Nyheter 007shop.no Filmer Video Bøker Musikk Serier Spill jamesbond.no
Sist oppdatert:
05.12.18 kl. 14:08

NYHETSBREV
JB-TV
KOMMENTAR
Verdens beste Bond-film

Alle har vi vr favoritt skuespiller i rollen som agent 007 og vr egen favorittfilm. Min er Timothy Dalton og hans debutfilm, The Living Daylights.
ANNONSER
STTTESPILLERE
Kommentar: Et forsvar for Quantum of Solace

Lars Johnsrud leverer et forsvarskrift for Quantum of Solace (2008).


Jeg er sikker p at folk p sikt vil gi Quantum of Solace den samme anerkjennelse som de ogs ga til On Her Majestys Secret Service.



Det skriver Lars Johnsrud i dette forsvarskriftet for den omdiskuterte Bond-filmen fra 2008.

Her er hele innlegget som frst ble publisert p Facebook i Den

Det frste promobildet av Daniel Craig i Quantum of Solace
norske James Bond-klubben
.

Jeg har lenge vrt en forkjemper for Quantum of Solace som jeg synes har ftt mye ufortjent kritikk.

Men jeg mener faktisk at Quantum of Solace er en av de beste filmene i serien.

Quantum of Solace skiller seg fra de vrige av en enkel grunn. Den er den frste i serien som er en direkte oppflger av den foregende filmen. Dette er filmens styrke og svakhet, avhengig av hvordan man tolker eller analyserer den.

Frst kan vi se det litt i et retrospektivt perspektiv. Diamonds Are Forever burde vrt oppflgeren til On Her Majestys Secret Service, slik Quantum of Solace er for Casino Royale.

Dette av den enkle grunn at den dramatiske slutten p On Her Majestys Secret Service

For mange er de beste Bond-filmene de hvor Bond mister noen og blir utsatt for noe emosjonelt. Et fenomen som frst har blitt plukket opp p en seris mte i de nyere filmene. Eksempler p filmer med et slikt tema er: On Her Majestys Secret Service, For Your Eyes Only, The Living Daylights, Licence to Kill og Casino Royale.

Quantum of Solace er interessant ut fra et slikt

Gemma Arterton som Agent Fields i Quantum of Solace.
perspektiv fordi den er den frste filmen i serien frem til den ble laget som utforsker Bond dyptgende p en slik mte. Den videreutvikler karakterene fra Casino Royale og gr inn i en dypere karakterbygging enn noen av de tidligere filmene. Og karakterene som blir viderefrt er det jo umulig ikke like: Mathis, Mr. White og Jeffrey Wright som Felix Leiter.

Istedenfor at Quantum of Solace er en enkeltstende film i en tidsls og klassisk Bond-formel ser vi her hvordan begivenheter fra den foregende filmen pvirker Bond som menneske, men ogs andre rundt han. Det er faktisk den frste oppflgeren vi fikk i filmserien.

Faktisk s starter den direkte etter slutten p Casino Royale, og dette gjr at jeg fler at det er n historie delt i to filmer. Dette er mye av grunnen til at jeg liker den, men ogs mye av grunnen til at den ikke er s godt likt. Som en enkeltstende film er den ikke like god som om du ser den direkte etter Casino Royale.

Gjennom rene har jeg diskutert filmen med mange. Alt fra garvede Bond-fans, til vanlig kinogjengere. Mange av de jeg har diskutert den med var ikke klar over perspektivet med at den er en oppflger nr de s den for frste gang i 2008. Det er heller ikke s rart, da dette var nytt. Mange av de jeg har snakket med hadde ikke Casino Royale friskt i minnet og s den derfor som en enkeltstende Bond-film, noen den alts ikke er eller vil fungere like godt som. Dette tenker jeg er mye av grunnen til at den fikk s lav status og drlig omdmme som den har ftt.

Mange s den ikke igjen etter sin frste

Olga Kurylenko i rollen som Camille i Quantum of Solace.
visning, og mange frst en god tid etter. Da var allerede ryktet til Quantum of Solace som tidenes drligste Bond-film, blitt en sannhet.

