Nyheter 007shop.no Filmer Video Bøker Musikk Serier Spill jamesbond.no
Sist oppdatert:
13.02.17 kl. 10:44

NYHETSBREV
JB-TV
KOMMENTAR
Verdens beste Bond-film

Alle har vi vr favoritt skuespiller i rollen som agent 007 og vr egen favorittfilm. Min er Timothy Dalton og hans debutfilm, The Living Daylights.
ANNONSER
STTTESPILLERE
Bondfan: Geir Olav Colbjrnsen

Geir Olav Colbjrnsen og mange av hans Bond-minner opp gjennom rene. Foto: Privat. Montasje: Per Mork, JAMESBOND.no


Geir Olav Colbjrnsen (37) fra Indery forteller om hvordan han ble James Bond-fan.

I det gode film- og Bond ret 1977 s jeg dagens lys, nrmere bestemt tre uker fr verdenspremieren p The Spy Who Loved Me (07.07.77). Lite viste jeg den gang i mine frste lever om hvor mye den filmen og alle de andre i den serien skulle f betydning for mitt liv. Og det selv om James Bond streifet innom mitt liv rett som det var, var jeg fortsatt bare en liten gutt,

For navnet James Bond ble jo nevnt av de voksne n og da. Og som guttunge (rundt fire-seks rs alderen vil jeg tro) s fikk jeg en 007 Walther PPK leketyspistol. En pistol jeg for vrig fortsatt har, men som tydeligvis har opplevd litt av hvert for den har noen skader, og skrangler litt. Jeg har ogs funnet Agent 007 James Bond Nr. 5 1982 tegneseriehefte (norsk) som har tilhrt meg og som er i overraskende god stand til ha vrt med meg s lenge. S det finnes sm spor/skatter som tyder p at agent 007 har vrt med meg litt ubevist i store deler av min barndom ogs.

Men det var vel frst i 1984 at det virkelig begynte skje ting som skulle vre med p avgjre hva som skulle bli min store hobby og lidenskap. En lrdagskveld det ret s jeg p et program p NRK som het Lrdagssirkuset. Og programlederen for det programmet var i mine gutteyne ei rar kjerring med navn Rita Vestvik.

Og den spesielle kvelden s dukket det opp tre unge norske menn som kalte seg for a-ha. Og de fremfrte en lt de kalte Take On Me, i et litt spesielt studio hvor det nesten s ut som om de stod p et stillas. Og selv om de fremfrte en av de tre versjonene av sangen som floppet (fr de kom med den versjonen

Geir Olav Colbjrnsen besker Cinema Store i London for frste gang i 2003. Foto: John Berge.
de fikk gjennombruddet med), s hadde alt dette gjort et s stort inntrykk p meg at jeg selv den dag i dag kan se den opptreden for meg ved bare lukke ynene. Og de tre unge mennene hadde ftt seg minst et nytt fan.

Men fra da og frem til nyheten om at a-ha skulle lage tittelmelodien til den kommende James Bond- filmen The Living Daylights, s skjedde det ikke s mye p Bond fronten for min del. For frem til da s var jeg bare en stor fan av a-ha. Men da denne nyheten kom i 1987 om at de hadde laget tittelmelodien til The Living Daylights, ble jeg s nysgjerrig p denne James Bond som jeg hadde hrt en masse om, at dette mtte utforskes nrmere.

Omtrent p samme tid som dette skjedde, var i et bursdagselskap hos en klassekamerat hvor vi fikk se noe s uvanlig som en James Bond film. For det var ganske vanlig p den tiden at vi fikk se en film p VHS i lpet av bursdagsfeiringen. Stort sett brukte vi se en Bud Spencer & Terrence Hill-film med masse tulleslossing. Men denne gangen fikk vi se A View To A Kill en film utenom det vanlige. Og vi var nok kanskje unge nok for etter at vi hadde sett filmen s skulle jo nesten alle vre James Bond. S det ble en del skyting ogs etter at filmen var ferdig! Disse frte til at en nytt Bond fan var fdt.

Rundt 1989/1990 fikk jeg via et svensk postordrefirma (og med god hjelp av min mor) tak i min frste Bond film p VHS. Og jeg husker det var stort da Octopussy med kult svensk gun barrel inspirert cover kom i posten.

