans feriested etter krigen, og han overtalte sin venn, millionren Ivar Bryce til kjpe en del av ya. Hvorfor Fleming senere valgte namnet Goldeneye, har det blitt mye spekulert i. En grunn kan vre at eiendommen er lokalisert i Oracabessa, som er spansk og betyr gyldent hode. En rsak kan ogs vre at han som forsvarsleder for Gibraltar under andre verdenskrig, titulerte operasjonen for Operasjon Goldeneye.

Mange av Flemings bker var basert p hans karriere som offiser under andre verdenskrig. Men frst i 1975 ble det avslrt at Fleming hadde samarbeidet nrt med den britiske spionmesteren Sir William Stevenson, som sammen med sitt nettverk, Utra, hadde knekt den tyske diplomatkoden i 1939, og i samarbeid med Ultra, var Fleming involvert i noen av de strste spionepisodene i militrhistorien.

Ian Flemings Bondromaner i er hovedsak basert p hans arbeid i den britiske etterretningen. Den frste romanen var Casino Royale, som ble publisert i 1953. Det blir antatt at bokens kvinnelige hovedperson, Vesper Lynd, var inspirert av den renomerte agenten Christine Granville. Lignende inspirasjoner for James Bond har blitt foresltt tidligere, deriblant Fleming selv.

Ved siden av skrive tolv bker og ni noveller om James Bond, skrev Fleming ogs barneboka Chitty Chitty Bang Bang. Bond-bkene ble enormt populre og en viktig del av 50-tallets populrkultur, lenge fr filmene ble en realitet.

<>Spionen som elsket meg fra 1962, representerte et brudd med de andre Bondbkene i serien. Historien er fortalt utelukkende i frsteperson sett fra synsvinkelen til den kvinnelige protagonisten, Vivienne Michel, som i filmen heter Major Anya Amasova. Faktisk s gav Fleming sin kvinnelige hovedperson status som medforfatter. I 1961 solgte Fleming filmrettighetene til sine eksisterende og fremtdige Bondbker, bortsett fra Casino Royale og Thunderball. Kjperne var Harry Saltzman og Albert Broccoli, som lenge hadde drmt om filmatisere Bond-bkene.

Fleming hadde klare meninger om hvem som burde spille hovedrollene, og foreslo sin gode venn og nabo Sir Noel Coward som Dr. No, og David Niven som James Bond. Rettighetene til Casino Royale hadde blitt solgt til Gregory Ratoff i 1956, som senere solgte dem til Charles Feldman, produsent av Casino Royale parodien fra 1967. Thunderball-rettighetene havnet til slutt hod Kevin McClory. Han var ogs produsent for igjeninnspillingen fra 1983, Never Say Never Again.

Dr.No ble en stor hit p verdensbasis, selv om Fleming selv hatet filmen nr han s den for frste gang. Han mente produsentene hadde delagt historien hans, og at Sean Connery var fullstendig malplassert som Bond. Hans umiddelbare kommentar etter ha sett filmen skal ha vrt: Dreadful, simply dreadful. Senere ble Fleming mer fortrolig med Connery som Bond, selv om han p ingen mte hadde sett for seg skotten i denne rollen. Beklageligvis var From Russia With Love den siste Bond-filmen Fleming fikk oppleve.

Kevin McClory skulle vise seg bli en av Flemings strste fiender. De traff hverandre frst p slutten av 50-tallet og bestemte seg for sammen skrive et originalmanus p basert p James Bond-karakteren til Fleming. Ogs Flemings venner Ivar Bryce og Ernest Cuneo deltok i prosjektet. Herrene utarbeidet i felleskap flere manusskript, hele ti i tallet, som senere fikk fellesbetegnelsen Thunderball-manusskriptene. Etter hvert involverte McClory ogs manusforfatteren Jack Whittingham, som utfrte den siste finpussen. I 1959 produserte McClory filmen The Boy And The Bridgde, som fikk hard medfart bde hos kritikere og publikum. Fiaskoen filmen frte med seg, fikk Fleming til tvile p om samarbeidet med McClory var riktig. I 1960 var hele prosjektet i ferd med falle i grus nr den finansierende part trakk seg ut, og Fleming regnet med at prosjektet n var ddt.

Ian Fleming dro snart til Jamaica for starte arbeidet med sin neste Bond-roman. Uten tenke over fremtidige konsekvenser, benyttet han i stor grad The Thunderball-scripts som kilde, og boken fikk navnet Thunderball. Dette fikk McClory til se rdt, og sammen med Whittingham gikk han til rettsak mot Fleming for brudd p copyright-lovene. Fleming hadde ikke konsultert noen av dem fr han begynte arbeidet med boken. Rettsaken som fulgte var en svrt tff pkjenning for Fleming, som angret voldsomt p at han hadde brukt manusskriptene som kilde. Mange hevder at det til syvende og sist var denne rettsaken som tok knekken p Flemings helse. McClory vant rettsaken, og fikk bde film og rettighetene til Thunderball. Dommen inkluderte ogs at alle fremtidige, publiserte eksemplar av boken skulle skulle inkludere flgende kreditt: basert p et filmmanusskript av Kevin McClory, Jack Whittingham og Ian Fleming.