Det gjelder ogs for meg, som var enormt skuffet etter frste visning. N kan ikke dette perspektivet alene forklare hvorfor den er s drlig likt, det gjr ogs noe av innholdet i filmen som jeg senere skal komme innom i min analyse. Fr vi gr videre i det er det et aspekt som jeg vil trekke frem som viktig og som knytter seg opp mot det faktum at den er en oppflger og ikke en enkeltstende film. Det er aspektet med gunbarrell p slutten og ikke i starten. Dette er noe som irriterer fans den dag i dag, og selv hatet jeg den intenst p grunn av dette. Det var derimot fr jeg etter lang tid og harde prvelser lrte meg se den p nytt gjennom perspektivet som en direkte oppflger.

Poenget med gunbarrell p slutten knytter seg direkte opp mot dette perspektivet. Historien fra Casino Royale var ikke avsluttet og derfor ble den plassert p slutten. Alts som en avslutning som lukker dette kapittelet. Uklokt eller ikke, s er det grunnen. Om man tar dette perspektivet med i sin betraktning av filmen kan det hjelpe se den i et nytt lys.

La oss se nrmere p filmens regi. Ingen annen Bond-regissr har ftt mer pepper og negativ omtale enn Marc Forster. Dette synes jeg er leit. Om negativ omtale skal gis er det til produsentene, for ikke slippe til regissrer med sitt eget preg p filmene i serien selv om en film av John Glen har klare kjennetegn. Selvsagt vil ikke de fleste at en Bond-film skal skille seg ut fra film til

Mathieu Amalric i rollen som Dominic Greene i Quantum of Solace.
film og fles som et enkeltstende kunstnerisk verk. Du vil ha en Bond-film med eksplosjoner, biljakter, damer osv. Med Marc Forster derimot hyret Barbara Broccoli og Michael G. Wilson det nrmeste du kommer den frste regissren som satte sitt helt personlige preg p filmen, og det hele fortsatte med Sam Mendes. Forhpentligvis er dette noe de vil fortsette med og vi kan jo bare hpe f se en Bond-film signert Christopher Nolan.

Quantum of Solace fles veldig som en Marc Forster film p mange mter. Og dette gjr den til en veldig annerledes Bond-film p mange mter. Fargevalg er veldig Forsters stil og dette finner vi igjen i flere av hans filmer som Monsters Ball, The Kite Runner og Finding Neverland.

En av de beste scenene i filmen og kanskje den beste scenen er fra operaen der Bond m kjempe sin vei ut av bygningen etter ha sttet p Green og hans bande. Marc Forsters tilrettelegging av Tosca og sammensetningen av denne scenen viser noe av det ypperste innen regi, og f andre regissrer kunne gjennomfrt dette p en like stilfull mte som slik det ble gjort. Denne scenen alene mener jeg peker seg ut i hele filmseriens historie som en av de beste scenene festet til film. Cubby Broccoli har blitt sitert mang en gang p ha sagt: Dont fuck it up! Dette setter jo selvsagt mange fans pris p at hans stesnn Michael og datter Barbara ikke har gjort. Sprsmlet er om de burde ha gjort det, alts ikke kjrt Bond i grfta, men valgt en kursendring. Og dette er jo nettopp det de gjorde med Quantum of Solace og Marc Forster som jeg mener var et skritt i riktig retning.

Mange vil hevde at Skyfall er den mest stilfulle og elegante Bond-filmen ut fra hvordan den visuelt tar seg ut, og krediterer mesterfotograf Roger Deakins for dette.

Quantum of Solace blir derimot slukt av Skyfalls fortreffelighet p dette punktet, og mange tenker ikke over hvor utrolig flott den ser ut. Jeg har sjeldent sett en annen film som fremstiller en rken p en mer vakker og nesten suggerende mte enn her.

Skyfall er utrolig flott og en stor favoritt ut fra hvordan den visuelt ser ut, men om jeg skal trekke frem enkeltscener i Quantum of Solace s er det ingen tvil om at den stikker seg ut i serien. Scenen der en skadet Bond holder en forskremt Camille tett inntil seg i det brennende hotellet. Jeg finner ingen annen scene i de andre filmene som fremstr like vital og srbar men allikevel energisk i kraft av hennes handlingslammelse og hans insitinkt p redde, beskytte og frigi seg fra smerte og fare. Ja, vi har hatt lignende scener tidligere, men skuespillet, foto, musikk og fargevalg fremstr her som det ypperste av hva man kan forvente av en regissr med et kaliber langt over snittet.