Tidlig p 1990-tallet s sendte ogs TV3 alle Bond filmene i tur og orden

Geir Olav Colbjrnsen foran den bermte 007 Stage hsten 2008. Foto: John Berge.
p TV. S jeg passet p f tatt de opp. Men p samme tid s sparte jeg ogs opp lommepenger. Da jeg var med en av mine foreldre til Steinkjer, var det nesten obligatorisk at jeg mtte innom Steinkjer Bokhandel. De hadde alle, eller i hvertfall nesten alle, Bond-filmene p VHS. Da var det bort til hyllen med filmene og velge seg ut en ny film stort sett hver gang. For jeg hadde som regel ikke rd til mer enn en av gangen. De kostet den gang som regel 198,- kr. som var mye penger for en tenring.

I 1992 ble jeg konfirmert. Da hadde jeg de seks frste offisielle filmene p opptaks VHS (opptak fra TV3), Octopussy fra Sverige, mens resten var norske original filmer. Etter konfirmasjonen s brukte jeg noe av pengene til f tak i de jeg kun hadde som opptak og Octopussy. Og det ble anskaffet via et postordre firma fra Haugesund. S endelig etter tre-fire r med samling s hadde jeg alle de offisielle i en komplett samling.

Hsten 1995 nrmet det seg den nye Bond filmen GoldenEye. Fr den skulle ha premiere s skulle det vre en Bond Galla i Oslo. Og i den forbindelse s hadde P4 en konkurranse der du blant annet kunne vinne en billett til denne gallaen. Men dessverre s gikk den konkurranse p et tidspunkt som gjorde at jeg ikke hadde mulighet til vre med p den i hp om vinne premien. S jeg mtte ta til takke med engasjere min mor til ta opp programmet/programmene slik at jeg kunne hre p det senere p kvelden. Og jeg husker jeg lyttet spent til sprsmlene og da spesielt til finalen hvor det var to stykker som skulle kjempe mot hverandre. Og jeg husker jeg ble imponert over hvor rask, og mye denne Lars som var med, viste. Og husker jeg tenkte noe snt som at han kunne mye mer enn meg, og jeg lurte jo p hvordan han kunne vite s mye om James Bond. Jeg ble med andre ord imponert.

S endelig kom dagen (26. desember 1995) hvor jeg skulle p kinoen p Steinkjer for f se min frste Bond-film p det store lerret. Jeg husker det hadde sndd mye den julen, s det var sporete og vanskelige kjreforhold. Jeg fikk lne en av mine foreldres biler, og jeg beregnet god tid til kjre til kinoen. Jeg ville ikke ta noen sjanser og bare kose meg med soundtracket fra GoldenEye (som var kopiert fra CD til kassett slik at jeg kunne spille det av i bilen). Og p vei til kinoen s var det en som hadde kjrt ut av veien. S som min plikt det var s mtte jeg jo stoppe og se om alt stod bra til, og det gjorde det heldigvis. Jeg kunne bare fortsette min ferd mot kinoen.

Da jeg endelig kom frem mtte jeg en kino som var pyntet for jul, fest og selvflgelig for Bond med blant annet rd lper. Folk gikk rundt i dress, kjole eller annet pent ty. S det var en fin og hytidelig stemning i foajen. Og mens jeg gikk rundt der s minnes jeg at jeg var spent p hvordan det ville bli f oppleve se en Bondfilm p kino. Jeg var ogs veldig redd for at jeg forventet alt for mye og at jeg kunne komme ut fra kinoen veldig skuffet. Fordi billetten var kjpt p forhnd s kunne jeg bare g rundt nyte hvert sekund fr salen ble pent og vi kunne g inn finne vre seter. Jeg hadde ftt tak i et av de setene som ble regnet som blant

Geir Olav Colbjrnsen (t.v.) sammen med Bond-fans Lars Johnsrud (i midten) og Stle Redalen (t.h.) under Casino Royale-premieren i 2006. Foto: John Berge, JAMESBOND.no
de beste i salen, for det var midt p rad 8 i sal 1 (premiere salen). Jeg var kun en to-tre plasser unna midten av den rekka (som var det ultimate setet).

