50 ÅR I 2017: Ernst Stavro Blofeld (Donald Pleasence) og James Bond (Sean Connery) i You Only Live Twice (1967).

De ivrigste blant fansen vil kanskje

You Only Live Twice DVD-omslag.

hevde at det ikke trengs unnskyldninger for et gjensyn med filmene, mens andre kanskje trenger en påminnelse for å børste støv av samlingen.

Uansett feirer vi både 50-, 40-, 30- og 20-årsjubileum for Bond-titler i 2017. Vi vil herved presentere jubilantene.

50 år: You Only Live Twice (1967):

Fra våre filmindekssider: Den kalde krigen blir het når en amerikansk romkapsel med astronauter ombord blir «tatt til fange» av et større rakettskip i verdensrommet utenfor jorden. Amerikanerne beskylder Sovjetunionen for å stå bak, men den britiske etterretningen mener å vite at rakettskipet landet et sted rundt Japan. James Bond blir «drept» og begravet, slik at han uten mistanke fra fiendene kan dra til Japan. Der blir får han opplæring i japanske skikker og kampteknikker og får også en japansk makeover, samt en japansk hustru, som dekkhistorie. Sammen med den japanske etterretningen SIS og dens sjef, Tiger Tanaka, kommer Bond på sporet av en hemmelig romfartsbase i en utdødd vulkan. Der er det SPECTRE-sjef Ernst Stavro Blofeld som holder hus, og som i virkeligheten er betalt av kineserne for å skape storkrig mellom USA og Sovjetunionen.

For øvrig kan det nevnes at dette var Lewis Gilberts første regissørjobb i Bond-serien, og han etablerte en signatur som er ganske gjenkjennelig også i hans øvrige to bidrag, The Spy Who Loved Me (1977) og Moonraker (1979). Det er vel også her Bond tydeligst begynner å eksperimentere med humor, noe som utvilsomt må ha gitt Roger Moore en enklere «inngang» da han noen år senere overtok hovedrollen og tok humoren enda noen skritt videre. Tiden flyr, og i 2007 skrev vi en jubileumsartikkel nettopp til You Only Live Twice. Sjekk lenkesamlingen nederst på siden.

50 år: Casino Royale (1967):

James Bond (David Niven) har pensjonert seg og får besøk av M og representanter fra CIA, KGB og den franske etterretning. De forteller Bond at en felles fiende dreper alle deres agenter. Bond blir kun overtalt til å etterforske saken når M blir drept i et attentat. Bond drar til Castle McTarry i Skottland for å gi Ms tupé til hans enke, Lady Fiona. Bond vet

James Bond (David Niven) og Vesper Lynd (Ursula Andress) i en scene fra Casino Royale (1967).

ikke at fiendeorganisasjonen SMERSH har infiltrert slottet med vakre kvinner, under ledelse av en falsk Fiona, Agent Mimi (Deborah Kerr). Deres plan er å ødelegge Sir James sitt image. Men Mini forelsker seg i Bond og hun røper planen for ham.

Casino Royale er et absurd sammensurium av en film, som bærer preg av at seks regissører har vært involvert uten nevneverdig samarbeid/kontakt. I tillegg var personkjemien mellom enkelte på settet mildt sagt fraværende. Den kan ikke tas for å være annet enn en parodi, men innflytelsen den har hatt på den senere filmserien om Austin Powers er åpenbar. Skuespillergalleriet er også imponerende, da den inneholder storheter som Orson Welles, David Niven, Peter Sellers, Woody Allen og den offisielle Bond-seriens egen Ursula Andress.

40 år: The Spy Who Loved Me (1977):

James Bond (Roger Moore) og den vakre Sovjetiske agenten Anya Amasova (Barbara Bach) slår seg sammen for å etterforske forsvinningen av engelske og russiske atomubåter. De følger et dødlig spor som fører dem til milliardæren Carls Stromberg (Curt Jurgens). Snart er Bond og Anya verdens eneste håp når de oppdager den marerittaktige planen om en verdensundergang

The Spy Who Loved Me – DVD-omslag.

gjennomført med atomvåpen.