Innspillingsstedene i filmen fremstr ogs i en frsteklasses prakt, og ikke bare ut fra hvordan hvert enkelt innspillingssted fremstr, men sammensetningen mellom dem. Sienna for eksempel er et av de vakreste stedene p denne planeten, og nr man ser disse scenene kan man jo undre seg hvorfor de ikke har filmer her tidligere. Filmen fungerer meget godt med menneskes eldste motiv som drivkraft: hevn! Og det

Daniel Craig i en scene fra Quantum of Solace.
gjr den mer som en historie fortalt som et slags reisebrev om du vil. Hvert innspillingssted forteller en vital del av historien, og utskt foto hjelper godt med ramme inn bde historien og drivkraften bak skurkens agenda ulikt noe vi tidligere har sett i en annen Bond-film.

Og da har vi kommet til et av de mest kritiserte aspektene ved filmen, nemlig skurken. I en tradisjon tro liker vi skurken slik vi tidligere har ftt de servert: Le Chiffre som grter blod og hans inhalator, Renard som ikke kan fle smerte, Dr. No og hans metallhender, Alec Trevelyans arrete ansikt og Franz Sanchez med sin iguana. Satt disse til side s er de beste skurkene til tross helt normale mennesker: Mr. Big, Elliot Carver, Gustav Graves og Telly Savalas som Blofeld. De har alle et enormt stort ego og sikkert en drss med personlighetsforstyrrelser, men de fremstr som mye mer realistiske enn de ovennevnte og man kan lett se de for seg eksistere i vrt eget samfunn.

I dette selskapet er Domnic Green et annet eksempel p det som kunne vrt en realistisk og virkelig skurk tatt ut av nyhetsbildet. Kanskje det i hans tilfelle handler om et Napoleon kompleks ogs kalt lille mannen syndrom, men han er ikke den typiske stormannsgale skurken men en mer beregnende forretningsmann.

Selvsagt er han ikke et hinder for Bond fysisk, men hans patetiske natur gjr han troverdig. Han er ute etter penger, og han er subtil i sin vremte. Ikke noe sinnsyke planer om ta over eller endre verden, men han har en meget mrk og dyster side ved seg. Se bare p scenen der han forteller Camille om hvordan han som

Regissr Marc Forster under innspillingen av Quantum of Solace ved ESO Paranal i Chile.
femtenring skadet en av pianoelevene til sin mor med et strykejern fordi vekommende sa noe stygt om han. Eller der han eksploderer og hever stemmen mot Camille og sier: Ikke snakk som om jeg er dum! Mannen har tydelig et mindreverdighetskompleks, noe som heller ikke er uvanlig i den virkelige verden og som i sammenheng med det andre gjr han farlig. I tospann med hans bleke, svette og kaldt beregnede ytre fremstr han som hyst ustabil og derav farlig. Scenen der han som voksen mann sitter leker seg med et stempel kompletterer hans skrudde sinn. Jeg elsker disse scenene, og de setter virkelig tonen for hvor vi har Domnic Green og at dette virkelig var et vendepunkt fra den mer tradisjonelle Bond-skurken.

Flere har kritisert biljakten i starten av filmen med at den er kaotisk og klippet i stykker. Selv elsker jeg den for sin intensitet og energi som vi aldri fr har sett i en Bond-film, hverken fr eller etter. Selve scenen er 3 minutter og 33 sekunder lang og bestr av 216 klipp. Dette gjr den til en av de mest kompliserte biljakter filmet noen gang. Og ved studere scenene nye finnen man ingen feil I kontinuitet eller koreografi. Til sammenligning fremstr biljakten i Spectre heller som en slv bilreklame.

