Marc Forster under arbeidet med filmen. Foto: Sony/MGM

OBS: Dette er den fullstendige utgaven av intervjuet, med alle spørsmål og svar inkludert!

– Etter å ha sett filmen to ganger så forstår jeg fortsatt helt ikke hva Quantum er for noe og hva de vil oppnå. Mangler det noen scener?

– Nei. Jeg synes det er ganske klart. Quantum er en verdensomspennende organisasjon som har investeringsinteresser i naturressurser, men sannsynligvis også innen andre felt. Deres mål i Bolivia er å kontrollere vannforsyningene. Ser du bak mange av verdens store organisasjoner og selskap, så forsøker de å kontrollere nettopp dette. Dette blir et stort problem fremover. Verden trenger alternative energiressurser til oljen. Jeg tror Quantum er en organisasjon som har likheter med det gamle SPECTRE i Bond-filmene.

– Var namet på Quantum klart før tittelen ble valgt?

– En dag kom jeg inn på kontoret til Barbara Broccoli og Michael G. Wilson, og der sto det Quantum of Solace på en plakat. Og jeg sa: «Hva er det der?» Jeg visste at det var en novelletittel fra Ian Fleming, fordi jeg hadde fått en liste med ubrukte titler. Og jeg tenkte: «Interessant. Men jeg vet ikke om den vil virke. Så jeg sa, la meg tenke på det.» Så forsøkte jeg å inkorporere det i manuset, og jeg følte at ja, på slutten, så får Bond sin «quantum of solace»

Marc Forster i Oslo i fjor høst. Foto: Vebjørn Storeide, JAMESBOND.no

(«En anelse trøst.» Red. anm.) Jeg synes også den doble betydningen av at Quantum er organisasjonen er interessant. Tydeligvis føles filmen som en del to av en trilogi. Jeg synes det er hva man bør gjøre, men det er ikke opp til meg. Likevel er det det beste å gjøre å lage en trilogi ut av dem.

– Jeg er enig. Vi trenger flere svar!

– Ja. Den viktigste delen i denne historien er om den emosjonelle reisen til Bond og ikke Quantum. De er et slags subplot. Jeg mener at i neste film så bør Quantum være hovedhistorien.

– Du har sagt du hadde dårlig tid til å redigere filmen. Er det mange scener som ikke ble med?

– Bare én scene. Det er en scene hvor den berømte replikken er med: «Bond, James Bond.» Men den ble ikke fjernet på grunn av det. Det skjedde fordi scenen ikke virket som den skulle, og dessverre ble setningen alle elsker heller ikke med i filmen.

– Hvorfor er «gun barrel»-sekvensen på slutten av filmen?

– Den virket ikke emosjonelt for meg å ha den i begynnelsen. Filmen er også en direkte fortsettelse av Casino Royale, som en oppfølger. Derfor fungerte det ikke for meg å ha «gun barrel»-seksvensen på begynnelsen. Ved å ha den på slutten gir det deg en «tone» til å få lyst til å se neste film.

– Det var altså ingen deler av manus som skulle vise Quantums hovedkvarter eller noe slikt?

– Nei. Jeg ville også holde Quantum mer vagt i bakgrunnen. Vi har fortsatt ikke funnet ut hva organisasjonen er og hva de gjør. Jeg tror det er mange interessante ting her. I de gamle filmene var det veldig klart: skurkene som «bad guys» og Bond var «the good guy». Jeg tror nå er Bond mer av en antihelt. Daniel spiller rollen mer likt slikt Ian Fleming skrev rollen. Men jeg tror de kriminelle organisasjonene i filmene nå er mer overlappende.

– Du har regissørt andre type filmer før, mens dette er din første actionfilm. Hvordan var det?

– Det var definitivt annerledes. I begynnelsen tenkte jeg at det ville bli en stor utfordring, men jeg innså at jeg må tilnærme meg denne filmen slik jeg gjør alle andre filmer. Til sjuende og sist dreier det seg om karakterene. Dette er mer en karakterdrevet actionfilm enn en plotdrevet actionfilm. Det handler alt om å få en connection med Bond. Så jeg tilnærmet meg prosjektet mer som en independent-film enn en stor kommersiell franchise.

– Hva var det enkleste – og vanskeligste – under innspillingen?

– Alt på en storbudsjettfilm er vanskelig. Vi filmer over hele verden, i seks ulike land, med ulike innspillingssteder. Og du sjonglerer på en måte mellom alle disse stedene, og det var veldig, veldig vanskelig. Jeg ville filme ekte steder: som Panama, Chile, Mexico, Italia, Østerrrike og England. Koordinasjonen er vanskelig. Du må forberede ting i landet før du kommer dit. For meg handler det om detaljer. Vil jeg ha blomster på bordet eller ikke? Hva som skal inn i filmrammen.

– Laget du storyboards?

– Nei, jeg gjør vanligvis ikke det. Men jeg lager små oversikter sammen med min filmfotograf, og jeg lager litt storyboards på actionsekvensene.

– Du brakte ditt eget team av filmskapere, slik at flere av Bond-veteranene ikke fikk jobb denne gang. Du ville ikke ha Peter Lamont?

– Nei. Jeg tror jeg sa at hvis jeg skulle lage denne Bond-filmen, måtte jeg bringe min egen visjon. Hvis ikke ville jeg ikke vært interessert.

– Du har sagt du først ikke ville regissere filmen. I etterkant, viste noen av dine reservasjoner seg å være korrekte?

– På en måte var dette er mirakel. Det var mye mer minus for meg med å lage denne filmen enn positive effekter. Det eneste positive ville vært at hvis filmen gjør det bra, og det blir en internasjonal suksess, da vil det påvirke resten av min filmkarriere. Jeg kan kanskje lage andre store Hollywood blockbusters. Men det er ikke nødvendigvis mitt mål.