Ian Fleming var en beryktet bibliofil, og bygde opp et stor og omfattende bibliotek der grunntanken var at bkene skulle ha originale tanker og primrt handle om den vestlige sivilisasjon. Hans samling besto ogs i stor grad av bker som handlet om vitenskap og teknologi, deriblant Origin of Species, men inkluderte ogs milepler som Mein Kampf og Scouting for Boys. Til 1963-utstillingen Printing and The Mind of Man, lnte han ut store deler av sin enorme boksamling. Etter hans dd solgte hans kone over 600 av dem til universitetet i Indiana. Fleming hpet at hans enorme boksamling til syvende og sist skulle bli hans arv og ettermle.

Fleming`s helse hadde aldri vrt solid, og den ble ikke bedre av hans livsstil. Som 38 ring fikk han brystsmerter for frste gang, som et resultat av 70 sigaretter og en flaske gin hver eneste dag. I 1961 hadde han et kraftig slag, som frte til at helsen for alvor begynte skrante, inkludert en alvorlig brystinfeksjon som gav han store plager. Selv om han i senere r av sine leger, fikk beskjed om kutte ned p bde ryking og drikking, var det sjelden han fulgte disse rdene. Tidlig om morgenen 12.august i 1964, dde Fleming av hjerteslag i Canterbury, 56 r gammel. Han etterlot seg kona Ann Geraldine Mary Fleming (1913-1981), og deres eneste snn, Caspar Robert Fleming (1952-1975).

Ian Flemings legende er skrevet i gull i bde film og litteraturhistorien. Han skapte verdens strste cinematiske ikon og tidenes filmhelt. Hans bker og noveller om James Bond har universal appell. De er eventyr for bde voksne og ungdom, og er enestende, globale reiseskildringer om en britisk agent med rett til drepe. Ladet med seksuell uskyldighet, sadomasochistisk vold og suggerende spenning, fikk de, og har fortsatt, en plass i fantasien til milloner av mennesker verden over.

Vidar Eliassen

FILMOGRAFI
Dr. No (1962)
Rolle: Forfatter
From Russia With Love (1963)
Rolle: Forfatter
Goldfinger (1964)
Rolle: Forfatter
Thunderball (1965)
Rolle: Forfatter
You Only Live Twice (1967)
Rolle: Forfatter
Chitty Chitty Bang Bang (1968)
Rolle: Forfatter
On Her Majesty's Secret Service (1969)
Rolle: Forfatter
Diamonds Are Forever (1971)
Rolle: Forfatter
Live And Let Die (1973)
Rolle: Forfatter
The Man With The Golden Gun (1974)
Rolle: Forfatter
The Spy Who Loved Me (1977)
Rolle: Forfatter
For Your Eyes Only (1981)
Rolle: Forfatter
Never Say Never Again (1983)
Rolle: Manusforfatter
Octopussy (1983)
Rolle: Forfatter
Casino Royale (2006)
Rolle: Forfatter

