Barry var ikke alene om å lage tittelmelodien. Riktignok var det han som hadde komponert melodien/temaet, men teksten til låten ble ført i pennen av Leslie Bricusse og Anthony Newley. Det ble gjort en versjon med en av tekstforfatterne som sanger, nemlig Anthony Newley, men dette ble en versjon som lå lang unna den klassiske versjonen vi alle kjenner.

John Barry har sagt i flere intervjuer og ulike dokumentarer at i Bond sin verden er alt «larger than life», og derfor måtte musikken også være stor, pompøs og svulstig.

Kanskje det var derfor musikkfolkene endte opp med Shirley Bassey som det endelige valget av sangerinne på Goldfinger-melodien? Når en hører hennes tolkning, er det liten tvil om at hun får frem det Barry ønsker å formidle i musikken.

Det blir ytterligere underbygget av at Barry flere ganger har sagt at Shirley Bassey passer så utrolig godt inn i «Bond-stilen». Hun fikk da også, som eneste vokalist i Bondhistorien, lov til å synge ikke bare én Bondmelodi til, men hele to ganger. (Diamonds Are Forever og Moonraker).

Selve albumet med musikken fra Goldfinger er for mange en klassiker og var en av 60-tallets mest solgte plater. Den lå på topp i USA i utrolige 16 uker foran The Beatles-platen A Hard Days Night.

John Barry fikk til og med gullplate for Goldfinger, og albumet ble nominert til en Grammy, dog uten å vinne.

Barry

John Barry på 60-tallet.

gjør en effektiv bruk av Goldfinger-temaet. Vi ser det kommer særlig til uttrykk i spor 4, Oddjob’s Pressing Engagement, og spor 9, Dawn Raid on Fort Knox. Spor 7,Goldfinger (Instrumental), forekommer bare på albumet og ikke i filmen.

Melodien The Laser Beam var ikke med på den første offisielle CD-utgaven, som fulgte LP-utgaven, som ble gitt ut i USA. Utgaven som ble gitt ut i Europa av LP-en, hadde derimot med dette sporet og tre andre spor, som også var utelatt fra USA-utgaven. Europa-utgaven savnet derimot den instrumentale Goldfinger-versjonen.

I 1992 ble alle disse fire sporene gitt ut på en dobbel-CD under navnet The Best of James Bond 30th Anniversary – Limited Edition. Der kan man også høre Anthony Newleys versjon av Goldfinger, som spor 3 på disc 2.

I 2002 kom også soundtracket ut i remastret CD-utgave, og da var de aktuelle sporene –Golden Girl, Death of Tilly, The Arrival of the Bomb and Count Down og Pussy Galore’s Flying Circus – alle med som bonusspor.

Et av de klassiske varemerkene på en offisiell Bond-film, nemlig The Gun Barrel Opening, er også med på albumet. En kan høre det i de første taktene på spor 5: Bond Back in Action Again. Det setter en unik stemning.

Som innspillingsstudio brukte Barry et innspillingsstudio i Bayswater i London. Studioet hadde tidligere vært et kapell. Dette førte til at det ble litt ekstra ekko i innspillingene, og det førte til et massivt bidrag fra Barry til «Bond-soundet».

Den første personen Barry spilte tittelmelodien for, etter at den var ferdigkomponert, var skuespilleren Michael Caine. På denne tiden bodde Caine hos Barry. Han har senere fortalt at han våknet tidlig en morgen av at Barry satt og spilte en ny melodi på pianoet sitt. Han gikk inn til Barry og spurte hva den nye melodien het? Etter å ha spilt låten fra starten av, sa han at den het Goldfinger og sovnet med en gang over pianoet.

Mange eksperter anser Goldfinger-skiven som tidenes beste filmmusikkalbum. Regissøren Federico Fellini har uttalt at Goldfinger var hans favorittplate når det gjaldt filmmusikk. Goldfinger inspirerte til og med rockeren Alice Cooper til å bli artist. Tittelmelodien ble lenge kalt Moon Finger internt i filmteamet, siden mange der mente at låten var veldig lik Henry Mancinis låt Moon River.

Relaterte saker
John Barry får ærespris (26.04.2011)
John Barry er død (31.01.2011)
John Berge singeldebuterer (15.05.2010)
Connery og Bassey gjenforent (21.11.2009)
David Arnold + Shirley Bassey = Sant (02.07.2009)


Stian Bjerkvold / 09.10.2008 Sist oppdatert: 10.10.08 kl. 00:17