I Quantum of Solace derimot fr vi servert en biljakt s intens at man virkelig kan undre seg om noen ble skadet under innspillingen av den. Og det ble de faktisk. Hele tre stuntmenn ble skadet i innspillingen av disse scenene. Den greske stuntmannen Aris Comninos som tidligere har jobbet p Tomorrow Never Dies, Saving Private Ryan og The Bourne Ultimatum pdro seg kritiske hodeskader under innspillingen av filmen. Han var frer av en Alfa Romeo som krasjet med en lastebil. En annen stuntmann fikk noen ogs noen mindre skader under innspillingen. N er ikke skadede stuntmenn et kvalitetsstempel for scenene i seg selv, men det sier noe om at her er grenser presset til det absolutte maksimum av hva som bde er lov og etisk riktig. Stuntkoordinator Gary Powell krevde til og med at flere av scenene skulle filmes om igjen til tross for flere ulykker. Jeg har sjelden sett en mer kompleks biljakt med mer energi og ingen feil med kontinuitet enn i denne. Selv Mission: Impossible Rogue Nation produsert syv r senere, i 2015, presterer ikke bedre etter min mening.

Jakten til fots over hustakene i Sienna og kampen i stillaset, btjakten, katt og mus kampen med flyene i rkenen eller eksplosjonene og brannen i Perlas de Las Dunas i slutten av filmen inneholder mye god action og alle scenene er meget godt gjennomfrt, og ikke drligere enn i noen annen Bond-film. Faktisk mye bedre spr du meg. Kooreografi er igen stikkordet her, og scenen i stillaset er et meget godt eksempel p god koreografi. Vi m nok helt tilbake til scenen mellom Bond og Grant p toget i From Russia with Love for finne en scenen med like hy kvalitet. Et signifikant Bond-stunt som strikkhoppet i GoldenEye eller fallskjermen i The Spy Who Loved Me mangler i den 22 filmen om James Bond. Selv foretrekker jeg gjennomgende gode enkeltstende actionscener slik de fremstr, mer enn et enkelt stunt som skal ta pusten fra deg.

En av de beste scenene er der Bond dreper Slate p hotellrommet i Haiti. En scene som varer litt over ett minutt, men bestr av 34 klipp. Mange har spurt seg om hvorfor Bond dreper Slate. Svaret p det ligger i intensiteten i kampen. Det var rett og slett en kamp om overleve. Bond dreper Slate med en saks han finner p gulvet under kampen, og en sjelden gang ser vi Bond drepe p en realistisk mte. Man kan heller sprre seg hvorfor han gikk inn p hotellrommet uten et vpen. Hvordan actionscenene er filmet er det jeg vil trekke frem som den viktigste grunnen til at scenene fremstr s energiske som de gjr. Se gjerne scenene om igjen alene, og jeg er ganske sikker p at du vil vre enig med meg i at de holder ekstremt hy kvalitet.

Et meget viktig element i en Bond-film er selvsagt musikken, og i denne finner vi noe av det beste David Arnold har gjort. Det unike med Arnold er han klarer ta et musikalsk uttrykk du kjenner godt fra fr, omdanne det med en ny vri. Og dette gjr han til det fulle her. Og der Arnold utviklet det hele videre, tok Thomas Newman det hele tilbake. N skal jeg ikke si at det er noe galt i det, da hans musikk passer til Skyfall. Spectre er jeg mer skeptisk til da den var en nrmest kopi av musikken i Skyfall. Quantum of Solacehar ofte blitt kritisert for ikke ha Bond-musikk. Hva er s Bond-musikk? Er det kun James Bond theme, eller er det etsound bestende av kjente toner som fra en blserekke? Jeg mener begge deler, og begge deler finnes i Quantum of Solace i mer eller mindre grad.

Tittelmelodien er noe helt annet enn hva vi ventet, og selv om Chris Cornell ogs var uventet i forhold til tidligere tittelmelodier vi kjenner fra fr, s fremstr Another Way to Die som et eksperiment det tar tid venne seg til.

Mye av filmen foregr i Sr-Amerika og dette er noe David Arnold utnytter godt i sin komposisjon. Han lager til og med et eget tema for Camille. Det ligger der, selv om det ikke er like fremtredende som det han laget for Vesper. Hydepunkter i hans musikk er selvsagt den gnistrende biljakten i starten, scenen der Mathis trekker sitt siste ndedrag og slutten av filmen fra Sibir. David Arnolds bidrag til Quantum of Solace om du lytter til det uten se filmen, fremstr som noe av det bedre han har gjort. N er ikke peonget lytte til musikken alene, men om du gjr det vil du antageligvis ikke kunne arrestere Arnold for hans arbeid er faktisk meget bra.

