Nyheter 007shop.no Filmer Video Bøker Musikk Serier Spill jamesbond.no
Sist oppdatert:
26.09.17 kl. 16:33

NYHETSBREV
JB-TV
KOMMENTAR
Verdens beste Bond-film

Alle har vi vr favoritt skuespiller i rollen som agent 007 og vr egen favorittfilm. Min er Timothy Dalton og hans debutfilm, The Living Daylights.
ANNONSER
STTTESPILLERE
The Living Daylights fyller 20 r

James Bond (Timothy Dalton) i et sjeldent PR-bilde. Han skler for rollen med appelsinjuice!


Sommeren for tyve r siden hadde The Living Daylights premiere. Vi retter her skelyset p denne fabelaktige Bond-filmen, som er en klar favoritt hos alle i JAMESBOND.no-redaksjonen.

I 1987 var det premiere p en ny Bond-film p kino, The Living Daylights. Det var en spesiell Bond-premiere p mange vis. For ikke bare filmen var ny. Gode gamle Roger Moore var n ute av Bond-eventyret, og turen var kommet til Timothy Dalton. Med bytte av skuespiller fulgte ogs et stilskifte og James Bond var under total endring.

At det satt spente fans her hjemme og var spente p den nye filmen, er ikke vanskelig forst. Mens det i vr tid blir mer og mer vanlig med verdenspremierer, eller i det minste relativt rask premiere i Norge etter at en film er vist i hjemlandet, var det noks annerledes i 1987. Riktignok trengte ikke nordmenn vente mer enn en snau uke lenger enn amerikanerne, men med engelsk premiere den 29. juni og norsk premiere godt over en mned etterp, den 5. august, kan man vel forestille seg at en og annen syns ventetiden ble i lengste laget

The Living Daylights eller I Skuddlinjen som ble den norske tittelen, var frem til Casino Royale (2006) den siste Bond-filmen med en tittel av Ian Fleming, hentet fra novellesamlingen Octopussy and The Living Daylights (1966) med nevnte to noveller. I ettertid har boken kommet i flere utgaver, og flere noveller har blitt tatt med i tillegg. Frst ble Portrait of a Lady tatt med som en tredje novelle, og i 2003-utgaven var det tatt med en fjerde fortelling ogs: 007 in New York.

I tillegg til at filmtittelen er tatt fra ett av Flemings verk er en del av filmens handling inspirert av nettopp Flemings novelle med ganske klare referanser, noe som ikke alltid har vrt tilfelle i Bond-filmer. Det begynner p Gibraltar, der 00-agentene skal delta i en fallskjermoperasjon som et ledd i en velse. Men ogs flgende handling fra novellen vil de som har sett filmen dra kjensel p: en usedvanlig gretten James Bond har ftt et snikskytteroppdrag for hjelpe en avhopper kalt 272 med rmme fra st-Berlin. Bonds oppdrag er finne og eliminere Trigger, en snikskytter fra KGB, for at denne ikke skal f drept 272. Oppdraget viser seg bli vanskelig da det viser seg at Trigger er en vakker kvinnelig cellist han tidligere i overvkningen har lagt merke til og beundret. Gentleman som han er, skyter ikke 007 for drepe denne gangen, men uskadeliggjr den kvinnelige snikskytteren ved bevisst treffe gevrkolben hennes. S stopper likheten ogs her. I boka

General Georgi Koskov (Jeroen Krabb) og James Bond (Timothy Dalton).
blir snikskytteren siden drept av russerne, noe som ikke skjer i filmen.