Endelig var kveldens hydepunkt kommet hvor filmen begynte med logo og Gun Barrel. Men kinomaskinisten var litt uheldig slik at deler av gun barrel sekvensen ble i taket! Noen i salen begynte rope vi vil ha igjen pengene. Men da flyet kom i slutten av gun barrel s var alt p plass, men med litt for hy lyd. Men uansett det ble en kjempeopplevelse! Da det hele var over s kom jeg ut fra kinoen med et stort smil for jeg var meget glad og fornyd. Og det endte med at jeg s den en to-tre ganger til p kino etter dette.

Sommeren ret etter fikk jeg kjpt GoldenEye p VHS. Senere det ret s kan jeg vel si at jeg virkelig begynte samle p Bond. Via et svensk postordre firma fra Gteborg med navn Melody Line (senere Movieline) s fikk jeg frst tak i alle de offisielle Bond filmene fra England i 4:3 formatet. Og litt senere kom de i Widescreen formatet som jeg da ogs investerte i. I tillegg kom de med en Limited Edition samleboks for GoldenEye. S da ble virkelig Bond samleren i meg fdt.

Og etter det s har det blitt mange komplette samlinger p bde norsk VHS, engelsk VHS, DVD Sone 1, DVD Sone 2 fra England, DVD Sone 2 fra Norge, Blu-ray fra Norge og Blu-ray fra England.

Hsten 1997 skulle det igjen skje noe som skulle f stor betydning for hobbyen min. I forkant av at Tomorrow Never Dies skulle ha premiere, hadde God Kveld Norge! med Hedda Kise og yvind Mund som programledere, et innslag.

Geir Olav Colbjrnsen og Martin Grace. Foto: Arne Jrgen Vangli. JAMESBOND.no.
De kunne nemlig fortelle om en mann som hadde startet The Norwegian James Bond Fan Club. En klubb for oss norske fans. Etter en liten tenkepause p noen f dager, s tok jeg kontakt med klubbens president/driver nemlig Lars Johnsrud, og jeg meldte meg inn.

Det var en spennende tid, og info materiellet vi fikk fra Lars var av hy kvalitet og meget informativt. S jeg nt hvert medlemsblad med stor glede. Og jeg leste ALT!

Mens jeg tjenestegjorde i militret (hsten 1998 til hsten 1999), og var rekrutt p Helgelandsmoen (sr for Hnefoss) s kom en av Lars sine nyhetsbrev dit takket vre at min mor hadde videresendt det slik at jeg skulle ha noe lese p. Og all post ble mottatt og sortert av vrt befal. Da troppssjefen leverte ut posten vr en dag hvor vi alle var samlet i en liten sal, og hvor da det nevnte nyhetsbrevet kom, fikk jeg dermed kodenavn 007. Og slik ble det resten av min tid p rekruttskolen.

Etter at jeg var ferdig i militret hsten 1999, s kom nyheten om at The Norwegian James Bond Fan Club skulle ha sitt frste (og dessverre eneste) klubb treff p Lambertseter Grd.

Som den ihuga fan jeg n virkelig hadde blitt s meldte jeg meg p og dro dit. Og jeg husker jeg gledet meg veldig til endelig f treffe klubbens leder, Lars. Men ogs andre Bondfans.

Og du kan tro jeg syntes det var stort bli tatt i mot av selveste Lars Johnsrud, og f prate med han og andre likesinnede. Litt senere s traff jeg ogs p en annen meget engasjert ung mann som var der i anledning at han nsket promotere sitt kommende James Bond-magasin. S han hpet jo at vi som var store Bond fans skulle bli abonnenter av det. Og etter ha pratet en del med denne engasjerte unge mannen med navn John Berge, s ble jeg blant hans frste abonnenter. Jeg ble ogs enig med han i prve promotere det litt her i mine hjemtrakter rundt premieren av The World Is Not Enough.

S etter denne kvelden dro jeg hjem meget glad, fornyd og med masse nye impulser, et vennskap som hadde blitt enda bedre og et nytt vennskap.

I forbindelse med en av kveldene hvor jeg sto p kinoen p Steinkjer for promotere James Bond-magasinet til John Berge og The Norwegian James Bond Fan Club, s mtte jeg en hyggelig mann som skulle inn p kinoen sammen med sin snn for se The World Is Not Enough igjen! Han hadde allerede sett den en gang eller to. Vi ble stende

Geir Olav Colbjrnsen hilser p Jeroen Krabb. Foto: JAMESBOND.no
og prate litt sammen, og den praten skulle vise seg bli starten p enda et flott vennskap. S n hadde jeg endelig ftt en venn som bodde i nrheten og som var like glad i Bond, og film som meg. Og han samlet i tillegg ogs litt p Bond. Takket vre Lars sitt Bond treff, s fikk jeg bli bedre kjent med Lars, John og da min nye venn Arne Jrgen Vangli.

