Dr. No Ultimate Edition 2 Disc Set

Har vi gjort det tidligere? Ja, det må vi medgi. Opptil flere ganger opp gjennom årene. Men aldri har vi sett filmene sammen, og aldri i så god kvalitet.

Det er nemlig fjorårets Ultimate Edition-versjoner av filmene vi har plukket ut til denne omfattende gjennomgangen av de i alt 21 offsielle Bondfilmene.

De to uoffisielle skal vi selvsagt også se, men disse finnes ikke remastrede utgaver. Ennå! Det kommer dog en ny versjon av Casino Royale (1967) utpå vårparten.

Filmene avspiller vi via PLAYSTATION 3, som har en innebygd Blu-ray Disc (BD) og DVD-avspiller. Kun Casino Royale (2006) er utgitt i BD-formatet til nå, men faktisk er alle de 20 foregående filmene skannet i 4K-oppløsning, som rent teknisk er tre ganger kvaliteten på BD. Det er å håpe at filmene utgis i BD om ikke lenge.

Inntil da kan filmene nytes på DVD og med PS3 som avspiller blir det en tilnærmet High Definition-opplevelse. Oppskaleringen fungerer nemlig slik at bildene er enda mer skarpere, kontrasten bedre og fargene mer intense, enn en ordinær TV-skjerm kan frembringe. Legger man da til opplevelsen av å se det hele på en 50" Pioneer Full HD plasmaskjerm, er man ikke langt unna hjemmekino-himmelen.

Her er beskrivelser fra hver av oss hvordan vi opplevde å se igjen Dr. No (Visningdato i John Berges hjemmekino: Torsdag 6. desember 2007)

JOHN BERGE: Dr. No er jo en film man aldri går lei av, uansett hvor mange ganger man ser den. Jeg har nok sett den rundt ti ganger i mitt liv, og senest for et par år siden. Utrolig nok ser jeg hver gang nye detaljer og ting jeg ikke har lagt merke til tidligere! Men det må sies at denne gangen var ekstra spesiell, grunnet den ekstremt gode bildekvaliteten. Vi satte også på DTS 5.1 lydsporet, som er så langt unna det originale monosporet man kan komme. Men til tross for en del ekstra trøkk på score-musikken og noen effekter, så opplevdes det ikke unaturlig.

En spesielt morsom ting jeg aldri før har bitt meg merke til, er en danser inne på klubben hvor Bond, Quarell og Felix Leiter tar en prat om Doctor Strangeways og hans funn. I to sekvenser ser man en mann med ville ansiktsuttrykk og hendene i været. Denne mambodansen er tydelig en dans som passer ypperlig for de som mangler rytme i kroppen!

Visste du forresten at James Bond faktisk synger i Dr. No? Kanskje var det Sean Connerys fortid som musikal-stjerne som førte til at han som Bond nynner en ørliten melodi i øret på Miss Moneypenny (Lois Maxwell). Senere, på Crab Key, føyer han en verselinje til på Honey Ryders fremførelse av «Underneath The Mango Tree».

Det er mange «første gang»-ting i Dr. No selvsagt, selv om akkurat det med syngingen ble med den ene gangen. Det heftige James Bond-musikktemaet er med fra starten av, men selve forfilmen (pre title sequenze) er ikke på plass. (Den kom først i From Russia With Love.) Møtet mellom Bond og Moneypenny, hatten på stativet, M sin kjølige distanse til sin beste agent, alt er der. Connery er også leken og lett, både i ganglag og replikker, gjennom hele filmen. Tydelig at han storkoste seg. Når han sitter bak rattet bak den, etter dagens standard, grusomme Rear-Projection sekvensen (forfulgt av banditter på vei til date med Miss Taro), ser man at Connery selv synes dette er til dels latterlig, som

Eunice Gayson i rollen som Sylvia Trench og Sean Connery som James Bond i Dr. No (1962)

han veiver i vei med rattet – stillestående i studio!