I forfilmen deltar James Bond (Timothy Dalton) p en velse p Gibraltar, der kollegaen 004 blir drept. Etter forfilmen og tittelsangen introduseres scenen som minner om hendelsesforlpet over, men i filmversjonen er stedet Bratislava, i det som den gang het Tsjekkoslovakia. Bond og kollegaen Saunders (Thomas Wheatley) skal srge for at KGB-avhopperen Koskov (Jeroen Krabb) kommer seg trygt ut fra konsertlokalet James Bond forlot i pausen og over gaten, da det er forventet at Koskov vil bli forskt skutt og drept av russerne under flukten. Koskov har nemlig lovet britene viktig informasjon mot beskyttelse, og m for all del komme levende fra fluktforsket. Mens Koskov hopper ut av et vindu og krysser gaten kommer den russiske snikskytteren som forventet til syne i et annet vindu, og overraskelsen er stor da det viser seg at denne skytteren er den kvinnelige cellisten James Bond med begjr studerte under konsertens frste akt. Uvillig til drepe en kvinne simulerer 007 et bomskudd, noe som selvsagt var utfrt med iskald beregning. Koskov kommer seg i sikkerhet, og fr oppleve flott sovjetisk ingenirkunst han blir sendt gjennom den Transsibirske Rrbane til vesten. I England forteller Koskov britiske myndigheter om ville tilstander i Sovjetunionen, at general Pushkin (John Rhys-Davies), etterflgeren til general Gogol i KGB, har blitt syk som Stalin. S syk har han blitt, at han har iverksatt operasjon Smiert Spionem dd over spioner. (Dette er ogs en referanse til Ian Flemings bker).

En mye tffere Bond trdte frem i The Living Daylights: James Bond (Timothy Dalton).
En lapp med denne meldingen ble ogs funnet i nrheten av 004s lik p Gibraltar Bond virker ikke helt overbevist om at general Pushkin, som han selv har mtt ved tidligere anledninger, kan ha blitt s gal p s kort tid. Men etter at Koskov tilsynelatende blir kidnappet under et voldsomt angrep p landstedet der han holdes skjult, tr ikke britene ta noen sjanser, og beordrer Bond til fjerne Pushkin. 007 aner ugler i mosen. Mistanken bekreftes da han oppsker den kvinnelige cellisten p ny, som viser seg hete Kara Milovy (Maryam dAbo), og i tillegg er Koskovs kjreste. Gradvis kommer sannheten frem: Koskov var ingen rlig avhopper. Smiert Spionem er en plan som ble skrinlagt for mange r siden, og det hele er en konspirasjon der Koskov selv har trukket i trdene for lure britene til drepe Pushkin, hans egen overordnede i KGB. P den mten vil han selv kunne bli mektigst i det sovjetiske sikkerhetspolitiet samtidig som han kan tjene grovt p illegal handel av diamanter, narkotika og ikke minst vpen med vpenhandleren Brad Whitaker (Joe Don Baker), en militant amerikaner basert i Tanger med en forkjrlighet for historiens kjente diktatorer. 007 avslrer dobbeltspillet, og et simulert drap p general Pushkin blir ordnet for f has p Koskov. I filmen reiser James Bond og hans kvinnelige hjelper gjennom Tsjekkoslovakia, Alpene, via et sovjetisk fengsel i Afghanistan, for vrig et land de rmmer fra p spektakulrt vis, og til slutt til Tanger der Brad Whitaker blir drept og general Pushkin personlig gir Koskov en passende straff. Avslutningsvis fr selvflgelig Bond damen, som igjen fr sin strste drm oppfylt reise p verdensturn med sin skadeskutte Stradivarius. I tillegg er verden er litt tryggere.

I The Living Daylights opplever vi en annerledes James Bond. Han har blitt yngre og sprekere, og Timothy Dalton kan trygt sies vre et etterlengtet friskt pust i filmserien. Den forrige filmen, A View To A Kill, viste p alle mter at Roger Moore begynte bli utbrent. Kanskje ikke s rart, mannen hadde rukket bli 58 r gammel og leverte passende nok 007 strake Bond-filmer. Hans noe smleie holdning begynte bli tydelig, og man kan jo tro Moore selv begynte f nok av sine egne vittigheter.