I lpet av 2000 kom nyheten om at Lars la ned fan klubben. Det var naturligvis en trist avgjrelse, men Lars hadde sine gode grunner for det. S han hadde min fulle forstelse og sttte for den avgjrelsen. Etter det hadde jeg ikke s mye kontakt med ham fr i forbindelse med pressevisningen av Die Another Day p Colosseum kino i Oslo i desember 2002. S jeg var en tid litt redd at vi skulle miste kontakten. For jeg hadde jo blitt kjent med han via fan klubben hans. Og i og med at han la ned den og at jeg viste hvorfor s ville jeg ikke mase eller vre til bryderi heller. S jeg slo meg til ro med at det hadde vrt hyggelig s lenge det varte.

S da Lars kom bort til meg fr vi skulle se filmen s ble jeg utrolig overrasket og glad, og da bestemte jeg meg for at n ville jeg fortsette holde kontakten (forhpentligvis livet ut) fordi det var et vennskap jeg satte enormt stor pris p. Og i tillegg til vennskapet s har ogs Lars gitt meg mange uforglemmelige minner, og hjulpet meg med f tak i en masse samleobjekt gjennom tiden.

Men tilbake til perioden da Lars la ned fanklubben og tiden etter det. For da klamret jeg meg fast til det nye flotte James Bond- tegneseriealbumet som John Berge ga ut, og JB Club ogs drevet av John Berge, og som jeg naturligvis var medlem av. Og jeg gikk ogs lenge vurderte frem og tilbake p om jeg skulle ta skrittet og melde meg inn i The International James Bond Fan Club (den gang drevet av Graham Rye). Og tilslutt s meldte jeg meg inn der ogs. Og jeg er medlem der den dag i dag.

En lrdag p hsten 2000 s hrte jeg tilfeldigvis p Stormagasinet p P4 med Leif Erik Forberg som programleder. Og akkurat den lrdagen s hadde de en konkurranse med Bond-sprsml som man kunne svare p ved sende inn riktig svar p et postkort. S skulle de trekke ut to stykker som skulle duellere mot hverandre helgen etter. Og jeg svarte naturlig nok p det men regnet med at med min flaks s ville det bli med det. Men mot slutten av uka etter s ringte det en hyggelig mann fra

Tre gode Bond-venner: Geir Olav Colbjrnsen, Pl Nylend og Espen Nylend (far og snn.)
P4 som fortalte at jeg hadde svart riktig, og at jeg var trukket ut som en av de to duellantene. Jeg kunne nesten ikke tro at det var sant, men det var det. Jeg fikk beskjed om at det skulle tas opp fredags morgen (dagen fr det ble sendt). Da fredags morgen kom og det var tid for at de skulle ringe meg, s satt jeg klar, og var en blanding av veldig spent og nervs. For jeg lurte jo p hvilke sprsml ville jeg f, ville det vre veldig vanskelig og hvor flink ville min konkurrent vre.

Mobilen ringte, jeg tok den og der var Leif Erik Forberg. Og da jeg begynte snakke med han og ble forklart at vi skulle duellere med samme prinsipp som i straffesparkkonkurranse, s skjedde det noe. For jeg sluttet vre s anspent og nervs, men ble i stedet veldig skjerpet. Noe jeg i ettertid er veldig glad for, for da unngikk jeg i hvertfall jernteppe.

Konkurransen ble meget jevn. For etter de fem frste sprsmlene s var det uavgjort (5-5). S jeg mener huske at de mtte stille oss fire sprsml til fr de kunne kre enn vinner. Og jeg ble den heldige (hurra!). Og i premie fikk jeg hele filmserien p VHS og TWINE sokker og slips. Og fordi jeg mtte vente en god stund fr jeg fikk premien, s sendte distributren med The Spy Who Loved Me og Kanonene p Navarone p DVD fordi de viste jeg hadde DVD-spiller etter at jeg hadde vrt i samtale med de angende at det tok s lang tid fr premien kom.

