Evelyn Tremble (Peter Sellers) og Vesper Lynd (Ursula Andress) i Casino Royale (1967).

Slik beskriver regissør Val Guest sin opplevelse av innspillingen av Casino Royale i 1967, i «swinging London» og i hele tre studioer.

– Min opprinnelige kontrakt var på åtte uker. Da jeg sluttet, hadde jeg jobbet på filmen åtte måneder. Jeg må si det var mye kaos i løpet av disse åtte månedene. «Coping with chaos»-månedene kalte vi dem, smiler Val Guest i dokumentaren Psychedelic Cinema som er på den amerikanske DVD-utgaven av Casino Royale (1967).

– Produsent Charlie Feldman sa han ville gi meg krediteringen ”Coordinating Director: Val Guest”, på en hel «side» med mitt navn. Det ville jeg ikke ha. «Er filmen koordinert ville folk ha sagt!» Men han lurte inn noe der likevel. ”Additional Sequences: Val Guest”, sto det.

For er det noen mann alene som skal ha æren

Val Guest. FOTO: ww.kitleyskrypt.com. Gjengitt med tillatelse.

for at Casino Royale ble et ferdig produkt gjennom titalls manusutkast, skuespillerproblemer, et endeløst skifte av regissører og et budsjett som eksploderte, så er det Val Guest.

– Jeg fikk ofte ansvaret for deler av filmen jeg egentlig ikke skulle regissere. En dag vi hadde sett på dagsopptakene sa regissør John Huston til meg, «Du vet, dette kan ende opp som en bunke med møkk». Jeg sa; ”John, de har engasjert folk som deg for at det ikke skal bli dårlig!” Han svarte: «Ikke legg all skylden på meg!» Jeg fikk også ansvaret for å overta flere av Johns deler da hans kontraktstid var over, forteller Guest i den vellagede dokumentaren.

Val Guest fikk i starten av innspillingsperioden fire manus fra produsent Charles K. Feldman. Guest spurte etter boken, men da sa Feldman at de ikke kunne bruke noe særlig derfra, på grunn av at alle elementene var brukt i de øvrige Bond-filmene.

– Alt vi har igjen er tittelen og casinoet, sa Feldman. – Se på filmen som en psykedelisk, morsom film, og det var det vi gjorde. Vi brukte ikke noe dialog fra boken til Ian Fleming. Hver regissør fikk sin del av filmen og jeg fikk Woody Allen-delen, sier Guest.

– Hele poenget var å gjøre alt så sprøtt som mulig. Og vi skulle toppe alt på slutten, med tigre, hester, cowboyer og indianere. Det var ikke lett! Etter at filmen var klippet, sa Charlie Feldman at «den gir liksom ikke noen mening». Vel, det er et understatement, sa jeg. Han sa at filmen trengte en tydeligere storyline, en rød tråd – litt av et tidspunkt å tenke på det nå, ikke sant, når filmen snart er ferdiginnspilt! Sa han sa, skriv den! Jeg sa at jeg bare vil skrive den hvis jeg får bruke David Niven og Ursula Andress som røde tråder. Så jeg fikk låne dem til enkelte scener som jeg flettet inn i mine deler av filmen.

– Jeg synes det var en briljant idé av Feldman å engasjere flere regissører, legger en veldig velvillig Guest til.

MGM Studios, Pinewood Studios og Shepperton Studio ble alle tatt i bruk under innspillingen av filmen.

Skurkenes hovedkvarter var inspirert av Playboy-klubben i London og selveste Hugh Hefner kom på besøk under innspillingen. Flere Playmates fra Playboy var også med i filmen.

– Ian Fleming sa han så for seg Bond som en slags David Niven-person. Da boken ble utgitt, sendte han en kopi til David Niven, forteller Val Guest, som synes det er moro at det faktisk er David Niven som er

Casino Royale norsk DVD-omslag

den «ekte» James Bond i filmen.

– Woody Allen var flott å jobbe sammen med. Han kunne alltid replikkene sine. Han utførte også mye materiale som han selv hadde skrevet, så det kunne ikke ha vært bedre, sier Val.

Han kommenterer også disputten mellom Orson Welles og Peter Sellers.

– Orson Welles likte ikke Peter Sellers, av en eller annen grunn. Han kalte ham en amatør, sier Guest.

– Hvorfor fikk Peter Sellers sparken?

– En dag hadde vi hele casinosettet, og 200 ekstra statister klare, og vi trengte Peter. Han var ikke der. Så ringte han og sa han var syk. Charles Feldman fløy i taket og sa han aldri ville se Sellers mer. Han brøt kontrakten med ham, der og da. Vi så gjennom alle opptakene våre, for å se om vi kunne lage ferdig filmen uten flere opptak med ham, og det ble bestemt at det kunne vi. Når vi skulle lage sluttscenen, med alle hovedskuespillerne i himmelen, var det jo ikke mulig å filme Sellers. Jeg foreslo å bare sette et bilde av ham i bakgrunnen av settet, og det ble gjort. I senere utgaver av filmen hadde de satt i en eldre scene av Sellers og fått satt ham inn i filmen på den måten. Det fungerte også greit.

Kilde: Dokumentaren Psychedelic Cinema som er på den amerikanske DVD-utgaven av Casino Royale (1967). Dokumentaren er laget av Greg Carson på vegne av MGM Home Entertainment.

Relaterte saker
Austin Powers fyller 20 år! (29.04.2017)
Casino Royale (1967) på Blu-ray Disc (30.09.2011)
Årets beste «Bond»-filmer (05.12.2010)


JB / 16.05.2006 Sist oppdatert: 25.10.06 kl. 00:50