Her skiller Dalton seg radikalt ut. Han m sies vre den best forberedte Bond-skuespilleren, ettersom han utviklet rollefiguren

James Bond (Timothy Dalton) og Kara Milovy (Maryam D'abo)
etter ha lest alle bker og sett alle filmer. Han benytter seg ikke av slapstickhumor i det hele tatt, men bringer Bond tilbake til bkene, tilbake til Flemings beskrivelser av en dyster, tidvis plaget antihelt ogs med sine mrke sider. Dalton ble ogs kritisert for dette. Publikum var vant til Roger Moores trre vitser og glimt i yet, og for mange ble kontrasten for stor. Moore igjen hadde videreutviklet en trend Connery begynte med mot slutten av sin periode som agent 007, gradvis innfre mer humor i filmene, noe som fikk en brstopp med Timothy Dalton i The Living Daylights. Dette var selvsagt ikke bare Daltons verk, men en nsket retning fra Broccoli & Co. som ville gjre filmene mer serise i stilen.

Og syns man Bond er for mrk og gretten i denne filmen, er det ingenting sammenlignet med hva vi ser i Daltons neste Bond-film, Licence To Kill, der agent 007 drives av hevn som eneste motiv, og m forlate MI6. Og fr man dmmer iskalde Dalton, er det viktig huske at Moore ogs n gang brt med sine prinsipper. Jada, han har faktisk drept med kaldt blod. Riktignok mot sin egen vilje, men regissr John Glen fikk ham omsider til sparke den bilen utfor stupet i For Your Eyes Only.

Det er mange kritikere av Timothy Dalton, men heldigvis finnes det ogs mange som forsvarer ham og mten han spilte p. Vi her i JAMESBOND.no-redaksjonen er blant disse, og det tr vre kjent at redaktr John Berges favoritt-Bond er nettopp Timothy Dalton.

Dalton ville f James Bond ned p jorda igjen, noe som var helt ndvendig etter at Moore hadde forlatt filmsettet. Misforst meg rett, Moore var morsom, og det er gy se hans filmer ogs, men det var bde viktig og riktig av Dalton utvikle sin egen tolkning av rollen fremfor ligge nrmest mulig forgjengeren. Med en ny skuespiller flger en ny stil, og det var p hy tid f James Bond tilbake til actionsjangeren. Et tankekors er at dersom Timothy Dalton hadde foretatt annerledes valg tidligere i karrieren, kunne Bond-serien sett ganske annerledes ut, og det er ikke engang sikkert Moore ville ha vrt med i Bond-familien. Dalton ble spurt allerede i 1968 om ta over etter Connery, men takket nei grunnet sin unge alder (24 r). Og for f en myte ut av verden: Dalton fikk aldri sparken som Bond. Han var planlagt i James Bond 17, men trakk seg da ventetiden etter Licence To Kill i 1989 ble for lang. Samtidig strevde Albert R. Broccoli bde med helsen og kamp om rettighetene for Bond-serien. Broccoli var for vrig Daltons fremste forsvarer, og nsket mer enn noen andre at Dalton skulle fortsette i rollen. Men da Dalton i 1993 offentlig trakk seg, pnet dette for at Pierce Brosnan kunne f rollen.

The Living Daylights er god underholdning, og er drevet av en bra historie. Filmen er som resten av filmene i serien p i overkant av to timer, og det er ndvendig. Handlingen er spredd over store deler av verden, og det skal introduseres mange skikkelser. Ingen uthaling av tiden med andre ord. Filmen var veldig samtidsaktuell, da den skildrer siste del av sovjettiden. Den spiller p vestens usikkerhet i forhold til Sovjetunionen ved la oss frst tro at KGBs verste

Timothy Dalton poserer i The Living Daylights.
leder har blitt gal og nsker true den vestlige verden. Det er selvflgelig ikke tilfelle. Planen er lagt av et sort fr i KGB som handler ut fra egne interesser. For Sovjet er jo vre venner! ret er 1987, Gorbatsjov er president og det er tid for avspenningspolitikk, glasnost og perestrojka. Og om f r skulle unionen vise seg vre en saga blott. Det er ogs interessant at mujahedin fr heltestatus i filmen. Deler av det som utgjorde mujahedin er i dag kanskje bedre kjent som Taliban. De roses for sin motstand mot sovjetisk invasjon, mens vi i dag har en noe annerledes innstilling til gruppen. Et annet samtidsaktuelt poeng er Daltons beskjedne omgang med kvinner sammenlignet med forgjengerne. Dette var p den tiden HIV-viruset ble kjent, og signaleffekten av la helten omgs for mange damer var skummel.