Det beste med Quantum of Solace er Daniel Craig. Denne filmen passer Craig som hnd i hanske. Vi vil se han vokse i karakteren, og det gjr vi i denne. Legg godt merke til hans ansiktsmimikk og hvordan han spiller scenene. Da vi du se hvor god skuespiller han er og hvor serist han tar jobben. I scenen der Camille og Bond befinner seg i jordfallshullet er en god scene for illustrere hvor godt Craig spiller ut Bonds indre kamp. Camille spr Bond om han ogs har mistet noen og vil vite hvordan det fles ta den som gjorde det. Etter denne dialogen kan man tydelig se p Bond at han er plaget over det som skjedde med Vesper.

Det er umulig ikke tro han der han sier til M at han aldri sluttet i MI6. Og humoren er tilstede i en hel rekke scenener. Scenen etter at han elegant har kommet seg unna i heisen, og mter M. For ikke snakke om scenene der han erter Fields. Craig eier hvert eneste yeblikk han er p skjermen, og i hvert eneste yeblikk han ikke er det s nsker du han tilbake. Kan du si det samme om de svakere filmene til Connery, Moore og Brosnan, og da tenker jeg p de siste? Craig gjr denne filmen til det fulle p alle mter, og med en annen skuespiller ville den nok ha sett svrt annerledes ut. Vi ser dypere karakterbygging med Craig i denne enn med Casino Royale, og det skyldes jo selvsagt tid. At han i kraft av at den flger opp historien fra den foregende filmen fr tid til g dypere.

I et intervju i 2015 uttalte Marc Forster at han er veldig fornyd med filmen till tross for at de endte opp i en lang streik for manusforfatterne underveis i produksjonen. Det han skulle nske at de kunne utforske videre var g dypere ned i de enkelte karakterene. Uansett s er det Bonds motivasjon for hevn som er den underliggende drivkraften som gir han den dybden vi ikke har sett tidligere.

Til tross for streiken hadde filmen et manus, og uten plotthull som det hevdes av mange.

Tierraprosjektet for eksempel. Hva dette prosjektet er nevnes en rekke steder i filmen. Vi som ser filmen fr jo vite at dette handler om kontrollere vannforsyningen i Bolivia, ikke olje slik karakterene lures til tro. Det blir ogs nevnt at Green kjper opp store landomrder til Tierraprosjektet under dekke av veldedighet for utvikle kologiske reservater. P festen hvor Bond er med Fields er det ogs en mann som nevner at mange av innbyggerne i Bolivia bruker mye av sine penger for f tak i vann. Her ligger alts motivet. Mot slutten av filmen p hotellet bekreftes det ogs under overleveringen av penger at Green kontrollerer 60% av vannforsyningen i landet og at det er de som skal benyttes som leverandr. I jordfallshullet bekrefter jo ogs Bond at Green ikke er ute etter oljen, men vannet da han har bygget en demning.

Scenen der Fields ligger dd p sengen dekket av olje er en hyllest til Goldfinger, men ikke en logisk brist i plottet. Som Bond sier til M s er oljen for villede.

Hva gjelder om Green kjente til Bond eller ikke fra fr, s ble Bond fanget av et overvkningskamera ved Greens brygge. Bildet vi ser Greens medhjelper vise Beam og Leiter p telefonen er fra dette kameraet. Green sier ogs at han har en som plager han. Ingen logisk brist her, og det trengs ingen ytterligere scener for forklare det penbare.

Bond og MI6 fant frem til Slate p Haiti da de via illegale betalinger hadde sendt merkede sedler inn i hvitvaskingssystemet til Le Chiffre. Disse sedlene dukket opp hos Mitchell og sedler benyttet av Slate ble scannet p Haiti. Helt logisk sammenheng.