Dette er etter undertegnedes mening den beste Roger Moore-filmen. Jada, hele redaksjonen inklusive undertegnede har markert seg som tilhengere av realisme. Derfor er det «opplest og vedtatt» at For Your Eyes Only er bedre. Vel, dette er min guilty pleasure. En fabelaktig tittellåt, en uforglemmelig skurk i Jaws, og en stemning jeg ikke kan unngå å like. At filmen på mange måter er en reprise av ovenfornevnte You Only Live Twice tenker jeg nesten ikke over. En ting vi i JAMESBOND.no imidlertid er enige om, er at det var med The Spy Who Loved Me det endelig «satt» for Roger Moore etter to filmer som etter vårt syn blir litt forglemmelige.

30 år: The Living Daylights (1987):

Agent 004 blir drept under en øvelse på Gibraltar, og en lapp med «Smiert spionem» (russisk: død over spionene) blir funnet på ham. KGB-agenten General Koskov hopper av til Vesten, med fristende informasjon om operasjon Smiert spionem, en plan for å utrydde alle vestlige agenter. En vakker cellist/snikskyter mislykkes i å drepe Koskov under flukten i Bratislava, men vekker Bonds oppmerksomhet, særlig fordi hun skøt med løsammunisjon. Under en debriefing av MI6 blir Koskov tilsynelatende kidnappet tilbake av KGB. I virkeligheten er han klar for sitt dobbelspill med å utrydde sine konkurrenter innen svart våpen-, diamant-, og narkohandel.

Her kunne man skrevet mengder, kunsten blir å begrense seg for å få omtalen til å passe artikkelens stil. Et stikkord er «redaksjonsfavoritt». Både skuespiller og film er blinkskudd. En noe håpløs norsk titteloversettelse dog, for de av oss som er gamle til å huske I skuddlinjen. Ellers er det mye å like: norske a-ha har tittellåten, den kalde krigen står sentralt i handlingen, og herlige Timothy Dalton avløste en overmoden Roger Moore. Undertegnede skrev sin første sak for JAMESBOND.no i form av en hyllest i anledning filmens 20-årsjubileum. Sjekk lenkesamlingen.

20 år:

The Living Daylights filmplakat teaser.

Tomorrow Never Dies (1997):

Elliot Carver (Jonathan Pryce) styrer et medieimperium, Carver Media Group Network, som strekker seg over hele verden, med unntak av det gigantiske kinesiske markedet. Nå trenger han bare en toppstory over dem alle for å virkelig fange dagsordenen, nemlig en konflikt mellom Kina og Storbritannia. Når et britisk krigsskip forsvinner i det sørkinesiske hav, blir James Bond (Pierce Brosnan) satt på saken. Sporene leder ham både til Hamburg og Hong Kong, hvor Bond også treffer på Wai Lin (Michelle Yeoh), en agent for den kinesiske etterretningstjenesten. Sammen oppdager de sakens kjerne og makter både å befri seg fra Carvers fangeskap, og komme ombord på hans stealth-båt.

Pierce Brosnans andre, og etter undertegnedes syn svakeste film. Mon tro om jubileet gir meg god nok grunn til å se den igjen i løpet av året. Ikke for å virke negativ, men dette blir for meg en litt kjedelig nedtur etter at jeg fikk et sårt etterlengtet Bond-comeback i 1995 med GoldenEye. Men for all del, filmen har sine sterkere sider. Teri Hatcher (som for meg var kjent som «dama til Superman») er ikke den verste Bond-piken jeg har sett, og Dr. Kaufmanns monolog er sterk.

Vi i JAMESBOND.no ønsker med dette alle våre lesere et riktig godt nytt år! Vi skal ikke komme med for mange nyttårsfortsetter, men det er ikke tvil om at vi ønsker å fornye oss design- og publiseringmessig, og at dette står på agendaen!

Tomorrow Never Dies Ultimate Edition 2 Disc DVD-Set.

Relaterte saker
30 år siden The Spy Who Loved Me (28.12.2007)
You Only Live Twice fyller 40 år (27.11.2007)
The Living Daylights fyller 20 år (15.11.2007)


Alexander Hagen / 30.12.2016 Sist oppdatert: 01.01.17 kl. 17:49