Moonraker fyller 35 år i 2014.

Corinne Clery i rollen som Corrine Dufour, Drax’ personlige assistent og pilot i Moonraker (1979).

Moonraker – den ellevte filmen i EONs serie – ble laget som en direkte konsekvens av Star Wars-effekten. George Lucas banebrytende romfartsopera, førte til en flom av sci-fi-filmer, og med Moonraker hadde Bond-produsent Albert R. Broccoli i alle fall en original Fleming-tittel. Selv om de på slutten av The Spy Who Loved Me lovte at agent 007 ville returnere i For Your Eyes Only, valgte de å ta Moonraker først.

Og selve grunnelementene i Flemings roman ble da også brukt i filmen, selv om det kan være vanskelig å få øye på de. I bunn er filmen egentlig en rimelig god thriller og med «flemingske» elementer, med en rekke gode scener, men man skal sette godviljen til for å virkelig kunne verdsette denne som annet enn enn en «guilty pleasure».

Moonraker britisk Quad-poster

Til det er de humoristiske, kitchy elementene for store.

Bond blir i sedvanlig stil invitert inn i Hugo Drax' verden i romanen, og samme grep benyttes også til en viss grad i filmen, men her er Drax umiddelbart klar over hvem Bond er. Gala Brand, Draxs nærmeste medarbeider, er blitt til Holly Goodhead, og bare her er det jo lett å trekke på smilebåndet. En viktig scene fra boken som også

Hugo Drax (spilt av Michael Lonsdale).

er i filmen, er når Bond og Brand/Goodhead etterlates for å dø i kammeret under rakettoppskytingsrampen.

Verdt å merke seg er at også romanen fra 1954 faktisk i sin tid var basert på en filmidé som Fleming hadde i årevis.

Christopher Wood fikk igjen muligheten til å skrive filmmanuset, som med forgjengeren The Spy Who Loved Me. Der fikk Wood kun benytte tittelen, da Fleming forbydde bruk av romanens elementer. Dermed var det gitt ham en større frihet med Moonraker. Men mens romanens Drax var en eks-nazist som ville bombe London med sine «måneraketter», vil filmens Drax altså utslette hele planeten og skape en superrase i verdensrommet. Tom Mankiewicz var også ukreditert involvert på manussiden.

Roger Moore var vel etablert og komfortabel i rollen som agent 007, med lett humor,

Holly Goodhead (Lois Chiles) og James Bond (Roger Moore) i Moonraker.

hevede øyebryn og ikke så mye reell fare å snakke om. Men det er faktisk øyeblikk i filmen hvor vi tror på ham som Bond – et menneske av kjøtt og blod. Ikke minst når han utsettes for fare i Drax' testsentrifuge.

Filmen endte opp med å koste 34 millioner dollar, som var ny rekord på den tiden for en Bond-film, og dobbelt så mye som filmen som kostnadene for The Spy Who Loved Me. Og kinoomsetningen på 210 millioner dollar satte også en ny rekord i sin tid, og ble ikke slått før GoldenEye (1995) kom på kinomarkedet.

Derek Meddings hadde ansvaret for spesialeffektene i verdensrommet, som han belønnet med en Academy Award-nominasjon for beste effekter for. (Alien vant.)

Moonraker ble spilt inn i Frankrike av skattemessige årsaker og kun Meddings og hans team jobbet på Pinewood Studios.

Ellers utmerker Moonraker seg med at det var tredje og siste gang Shirley Bassey sang tittelmelodien, igjen skrevet av John Barry, og produksjonsdesigner Ken Adam sørget for at det hele så lekkert ut.

Og så bør vi selvsagt ikke glemme manges favoritt, Jaws! I seg selv en åpenbar «tyv» navnemessig – fra Steven Spielbergs film fra 1975. Spilt av Richard Kiel, fikk Jaws muligheten til å leke med Bond i to filmer på rad.

Lær mer om Moonraker i vår grundige indeksoppføring her.

Relaterte saker
25-årsjubileum for Licence To Kill (01.07.2014)
«Veldig takknemlig for Bond-årene» (19.06.2014)


JB / 07.06.2014 Sist oppdatert: 08.06.14 kl. 21:18