Mr. Fisher viste seg å være ganske så nevenyttig. Ikke så rart, når han egentlig heter James Bond! På bildet: Sean Connery.

Å presentere seg som ansatt i den britiske etterretningstjenesten MI6, er i de fleste tilfeller ikke et klokt trekk. Så hva gjør James Bond når han må unngå å røpe sin identitet?

JAMESBOND.no har denne gangen dykket i hukommelsen og filmarkivet for å forsøke å gi en god oversikt over de ulike dekknavnene og yrkestitlene som har blitt brukt i de ulike filmene.

For å kunne reise mest mulig uhindret utgir Bond seg vanligvis for å være handelsreisende for det fiktive selskapet Universal Exports. Hva reiser han i? Det varierer så meget – i You Only Live Twice (1967) utgir han seg for å handle med kjemikalier, mens han i Licence to Kill (1989) gjør et forsøk på å innynde seg hos småskurken og fiskesamleren Milton Krest (Anthony Zerbe) ved å utgi seg for å være interessert i å kjøpe en hvithai. Her får Bond også vist seg som den språkmektige personen han er, han gjør det nemlig klart hva han er ute etter på feilfritt latin (Carcharodon carcharias).

Tenk på fasaden

From Russia With Love (1963) er en klassisk perle med noen vakre scener fra Orientekspressen. Handlingen om bord er kjent for de fleste, og selv Agatha Christie ville nok latt seg fascinere av den. Hun skrev som kjent om et mord på samme tog, men det er en helt annen historie. James Bond er i alle fall opptatt av å ikke vekke oppsikt, så han og den russiske avhopperen Tatiana Romanova (Daniela Bianchi) reiser som «Mr. og Mrs. David Somerset». Å reise som noe annet enn gifte var kontroversielt nok i samtiden. Dekknavnet skulle imidlertid likevel vise seg ikke å holde reisen ut, noe som får konsekvenser.

Som nevnt over, utga Bond seg i You Only Live Twice (1967) for å være handelsreisende med kjemikalier som interessefelt. For å komme innpå forretningsmannen og skurken Osato (Teru Shimada) brukte han i tillegg til falsk tittel navnet «Mr. Fisher». På et senere tidspunkt i filmen går Bond under dekke av å være japansk landsbyfisker, og må både forandre utseendet og gifte seg for å virke troverdig.

Slektsgransker

Sir Hillary Bray er en dyktig slektsgransker som Ernst Stavro Blofeld (Telly Savalas) ønsket å bruke i filmen On Her Majesty’s Secret Service

Ernst Stavro Blofeld (Telly Savalas) og James Bond (George Lazenby), her begge under dekke av å hete henholdsvis Count de Bleuchamp og Sir Hilary Bray.

(1969). Blofeld mente nemlig han kunne ha krav på å adles, og trengte en med godt rykte på seg til å forske på bakgrunnen sin. Den egentlige Bray ble spilt av George Baker, men James Bond i George Lazenbys skikkelse lærte seg på kort tid å imitere ham for å kunne ta Blofeld. Faktisk «lærte» Bond også å snakke som Bray. Dette ble imidlertid løst med svært enkle grep – skuespilleren George Baker dubbet for George Lazenby i de aktuelle scenene.

Én historie - mange roller

I Diamonds Are Forever (1971) er James Bond på diamantsmuglerjakt. For å infiltrere ligaen benytter han til å begynne med navnet til en av filmens kjente smuglere, Peter Franks. Dette opplegget går nesten i vasken da den virkelige Peter Franks (Joe Robinson) dukker opp hos Tiffany Case (Jill St. John). Bond klarer i grevens tid å drepe ham, og et filmatisk grep som i ettertid har blitt kritisert av mange Bond-fans finner sted – Bond bytter id-kort med Franks, og Tiffany Case utbryter «-You have killed James Bond!» på en måte som får det til å høres ut som 007 skulle ha vært en superkjendis. Dette er en form for metafilmspråk som sjelden gjør seg i filmer som ønsker å bli tatt en smule seriøst.

Bond benytter seg i denne filmen av hele fire dekknavn. Han sjekker inn på hotell i Las Vegas som «Mr. Jones», og han etterforsker ulovligheter hos Whyte Industries ved å utgi seg for å være Klaus Hergescheimer, en ansatt. Ekstra teknologisk blir det når han ved hjelp av Qs stemmeduplikator snakker med Blofeld på telefonen og høres ut som Bert Saxby, en annen av filmens karakterer.

Morder

Leiemorderen og agenten. Bare yrkesetikk og en brystvorte skiller dem. Christopher Lee som Scaramanga og Roger Moore som James Bond.

med og uten moral

Leiemorderen Francisco Scaramanga (Christopher Lee) i The Man With The Golden Gun (1974) er en smart mann. Han har nemlig sørget for å leve så tilbaketrukket at svært få vet hvem han er, langt mindre hvordan han ser ut. Ett kjennetegn har han riktignok – en tredje brystvorte. Dette er en smal sak for Q-avdelingen å fikse, så med få grep kunne James Bond kalle seg Scaramanga, og komme nærmere innpå Hai Fat (Richard Loo), en av filmens skurkeskikkelser. Bare så synd at den virkelige Scaramanga kom dit først ...

Forarbeid betyr alt

I The Spy Who Loved Me (1977) ser vi noe så utradisjonelt som et organisert britisk-sovjetisk samarbeid mellom 007 og den sovjetiske agenten XXX (Barbara Bach). Sammen må de stoppe rederen Karl Stromberg (Kurt Jurgens) og hans planer om å igangsette en apokalyptisk stormaktskrig. Og hvordan appellerer man til en mann med et så maritimt yrke som Stromberg? Jo, man utgir seg for å være havbiolog. For anledningen med navnet «Robert Sterling». Og ja, han består den obligatoriske kunnskapstesten fra skurken i første runde...