Selv om James Bond har skiftet utseende og adferd, har han flere kjente rundt seg. Robert Brown gjr i The Living Daylights sin tredje opptreden som M, og sin fjerde opptreden i Bond-serien generelt. Den gretne, litt selvhytidelige forsvarsministeren Gray (Geoffrey Keen) dukker opp for sjette og siste gang i James Bond-sammenheng. Ringreven Q (Desmond Llewelyn) er selvflgelig p plass. Det er en fornyelse se Q spille mot Daltons Bond. Q er ikke lenger s grinete og oppgitt over agent 007 som vi har vrt vant til. I Daltons andre Bond-film, Licence To Kill, spiller Q en svrt viktig rolle, og omgs Bond p et plan vi ikke har sett tidligere. I The Living Daylights er han blid som en sol, og str for filmens kanskje vittigste kommentar da han presenterer Bond for sin definisjon av en ghettoblaster. Selvsagt har Q et lekety p lager denne gangen ogs, og i The Living Daylights fr vi et gjensyn med bilmerket Aston Martin, utstyrt med missiler, skuddsikre glass, laserskjrer, ski, samt et effektivt selvdeleggelsessystem. Miss Moneypenny er derimot byttet ut, da nylig avdde Louis Maxwell ga seg etter A View To A Kill. Den nye Moneypenny spilles av Caroline Bliss. Helt til slutt dukker en gammel kjenning opp: Gogol (Walter Gotell) takker for seg med noen f replikker, den gamle generalen er nemlig blitt forfremmet til utenrikstjenesten, og kommer ikke lenger til vre involvert i spionasje. Gotell var i likhet med Moore med i 007 Bond-filmer totalt, frst som SPECTRE-agenten Morzeny i From Russia With Love, deretter som general Gogol i seks strake filmer fra The Spy Who Loved Me til og med The Living Daylights.

Dalton er alts alvorligere i Bond-rollen enn tidligere Bond-skuespillere, men handlingen rundt Bond er i kjent stil. Man smiler flere ganger gjennom filmen, forskjellen er at det denne gangen ikke er James Bond som sier de vittige tingene, men at handlingen rundt ham er lagt opp p en underholdende mte. For eksempel synet av en synkende Lada med klnete tsjekkoslovakiske politimenn som forsker klatre ut og unng isvannet. Eller da en politibil av samme russiske fabrikat forsker kopiere svevet James Bond elegant gjennomfrer med sin noe sprekere Aston Martin Volante. Flukten og grensepasseringen med cellokasse som akebrett er ogs noe jeg utmerket godt kunne sett for meg forgjengeren gjre. Heldigvis har regissren visst begrense seg. For de spesielt interesserte kan det vre en artig kuriositet kikke p ekstramaterialet og se scenen der James Bond rmmer p et flygende teppe, som vi bare kan takke for at ble utelatt. En scene som hadde kledd Roger Moore utmerket, da det minner litt om den merkelige luftballongferden i Octopussy. Den kan sees i ekstramaterialet p DVD-spesialutgaven.

The Living Daylights appellerer til nordmenn ogs musikalsk, da tittelsangen ble laget og fremfrt av a-ha (i samarbeid med John Barry). P midten av 80-tallet kjempet a-ha og Duran Duran om n ut til det samme publikummet, og begge skulle vise seg f en Bond-lt. Harket, Furuholmen og Waaktaar har utnyttet denne verdenshiten for alt den er verdt, og sangen spiller de fortsatt p konserter 20 r etter. Det er ogs litt spesielt at a-ha er den eneste gruppa James Bond-komponist John Barry mislikte samarbeide med, og flelsen var visst gjensidig Den eneste norske gruppa som har vrt i nrheten av spille inn en Bond-lt etter a-ha er Boyzvoice med tittelsangen Spy Me at Noon til den fiktive Bond-filmen med samme navn. Denne m for vrig sies vre hyst uoffisiell sangen og musikkvideoen finnes, men filmen eksisterer kun i Boyzvoice-universet. (Det er for vrig mye som tyder p at det er Morten Harket som synger sangen for Boyzvoice, men dette er en hemmelighet).