Vren 2003 fikk jeg endelig oppfylt en av mine drmmer, nemlig det f reist til James Bonds hjemby, nemlig London. Og jeg dro dit og var der sammen med John Berge. Det vil si han kom dagen etter. S den frste dagen var jeg vanlig turist som da skulle rundt se det vanlige. Men s etter en natt hvor jeg nesten ikke sov et sekund (!) p grunn av et ekstremt hyt adrenalin og spenningsniv i kroppen (kan ikke huske ha opplevd maken), s kom John til hotellet, og vi dro etterhvert til det som var turens hovedml nemlig en James Bond 40-rs utstilling p Sicence Museum i London. Det var en artig og interessant opplevelse. Men for min del s ble det egentlig bare en del av en kjemp opplevelse. For det f vre i London, vre der sammen med John, g p denne utstillingen og f innom film og platebutikker jeg aldri hadde sett maken til, det var stort.

Etter dette s var vi jo inne i en litt roligere Bond-periode hvor tiden ble brukt til pleie vennskap og nyte gode minner sammen. Men s i forbindelse med Casino Royale s klarte John fikse det slik at jeg og noen andre Bondfans fikk vre med p frpremieren/gallaen som var i forkant av filmen. Det var utrolig artig f vre med p. Og John fikset det samme da Quantum Of Solace skulle ha galla/frpremiere. Og distributren hadde klart f regissr Marc Forster, produsent Barbara Broccoli og Bond piken Olga Kurylenko til komme presentere filmen. Men for utenforstende s er vel den gallaen best husket for stuntet til TV2 og Truls Svendsen. Det var jo utrolig gy. Men festen etter kunne vrt bedre. For den ble veldig begrenset for oss som var Bond fans. S det var litt nedtur, men det var jo ikke Johns feil.

Kan med det samme ogs for ordensskyld nevne at det var takket vre John at jeg, Arne Jrgen og noen andre Bond fans fikk sett Die Another Day p pressevisningen i desember 2002. Og at vi etter pressevisningen den gangen gikk p en restaurant hvor vi og dobbeltvinner av sprrekonkurransen Kvitt eller dobbelt (vist p NRK) Bernt Ringvold var med. Det var utrolig artig f mte ham ogs, og dele opplevelsene og tankene rundt filmen vi nettopp hadde sett.

Men det var frst sommeren 2007 at jeg skulle f oppleve noe jeg virkelig hadde drmt om siden starten av min karriere som Bond fan, nemlig det f komme til Pinewood Studios og f se hvor filmene hadde blitt spilt inn. I forbindelse med et av Bondstars.com sine arrangementer s fikk jeg og min gode venn Arne Jrgen muligheten til bli med. Og det f komme inn i Pinewood Studios hvor ikke bare Bond-filmene er spilt inn, men en masse andre store filmer og TV-serier er spilt inn det var magisk og nesten som vre i himmelen. Men ikke nok med det, vi fikk jo ogs mte noen James Bond-stuntmenn, regissr John Glen og bak kamera-folk. Temaet p dette arrangementet var Behind the Scenes. Mens vi var p dette arrangementet s fikk vi en guidet tur rundt i Pinewood hvor vi blant annet fikk g rundt i kulissene til filmen The Bank Job med Jason Statham i hovedrollen. Du kan tro det var artig se den filmen da den ble utgitt p DVD/Blu-ray og kjenne igjen kulissene. Ellers s fikk vi se steder som er brukt i Bond filmene, og vi fikk gtt en runde rundt alle Bondfans mekka nemlig den legendariske 007 Stage. Det ble en kjempe dag jeg vil minnes resten av mitt liv.

Det jeg da ikke viste i 2007, var at hsten i 2008 skulle jeg, min gode venn Arne Jrgen, John og noen til f oppleve nesten det samme. Men denne gangen var temaet The Spy Who Loved Me Reunion. S n var det cast og crew fra den filmen som var der. S da fikk vi blant annet mre Richard Jaws Kiel. Senere p ettermiddagen/kvelden s fikk vi endelig mte selveste Sir Roger Moore. Det var naturlig nok utrolig stort for en Bond-fan. S det ble jo ogs et nytt stort minne for livet. Men det ble p en litt annen mte en frste gang, for n hadde litt av den spenningen ved det vre i Pinewood Studios gtt over. Men du verden det var jo fortsatt som en drm som man bare hpte man ikke vill vkne fra.