Like forberedt var ikke vår helt da han i You Only Live Twice (1967) prøvde seg som astronaut for Blofeld (Donald Pleasence). I det Bond skal gå ombord i en utskytningsklar rakett, blir han avslørt fordi han åpenbart ikke har gjort grundig nok research på forhånd - en astronaut tar nemlig alltid av oksygentanken før ombordstigning.

Oberst i fiendens hær

Octopussy (1983) starter med at James Bond sniker seg inn på en militærbase i et ikke navngitt søramerikansk land. En morsom detalj er at en av de tilstedeværende på arrangementet, en storvokst herre med helskjegg, sigar og en karakteristisk militæruniform, minner veldig om en seiglivet karibisk revolusjonsleder og president… Med gjester av denne sorten tilstede, må vestlige agenter trå varsomt når oppdraget er å ødelegge hovedattraksjonen – en prototype av et nytt fly. Bond infiltrerer leiren utkledd som en viss oberst Luis Toro, og lykkes nesten – helt til den virkelige Toro dukker opp og stikker kjepper i hjulene for ham.

At Bond på et senere tidspunkt i filmen opptrer som klovn, nevner vi for helhetens skyld, men henger oss ikke videre opp i det. Det kan i beste fall kalles et mørkt kapittel i Bond-universet.

Å bytte etternavnet kan være nok

Å for enkelhets skyld kun endre på etternavnet, har også skjedd. Sågar finnes det mange eksempler på at Bond presenterer seg med sitt virkelige navn uten å vekke videre oppsikt. I filmen A View to A Kill (1985) bytter Bond mellom ulike identiteter; James Bond (selvsagt), «James St. John Smythe» og «James Stock». Førstnevnte utgir seg for å være arving til en verdifull stall for å kunne bli bedre kjent med filmens hestegale superskurk Max Zorin (Christopher Walken), mens sistnevnte er et dekknavn 007 bruker når han utgir seg for å være journalist for å få geologen Stacey Sutton (Tanya Roberts) til å snakke.

Tok ikke dekknavn - frivillig

Timothy Dalton

Lurt smil: navnet hans fikk man gjerne, men ikke nødvendigvis yrket. På bildet: Timothy Dalton.

var kanskje en ærligere og mer «rett-på-sak-Bond» enn de andre. Han benyttet seg ikke av dekknavn, men pyntet gjerne litt på sannheten omkring yrket sitt. Som da han utga seg for å være «venn av Koskov» overfor Kara (Maryam d'Abo) i The Living Daylights (1987) og handelsreisende i rovfisk i Licence to Kill (1989). Få strakser etter nevnte scene mistet Bond som kjent retten til å drepe, og startet «for seg selv». Da trengte han ikke skjule noe som helst, men kunne med hånden på hjertet presentere seg som James Bond – tidligere britisk agent.

For ordens skyld skal det nevnes at James Bond også fikk et slags alias i The Living Daylights. Dog ikke frivillig. Det er skurken Koskov (Jeroen Krabbé) som oppgir at en neddopet og ubevisst James Bond heter «Jerzy Bondov», da et navn med østeuropeisk klang vil forenkle transporten fra Marokko til Afghanistan.

Språkmektig

Agent 007 er en mann med mange talenter,

Pierce Brosnan fremstilte i likhet med andre skuespillere James Bond som en språkmektig og overbevisende agent.

ikke minst språklige. Da Sean Connery spilte rollen ble vi gjort klar over at han hadde toppkarakter i orientalske språk fra skoledagene. Både Roger Moore og Timothy Dalton viste at Bond kunne latinske artsnavn på farlige fisk, mens Pierce Brosnan tok timer i dansk og presenterte sitt ærend på tysk hos en bilutleier i Tomorrow Never Dies (1997). Det var imidlertid da han under dekke av å være den russiske vitenskapsmannen dr. Mikhail Arkov i The World Is Not Enough (1999) at han imponerte mest: en noe mistenksom dr. Christmas Jones (Denise Richards) hinter til (for sikkerhets skyld på russisk) at «Arkov» kanskje snakker i overkant godt engelsk, hvorpå Bond svarer lynkjapt (også på russisk) at han «har studert på Oxford». Intet mindre enn imponerende!

Evaluering og veien videre

Det er ingen tvil om at James Bond har måttet bruke en og annen hvit løgn angående personlige opplysninger. Det skulle da også bare mangle. Med stor overbevisning har han lurt skurker verden over. I alle fall for en liten stund. Fellesnevneren er nemlig alltid at uansett hvor godt forberedt 007 måtte være, så mangler alltid den siste lille detaljen, det lille ekstra, eller det gjøres noe forhastet, som igjen setter verdensfreden i fare. Senest i Casino Royale ble formelen gjentatt - Bond (Daniel Craig) deltar på pokerturneringen som «Mr. Arlington Beech». Skurken Le Chiffre (Mads Mikkelsen) lukter imidlertid lunta, og konfronterer Bond helt uventet ved å tiltale ham nettopp som «Mr. Bond». Atter en gang får vi en påminnelse om at skurkene raskt kan få overtaket.

Når det gjelder den kommende Bond-filmen Quantum of Solace er det uvisst hvilken identitet Bond kommer til å bruke i jakten på bakmennene, det gjenstår å se. Noe finner nok Bond på også denne gangen, det kan vi vel være sikre på!

Alexander Hagen / 16.09.2008 Sist oppdatert: 18.09.08 kl. 13:21