Miss Taro (Zena Marshall) ja – en virkelig skjønnhet. Noe oppdollet, men hvilke Bondpiker er ikke det! Hun får altså æren av å være Bondseriens første mørkhårede femme fatale, som Bond selvsagt vet å utnytte (ja, vi får være såpass direkte og ærlige), før han overlater henne til politimyndighetene på dengang britiskstyrte Jamaica.

Sylvia Trench (Eunice Gayson) dukker som kjent opp tidligere i handlingen, som den som hilser på Bond mens han hygger seg inne på et London-casino. En historisk scene, hvor det da blir naturlig for Bond å si «My name is Bond ... James Bond», ettersom den skjønne Trench allerede har sagt sitt navn på samme måte.

Og sist selvsagt – Bondpiken over alle, etter manges mening. Det er vanskelig, så å si, umulig å ikke si seg enig. Det får våge seg at hun er dubbet, men Ursual Andress i rollen som Honey Ryder er perfekt på alle mulige vis. Ser vi bort fra hennes ekstremt behagelige vesen (ganske vanskelig egentlig må vi medgi), er det veldig hyggelig å notere seg at romanfiguren hun er basert på (Honeychile Ryder) blir godt presentert. Det antydes at hun ble voldtatt og hevnet seg, og hun fremstår på alle mulige vis som en selvstendig og oppvakt ung kvinne, som også gir Bond råd på vei gjennom Crab Keys sumper. Hun henfaller riktignok til Bond på slutten, men ikke før de sammen har bekjempet Dr. No, og har hatt en naturlig attraktiv kjemi overfor hverandre. (Bond her mye mer direkte mot Sylvia Trench og Miss Taro, men overfor Honey Ryder føler han noe mer, åpenbart).

Et annet aspekt er Dr. Nos inntreden – som bortsett fra via stemmen i Ken Adams magiske «skorpionsett» – ikke vises i filmen før 1t og 24 minutter er gått. Men, før det er han hele

Vidar Eliassen og Alexander Hagen fra JAMESBOND.no – godt fornøyde etter gjensynet med Dr. No (1962).

tiden omtalt og veldig tilstede i seerens bevissthet. Joseph Wiseman som halvtkinesiske Dr. No skuffer ikke, og forblir superskurken alle andre Bondskurker må finne seg i å bli målt mot for all ettertid. Elegant, smart og med en egen evne til å ville skryte av sine bedrifter overfor Bond, fremfor å drepe ham med en gang.

Dr. No er ikke langt unna et mesterverk av en film, og spesielt moro er det å se Bond som detektiv! Det blir faktisk også nevnt i filmen, at han er det. Slik vil vi se Bond også videre, som etterforskende agent.

VIDAR ELIASSEN: Det var veldig artig å se igjen Connery's debut, som utrolig nok er 45 år gammel.

Når man beskuer en film på en gedigen plasma og i tillegg har et solid lydbilde i ryggen, gjør det noe med filmopplevelsen. Man blir sugd inn og opplever filmen med flere sanser, og på den måten er det lettere å legge merke til flere detaljer som vanligvis går en hus forbi. Min første observasjon var i Gun Barrel-sekvensen, der faktisk Bob Simmons, og ikke Sean Connery, er James Bond.

Connery gjør en god debut, men det er tydelig å se at han fortsatt hadde litt å gå på før han kom helt inn i rollen et par filmer senere. Scenen der Bond blir introdusert på casinoet er en klassiker i filmhistorien, og fungerer godt den dag i dag.

Det er rart å tenke på at Connery ikke var mer enn 31 år gammel da filmen ble spilt inn, og selv om han visstnok var en uslipt diamant den gangen, virker han betydelig eldre.

Eunice Gayson som Sylvia Trench er Bonds første kvinne i serien, og interessant er det å reflektere over at hun var påtenkt å ha en rolle i mange flere Bondfilmer, som ikke ble tilfellet utover denne første filmen og den andre, From Russia With Love.