Hvorfor gjr Bond seg til kjenne i operahuset? Han har ftt viktige stikkord g videre med: Dyrbar ressurs, rrledning, Boliva osv. Han gjr seg s til kjenne for fremprovosere en reaksjon. Og den fr han. Flere reiser seg gr og Bond tar bilde av dem som blir sendt direkte til MI6.

Det finnes ogs flere momenter som fansen har tatt opp som ulogiske, men alle lar seg forklare og fremkommer av filmen.

S til slutten. Nr det gjelder slutten m vi se litt tilbake til Casino Royale. Vesper forelsker seg i en mann og fr dette halskjedet av han. Mannen forsvinner og Vesper blir utpresset og vi vet at Quantum vil manipulere henne for egne grunner. S dukker Bond opp og Vesper forelsker seg i han. Hun er nok sikker p at hennes tidligere elsker er dd og for beskytte Bond fortsetter hun jobbe for Mr. White og stjeler pengene. Bond finner s Vesper, og hun dr. M forklarer for Bond at hun ofret livet sitt for Bond, hans liv og kjrligheten til han. Det samme forklarer Mathis rett fr han dr. Han ber Bond til og med tilgi Vesper og seg selv. Alt dette kunne nok vrt forklart bedre i filmen, men alt ligger der. I slutten av Quantum of Solace finner Bond Vespers gamle elsker Yusef. Vesper ble forrdt av han og dette var det som frte til hennes dd. Bond dreper ikke Yusef, men innrmmer ovenfor M at hun hadde rett, alts om at Vesper ofret seg for Bond. Fra slutten av Casino Royale og gjennom hele Quantum of Solace har det revet i flelsene til Bond hvorvidt Vesper virkelig elsket han eller om det var Quantum som stod bak alt sammen. I de siste scenene har han akseptert at Vesper virkelig elsket han og at dette ikke hadde sammenheng med at Quamtum kontrollerte henne. En ytterligere bekreftelse kommer da han slipper halskjedet i snen. Kapittel 2 i denne todelte historien er alts avsluttet og derav gunbarrell p slutten.

Quantum of Solace er en annerledes Bond-film og et eksperiment. Fungerte det? Ja og nei. Den ble betydelig svekket p grunn av den nevnte streik og at Forster uansett hvor dyktig regissr han er, var uvant med en film i s stor skala som denne. Den kan oppleves som anmasende p grunn av sin korte spilletid og jeg er glad dette ikke er tilfellet med alle filmene i serien. Den str den dag i dag som et uvanlig innslag i filmserien, men faktisk ogs en av de absolutt beste. I hvert fall langt bedre enn hva den blir kritisert for vre.

kritisere den for vre en kursendring som brt med tradisjonen blir feil etter min menig. Det samme m da kunne sies om For Your Eyes Only og Licence to Kill, men det er avsporinger som dette som holder filmserien frisk og relevant.

For et annet syn p filmen, les John Berges analyse fra 2008:

Quantum of Solace er en av tidenes mest skuffende James Bond-filmer.

Lars Johnsrud / 31.08.2017 Sist oppdatert: 03.07.18 kl. 12:41


Del p Facebook:


  Kommentar   Tips en venn   Kontakt oss
     
Nick:
Passord:
Husk meg:   
Glemt passord eller nick?
Ny bruker? Registrer deg her.
Ingen kommentarer!

Søk JAMESBOND.no

  
DAGENS SITAT
"Svrine:How much do you know about fear? James Bond:All there is. Svrine:Well, not like this... Not like him... "
Skyfall (2012)
007 RASKE
Navn: Per Haddal Fdt: 9.1.1952 Stilling: Filmkritiker i Aftenposten (men pensjonert i 2009)
JB Forlag 1999-2018. Gjengivelse av redaksjonelt innhold p nettstedet er ikke tillatt uten forlagets tillatelse. www.jamesbond.no er en frittstende nettside, uten bindinger til rettighetshaverne av filmene eller andre James Bond-produkter. James Bond, Gun Logo & Gun Barrel 1962-2018 Danjaq, LLC og United Artists. Ansvarlig redaktr: John Berge. Journalister: Joakim Rekaa, Lars Johnsrud og Alexander Hagen. Nettansvarlig: Per Mork. Kontakt oss. Om JAMESBOND.no
jamesbond.no lives forever