The Living Daylights er alltid verdt se p nytt. Vi oppfordrer nye og gamle Bond-fans til finne frem filmen p DVD og feire dens 20 r med et gjensyn! Vi gratulerer en jubilant som eldes med stil mtte filmen holde seg like godt de kommende r!

The Living Daylights kan i dag oppleves p DVD i to varianter: som Ultimate Edition 2-discutgave spekket med ekstramateriale, eller i 1-discutgave. Sistnevnte har likt omslag som 2-discvarianten, men er vesentlig billigere gjennomfrt. Minimalt med ekstramateriale og tendenser til trykkfeil p coveret (Sean Connery har ftt ren for minst tre filmer for mye hvis man studerer tekstlinja over tittelen.) Ekstramaterialet bestr av en James Bond Ultimate Edition-trailer samt kommentatorspor med John Glen, deler av skuespillerstaben og annet crew.

FILMEN KAN BESTILLES I 007 SHOP som en del av Ultimate Edition kofferten, og snart ogs separat i nye 007 SHOP (Lanseres etter planen i desember 2007. Dette blir en omfattende og helproff nettbutikk med blant annet kredittkort-betalingsmulighet!)

MER INFO?

Vil du lre mer om The Living Daylights? Les mer om filmen i det omfattende filmindekset her p JAMESBOND.no.

Les mer om Timothy Dalton i det omfattende skuespillerindekset her p JAMESBOND.no.

PS: VI KOMMER TILBAKE MED ARTIKLER OM DE TO ANDRE FILMJUBILANTENE I 2007: You Only Live Twice og The Spy Who Loved Me.

Helt til slutt en liten presentasjon av andre runde jubilanter fra Bond-universet i 2(007):

Roger Moore 80 r (f. 14.10.1927)

From Russia with Love (roman, Ian Fleming 1657) 50 r

You Only Live Twice (film 1967) 40 r

Casino Royale (film 1967) 40 r

The Spy Who Loved Me (film 1977) 30 r

No Deals, Mr. Bond (roman, John Gardner 1987) 20 r

Tomorrow Never Dies (film 1997) 10 r

Tomorrow Never Dies (roman, Raymond Benson 1997) 10 r

Zero Minus Ten (roman, Raymond Benson 1997) 10 r

Relaterte saker
30-rsjubileumsvisning av The Living Daylights i Oslo (26.09.2017)
Bond-ret 2017 (30.12.2016)
Ny anmeldelse: BD-utgaven av Licence to Kill (09.11.2009)


Alexander Hagen / 15.11.2007


Del p Facebook:


  Kommentar   Tips en venn   Kontakt oss
     
Nick:
Passord:
Husk meg:   
Glemt passord eller nick?
Ny bruker? Registrer deg her.
Ingen kommentarer!

Søk JAMESBOND.no

  
DAGENS SITAT
"Scott: [both are the Jerry Springer show] How could you do this to me? On national television! Dr. Evil: Because you're not quite evil enough. [audience boos] Dr. Evil: Well it's true! You're semi-evil. You're quasi-evil. You're the margarine of evil. You're the Diet Coke of evil. Just one calorie, not evil enough. "
Austin Powers: The Spy Who Shagged Me (1999)
007 RASKE
Navn: Per Haddal Fdt: 9.1.1952 Stilling: Filmkritiker i Aftenposten (men pensjonert i 2009)
JB Forlag 1999-2017. Gjengivelse av redaksjonelt innhold p nettstedet er ikke tillatt uten forlagets tillatelse. www.jamesbond.no er en frittstende nettside, uten bindinger til rettighetshaverne av filmene eller andre James Bond-produkter. James Bond, Gun Logo & Gun Barrel 1962-2017 Danjaq, LLC og United Artists. Ansvarlig redaktr: John Berge. Journalister: Joakim Rekaa, Lars Johnsrud og Alexander Hagen. Nettansvarlig: Per Mork. Kontakt oss. Om JAMESBOND.no
jamesbond.no lives forever