– Dette er den dyreste Bond-filmen. Hvilken scene kostet mest?

– Jeg vet ikke, fordi jeg har ikke noe med budsjettet å gjøre. Jeg vet bare når jeg får beskjed om å skjære ned på ting. Du forsøker hele tiden å finne et kompromiss.

– Det er en del rask klipping i en del av scenene. Kanskje litt for rask?

– Jeg så alltid for meg at det var en slags kule. Filmen holder deg på setekanten helt til slutten. Jeg så filmen som et «rush». Jeg likte Casino Royale veldig godt, men en del i midten – slikt som pokerspillet – var litt saktegående. Jeg ville gjøre noe motsatt av det.

– Myten om Broccoli-familien er at de vanligvis hyrer regissører som er lette å kontrollere. De fikk ikke den muligheten med deg?

– Nei. I begynnelsen forsto jeg ikke hvorfor de ønsket meg på grunn av filmene jeg har laget før og nettopp den myten er, som du nevnte. De sa til meg at de tok en risiko med Daniel Craig i forrige film som lønte seg. Han viste overfor dem at han laget den mest suksessrike Bond-film noensinne. Nå sa de at de ville ta en sjanse med hensyn til regissøren. De sa at de vile jeg skulle skape min visjon av Bond. Jeg sa at hvis de virkelig vil jobbe med meg så vil jeg ta med meg mine folk. Jeg trenger frihet til å skape den visjonen jeg mener er best for filmen.

– Du ble altså gitt frie tøyler?

– Ja, mesteparten av tiden. Jeg diskuterte mye med dem, men det var en veldig god kreativ erfaring.

– Hvorfor valgte du Olga Kurylenko som Camille?

– Jeg så på hundrevis av jenter, og til slutt satt jeg igjen med fem. Jeg tok dem inn på audition med Daniel Craig, og jeg så på hvem som hadde best kjemi med ham og så best ut sammen med ham, og hvilken av dem som ville virke mest sannferdig i rollen. Og det var henne.

– Hvilken scene var testscenen?

– Den i grotten.

– Hvilken Bond-film er din favoritt?

– Det er et par av dem, men jeg tror On Her Majesty’s Secret Service er min favoritt. Etter den liker jeg From Russia with Love, Goldfinger og Dr. No, men jeg tror Peter Hunts film er best. Åpningssekvensen, hvordan alt er klippet, rent artistisk er det virkelig bra.

– Du har hatt lite tid til familie og venner det siste året. Hvordan har de reagert på Bond-oppdraget?

– De vil at jeg skal være lykkelig og trives i jobben. Så de er veldig glade på vegne med meg.

– Hvordan var det å jobbe med Daniel Craig?

– Fantastisk. Han er skuespiller som liker å samarbeide. Han var faktisk den som gjorde at jeg bestemte meg for å lage filmen. Han inspirerte meg. Han er en ekte skuespiller. Vi kommer begge fra independent-filmmiljøet. Han oppfører seg ikke som en filmstjerne. Det handler om å jobben.

– Hvordan er det filmstjerner oppfører seg da?

– Det er enkelte som er veldig fraværende. De har gjort kanskje en film for mye. Jeg tror at hvis du alltid lever i annen slags virkelighet, blir det slik.

– Bond røyker ikke i denne filmen?

– Det stemmer. Barbara Broccoli og Michael G. Wilson sa det var to ting Bond ikke gjør. Han dreper ikke uskyldige, og han røyker ikke. Personlig er jeg også imot det.

– Jeg likte The Kite Runner veldig godt. Den var fantastisk.

– Takk så mye, fint du likte den. Jeg føler nemlig at du ikke liker Quantum så godt.

– Vel, for å være ærlig føler jeg det er for få «Bond-elementer» i den. Det er min reservasjon. Jeg savner dem. Jeg sier ikke at vi må ha Q og Moneypenny tilbake, men ...

– Jeg må si – jeg elsker Q og Moneypenny. Men de var ikke i Casino Royale, så det ville vært rart å ta dem med i denne filmen. Men det er to karakterer jeg liker. Hadde jeg laget Casino Royale ville jeg ha inkludert dem. Spesielt Moneypenny, fordi hun er kul. Også Q.

– Bond er annerledes enn tegneserieheltene. Blir det for mye gadgets ligner det for mye på Batman. Bond er i en annen realistisk situasjon nå.

– Du vil ikke lage flere Bond-filmer. Hvor går serien videre, og hvilke regissører bør de prate med?

– Jeg vet ikke. Men jeg tror det er mye potensial nå hvis de skaffer en bra manusforfatter. De kan lage noe fabelaktig nå. Det bør være en trilogi, men de kan også starte på nytt. Gjør de det riktig, kan de ta med noen av de gamle elementene igjen og gjøre dem sterkere. Det kan bli en fantastisk film.

– Vil James Bond bruke gadgets igjen?

– Jeg tror verden nå er slik at vi alle har så mange duppeditter. Vi forsøkte å legge alle hjelpemidlene hans i én denne gangen, i telefonen hans. Jeg føler at det ville vært kult å ha med gadgets igjen, men da må de være veldig spesielle og «Bond»-pregede. Og de må ikke ha paralleller til Batman eller Iron Man eller noen av tegneseriefigurene.

Relaterte saker
Quantum of Solace: Definitive Edition (09.05.2010)
QoS nr. to på norgestoppen (23.07.2009)
Bondpike-intervjuet: Olga Kurylenko (25.05.2009)
Forster føler presset (13.10.2008)
Forster, Kurylenko og Broccoli til Oslo (19.09.2008)


JB / 31.03.2009