BKER
Casino Royale (1953)
Rolle: Forfatter
Casino Royale (1954)
Rolle: Forfatter
Live And Let Die (1954)
Rolle: Forfatter
Moonraker (1955)
Rolle: Forfatter
Diamonds Are Forever (1956)
Rolle: Forfatter
Voodoo-prestens gjenganger (1957)
Rolle: Forfatter
From Russia, With Love (1957)
Rolle: Forfatter
The Diamond Smugglers (1957)
Rolle: Forfatter
Dr. No (1958)
Rolle: Forfatter
Diamanter varer evig (1958)
Rolle: Forfatter
Fr Moskva med kjrleg helsing (1959)
Rolle: Forfatter
Goldfinger (1959)
Rolle: Forfatter
For Your Eyes Only (1960)
Rolle: Forfatter
Thunderball (1961)
Rolle: Forfatter
Mneraketten (1962)
Rolle: Forfatter
Gullfinger (1962)
Rolle: Forfatter
The Spy Who Loved Me (1962)
Rolle: Forfatter
Thrilling Cities (1963)
Rolle: Forfatter
James Bond og Operasjon tordensky (1963)
Rolle: Forfatter
On Her Majesty's Secret Service (1963)
Rolle: Forfatter
You Only Live Twice (1964)
Rolle: Forfatter
Chitty Chitty Bang Bang (1964)
Rolle: Forfatter
James Bond og Dr. No (1964)
Rolle: Forfatter
Berlin Escape (1965)
Rolle: Forfatter
The Man With The Golden Gun (1965)
Rolle: Forfatter
Goldfinger (1966)
Rolle: Forfatter
James Bond og Dr. No (1966)
Rolle: Forfatter
Octopussy and The Living Daylights (1966)
Rolle: Forfatter
Casino Royale (1966)
Rolle: Forfatter
Med hilsen fra Moskva (1966)
Rolle: Forfatter
James Bond i hemmelig oppdrag (1966)
Rolle: Forfatter
James Bond og Operasjon Tordensky (1966)
Rolle: Forfatter
leve og la d (1966)
Rolle: Forfatter
Diamanter varer evig (1966)
Rolle: Forfatter
Mneraketten (1967)
Rolle: Forfatter
James Bond i Japan (1967)
Rolle: Forfatter
James Bond og mannen med gullpistolen (1967)
Rolle: Forfatter
Chitty Chitty Bang Bang (1969)
Rolle: Forfatter
Diamanter varer evig (1970)
Rolle: Forfatter
Mneraketten (1970)
Rolle: Forfatter
Goldfinger (1970)
Rolle: Forfatter
James Bond og Dr. No (1970)
Rolle: Forfatter
Casino Royale (1970)
Rolle: Forfatter
Med hilsen fra Moskva (1970)
Rolle: Forfatter
James Bond i Japan (1970)
Rolle: Forfatter
James Bond i hemmelig oppdrag (1970)
Rolle: Forfatter
James Bond og Operasjon Tordensky (1970)
Rolle: Forfatter
leve og la d (1970)
Rolle: Forfatter
James Bond og mannen med gullpistolen (1970)
Rolle: Forfatter
Chitty Chitty Bang Bang (1971)
Rolle: Forfatter
Goldfinger (1978)
Rolle: Forfatter
James Bond og Dr. No (1978)
Rolle: Forfatter
James Bond og Operasjon Tordensky (1978)
Rolle: Forfatter
leve og la d (1978)
Rolle: Forfatter
Casino Royale (1983)
Rolle: Forfatter
Leve og la d (1984)
Rolle: Forfatter
Leve og la d (1984)
Rolle: Forfatter
Diamanter varer evig (1984)
Rolle: Forfatter
Mneraketten (1984)
Rolle: Forfatter
Casino Royale (1984)
Rolle: Forfatter
Med hilsen fra Moskva (1984)
Rolle: Forfatter
Goldfinger (1984)
Rolle: Forfatter
My Name is Bond From the fiction of Ian Fleming (2000)
Rolle: Forfatter
Casino Royale (2002)
Rolle: Forfatter
Leve og la d (2002)
Rolle: Forfatter
Live And Let Die (2002)
Rolle: Forfatter
Diamonds Are Forever (2002)
Rolle: Forfatter
Dr. No (2002)
Rolle: Forfatter
From Russia, With Love (2002)
Rolle: Forfatter
Goldfinger (2002)
Rolle: Forfatter
Casino Royale (2002)
Rolle: Forfatter
Diamanter varer evig (2003)
Rolle: Forfatter
Mneraketten (2003)
Rolle: Forfatter
Ian Fleming's James Bond: Annotations and Chronologies for Ian Fleming's Bond Stories (2005)
Rolle: Forfatter
James Bond: The Man And His World. The official companion to Ian Fleming's Creation (2005)
Rolle: Forfatter
Casino Royale (2006)
Rolle: Forfatter

BILDEGALLERI
'My Name's Bond " From the fiction of Ian Fleming bakside
Ian Fleming
The Life of Ian Fleming 2003 pocketutgave
The Life of Ian Fleming amerikansk hardcover, frsteutgave fra november 1966.
Klikk p bildene for forstrre



  Kommentar   Tips en venn   Kontakt oss
     
Nick:
Passord:
Husk meg:   
Glemt passord eller nick?
Ny bruker? Registrer deg her.
Ingen kommentarer!

Søk JAMESBOND.no

  
DAGENS SITAT
"Francisco Scaramanga: You get as much pleasure out of killing as I do, so why don't you admit it? James Bond: I admit killing you would be a pleasure. "
The Man With The Golden Gun (1974)
007 RASKE
Navn: Per Haddal Fdt: 9.1.1952 Stilling: Filmkritiker i Aftenposten (men pensjonert i 2009)
JB Forlag 1999-2019. Gjengivelse av redaksjonelt innhold p nettstedet er ikke tillatt uten forlagets tillatelse. www.jamesbond.no er en frittstende nettside, uten bindinger til rettighetshaverne av filmene eller andre James Bond-produkter. James Bond, Gun Logo & Gun Barrel 1962-2019 Danjaq, LLC og United Artists. Ansvarlig redaktr: John Berge. Journalister: Joakim Rekaa, Lars Johnsrud og Alexander Hagen. Nettansvarlig: Per Mork. Kontakt oss. Om JAMESBOND.no
jamesbond.no lives forever