S skulle det ikke skje s mye p Bond fronten fr det skulle vre Royal World Premiere for Skyfall i Royal Albert Hall i London.

Og jeg hadde satt av tid til ferie akkurat da, s dro jeg p ferietur til London sammen med min lillebror, som dessverre ikke kunne vre der mer enn en langweekend. S han dro hjem et par dager fr Royal World Premiere for Skyfall. Men i og med at jeg kunne, s benyttet jeg anledningen til vre der og f oppleve stemningen jeg fr bare hadde ftt se p TV. Og det skulle bli to utrolig magiske timer med kjente folk som kom p lpende bnd, musikk og intervjuer. Det var utrolig spennende og gy f oppleve. Og ekstra spesielt i og med at det var 50-rs feiring slik at de hadde ftt med noen Bond veteraner. Eetter noe slikt s var det artig komme hjem og fortelle andre om hvordan det var, og om noen av de jeg hadde sett og det jeg fikk oppleve.

Neste store hydepunkt etter noe slikt skulle da ikke komme fr sommeren 2014. Og da var det nytt arrangement i Pinewood Studios i regi av Bondstars.com. Og denne gang var temaet The Living Daylights Reunion. Takket vre min gode venn John s fikk jeg blitt med p det ogs, og f oppleve mte blant annet Jeroen Krabb og Maryam dAbo. Det var jo utrolig artig f feire filmen det hele begynte med for min del. Og man fikk med det samme ogs en pminnelse om at det begynte bli noen r siden filmen ble laget. Etter at arrangementet i Pinewood Studios var over s dro jeg p en David Arnold-konsert sammen med Lars, John, Joakim og noen andre Bond-venner som satt rundt om i salen. Det ble en kjempe flott og nesten litt magisk dag for en Bond-fan.

Dagen etter dro jeg p en utstilling kalt Bond in Motion hvor de hadde samlet en masse kjrety fra Bond filmene. Og jeg gikk rundt som en guttunge, og tok bilder i st og vest for dette ville jeg forevige. S takket vre alt dette og den lille tiden jeg fikk tilbrakt sammen med Lars, John, Joakim, Pl og Espen. S ble det en veldig artig, fin og minnerik langweekend i London som dessverre s alt for brtt tok slutt.

Men forhpentligvis s vil det snart dukke opp nye muligheter som vil gi meg nye gode minner. Med dette s kan jeg vel avslutte i beste Bondstil med si flgende, nemlig

Geir Olav will return!

Skrevet av Geir Olav Colbjrnsen.

Er du en James Bond-fan utenom det vanlige? Da vil vi gjerne hre din historie og presentere den her p hele Norges JAMESBOND.no. I 2015 feirer vi 15 r p nettet. Vi er landest lengstlevende og strste side om agent 007.

Relaterte saker
Storslagent Bond-arrangement p Pinewood (25.04.2016)
Bondfan: Eirik Engelien (15.10.2015)
Bondfan: Even Hagesveen (02.08.2015)
rets Bond-event tar for seg FYEO (15.05.2015)


JB / 02.03.2015


Del p Facebook:


  Kommentar   Tips en venn   Kontakt oss
     
Nick:
Passord:
Husk meg:   
Glemt passord eller nick?
Ny bruker? Registrer deg her.
Ingen kommentarer!

Søk JAMESBOND.no

  
DAGENS SITAT
"James Bond: [i det barndomshjemmet hans brenner og er i ferd med eksplodere]I always hated this place. "
Skyfall (2012)
007 RASKE
Navn: Lars Johnsrud Fdt: 11.07.1972 Stilling: Pedagogisk leder, Rnningjordet barnehage
JB Forlag 1999-2017. Gjengivelse av redaksjonelt innhold p nettstedet er ikke tillatt uten forlagets tillatelse. www.jamesbond.no er en frittstende nettside, uten bindinger til rettighetshaverne av filmene eller andre James Bond-produkter. James Bond, Gun Logo & Gun Barrel 1962-2017 Danjaq, LLC og United Artists. Ansvarlig redaktr: John Berge. Journalister: Joakim Rekaa, Lars Johnsrud og Alexander Hagen. Nettansvarlig: Per Mork. Kontakt oss. Om JAMESBOND.no
jamesbond.no lives forever