Filmen har en herlig atmosfære, primært på grunn av eksotiske lokaler på Jamacia, rytmisk calypsomusikk, og ikke minst Ken Adam's imponerende produksjonsdesign. Særlig redet til Dr. No er kreativt og fantasifullt laget. Det er kostelig å se sekvensen der Bond overrasket ser på et maleri av Goya, som står plassert i stua til Dr. No. I virkeligheten ble nettopp det maleriet stjålet fra et museum rett før filmen hadde premiere, og Ken Adam mente at Dr. No likegodt kunne stått bak det tjuveriet. Et morsomt pek, som selvsagt ble bedre forstått av den engelske samtid.

Noen ganger blir musikken vel melodramatisk og minner mer om en melankolsk aften med Gustav Maler-musikk i Oslo konserthus.

Ursula Andress er vanskelig å gli utenom. Ved tidligere visninger har jeg hatt en låst oppfatning om at hun kanskje ikke er så forlokkende som mange vil ha det til, men jeg må gladelig innrømme at hun virkelig får spille ut sitt visuelle register på den gedigne skjermen til John. Kvinnen er en arkitektonisk og anatomisk godbit det er vanskelig å ikke la seg bli stimulert av.

Filmen har en litt rar dramaturgi, og det faktum at Dr. No først dukker opp de siste 20 minuttene av filmen synes noe pussig. Joseph Wiseman er en minneverdig Bondskurk som klarer å få frem en markert ondskap, og i tillegg har han noen lekre replikker. Riktignok har han kanskje ikke tålt tidens tann helt ut, og kan virke noe teatralsk til tider, men det er absolutt tålelig. Den avgjørende kampen mellom Bond og Dr. No er for enkel, og virker nesten litt vel hastverksaktig, og her kunne det vært ønskelig med et mer utviklet klimaks.

Dr. No tåler mange gjensyn. Den har god atmosfære, en vital Bond og ellers de fleste ingredienser en solid Bondfilm skal ha. Men det er tydelig at det er debutfilmen, og mange elementer er fortsatt i startgropa, som for eksempel bruk av musikk, dramaturgi, avgjørende kamp mellom Bond og skurk, for å nevne noen faktorer. Filmen er eksotisk så det holder, men ikke ekstatisk.

ALEXANDER HAGEN:

• Det var et hyggelig gjensyn med en klassiker, som er en av mine absolutte Bondfavoritter.

• Det var artig å se filmen med interesserte og bevisste mennesker som John og Vidar, og kunne snakke om handlingen underveis og etterpå.

• Siden noen hadde lest boka, var det interessant med utfyllinger om direkte referanser i filmen til boka.

• Kan være starten på en tradisjon jeg ville oppmuntret andre til å la seg inspirere av.

• Vi lærte av hverandre, fikk ulike syn på ting og ble bevisst på nye hittil ubemerkede elementer i filmen.

JAMESBOND.no-redaksjonen anbefaler selvsagt alle andre Bondfans til å gjøre som oss, og komme sammen og se filmene på nytt. En perfekt oppladning til Bond 22, med kinopremiere 007. november 2008.

MER INFO?

Vil du lære mer om Dr. No? Les mer om filmen i det omfattende filmindekset her på JAMESBOND.no. Her kan du også klikke deg videre inn på alle hovedskuespillerne og lære mer om de.

FILMEN KAN BESTILLES I 007 SHOP som en del av Ultimate Edition kofferten, og snart også separat i nye 007 SHOP. Dette blir en omfattende og helproff nettbutikk med blant annet kredittkortbetalingsmulighet!

Relaterte saker
Den første Bond-skurken er død (21.10.2009)
TV3 viser de tre eldste Bond-filmene (06.08.2009)
Bond-pike fra Dr. No er død (14.07.2009)


JB / 07.12.2007 Sist oppdatert: 11.12.07 kl. 00:13