Nyheter 007shop.no Filmer Video Bøker Musikk Serier Spill jamesbond.no
Sist oppdatert:
04.06.21 kl. 20:50

NYHETSBREV
JB-TV
KOMMENTAR
Verdens beste Bond-film

Alle har vi vr favoritt skuespiller i rollen som agent 007 og vr egen favorittfilm. Min er Timothy Dalton og hans debutfilm, The Living Daylights.
STTTESPILLERE
Slik startet James Bond-filmserien

Den bermte casinoscenen i Dr. No, hvor Sylvia Trench og James Bond hilser p hverandre.


Den uken i juni 1960, da Barbara Broccoli - dagens Bond-produsent ble fdt - fikk hennes far Albert iden til starte en filmserie med James Bond.

Albert R. Broccli var riktignok ikke den frste som hadde hatt iden, men han var mannen som fikk realisert det som i dag er verdens lengste og mest suksessrike filmserie!

Det var under en samtale i 1960 med manusforfatter Wolf Mankowitz, vedrrende filmprosjektet Arabian Nights Adventure, at Broccoli begynte drfte iden. Broccoli beklaget og sa at han ikke trodde manuset til Arabian ville bli en god film. Det er OK, sa Mankowitz, og spurte om produsenten hadde noen andre prosjekt p gang.

Jeg har alltid ha lyst til gjre noe med Ian Flemings Bond-bker, sa Broccoli. Ja, hvorfor gjr du ikke, det da? Ingen ser ut til f realisert planene, sa Mankowitz, hvorp Broccoli opplyste om at andre satt p rettighetene. Jeg vet hvem det er - og tror ikke han klarer det alene. Du

Albert Romolo Broccoli. Paul Ryan Productions. Fra DVD-en JAMES BOND GADGETS.
kjenner vel Harry Saltzman?

Nei, svarte Broccoli, og fikk beskjed om at Mankowitz skulle ordne det slik at de fikk mtes.

Harry Saltzman, en canadisk filmprodusent, hadde sikret seg en opsjon p Bond som film, men tiden var knapp fr han mtte materalisere prosjektet, skulle han beholde rettighetene videre. Da Broccoli og Saltzman mttes, var Saltzmann faktisk ikke videre interessert i Bond-prosjektet. Han ville mye heller ha Broccoli med p andre filmprosjekt.

Jeg var overbevist om at noen, fr eller siden, ville sikre seg rettighetene til 007. Den eneste mten jeg kunne lykkes med prosjektet var inng partnerskap med Saltzman, skriver Broccoli i selvbiografien When The Snow Melts

Noen f dager etterp dro Broccoli til New York for diskutere Bond-prosjektet med Arthur Krim, sjefen hos United Artists. Han hadde samlet flere av de andre toppsjefene, som alle s potensialet i prosjektet. De ble enige om budsjettet p 1 million dollar. 60 prosent skulle g til Broccoli og Saltzman, de resterende 40 til United Artists.

Dette skjedde 21. juni 1960.

Thunderball skulle vre frst

Opprinnelig planla Eon Productions (Everything or nothing) filme Thunderball som den frste filmen i serien. Dick Maibum fullfrte faktisk manuset. Men s begynte rettsaken mellom Kevin McGlory og Ian Fleming. McGlory sakskte Fleming fordi boken, som opprinnelig var et filmmanus, ikke var kreditert McGlory p noen som helst mte. United Artists ville ndig filme en historie som var s omstridt, derfor ble det bestemt starte med den Dr. No.

Wolf Mankowitz fikk i oppdrag skrive filmmanuset sammen med Dick Maibum. Premisset var at en skurk skulle stjele amerikanske raketter p en manr som den gang var science fiction, men fullt mulig i dag. Hovedpoenget var skape en skurk som virkelig var tvers igjennom ond.

Mankowitz og Maibum kom tilbake med et manusutkast som Broccoli var meget skuffet over, tross hans tillit til deres evner. Duoen hadde faktisk bestemt at Dr. No skulle vre en ape! Broccoli og Saltzman trodde ikke at en ape, uansett IQ, ville bli en perfekt motstander for Bond. Broccoli mente at de heller burde holde seg til bokens skurkefigur og slik ble det. Faktisk ble hele manuset mer likt boken, og Ian Fleming selv var ogs med p mter for drfte filmhistorien. Han fikk ikke bestemme noe endelig, men fordi Broccoli ville holde seg inne med ham og gjerne f noen rd, lot de ham inn i prosessen. Fleming kunne snakke i timesvis om detaljene rundt Bond, for eksempel kodenavnet 007. Mens de to nullene stod for rett til drepe, var syvtallet det som markerte ham som person. Broccoli og Saltzman bestemt seg for at ogs filmen skulle reflektere Flemings bker med hensyn til detaljene.

I forkant av innspillingen ga Fleming Eon Productions et notat hvor han beskrev Bond og omgivelsene. Secret Service skulle vre en moderne organisasjon, her skulle det helst ikke vre med bowlerhatter, mustasjer og engelsk slang. Om Bond skrev Fleming at han liker gambling, golf og raske motorkjretyer, mens han behandler kvinner like effektivt som oppdragene han utfrer.

Hvem

Terence Young. Bildet er fra dokumentaren The Making Of Thunderball, og er tatt i 1992.
skal spille i filmen?

Filmskaperne diskuterte ogs rollebestningen med forfatteren. Fleming foreslo Nol Coward i rollen som Dr. No. Svaret var No No No Thank you. Love, Nol. Et annet viktig aspekt var finne regissr. Guy Hamilton (senere kjent Bond-regissr), Ken Hughes og Bryan Forbes ble alle spurt og de takket nei. Oppdraget gikk til Terence Young, som hadde laget filmer for Broccoli tidligere.

Men mens Broccoli nsket Young, var verken Saltzman, United Artists eller Fleming selv enige i valget. Likevel fikk han overbevist dem, og Young fikk jobben. Han ble tilbudt et mindre honorar, mot at han fikk prosenter av omsetningen. Dette takket han nei til, da han heller ville sikre seg kontante penger. Han var blakk og trengte det han kunne f der og da. I ettertid var dette selvsagt ingen klok beslutning, men ingen visste da hvor populr serien ville bli. Wolf Mankowitz ville ikke ha navnet sitt kreditert p filmen, da han penbart ikke var helt fornyd med manuset.

S gjenstod det vanskeligste, nemlig finne den rette James Bond. Produsentene stttet seg til Flemings beskrivelser og tegneserieutgaven i The Daily Express og var foruten det faktum at Bond mtte vre en penn mann sikker p at Bond mtte vre britisk! Avisen foretok en sprreunderskelse blant leserne for finne ut hvem som kunne bli filmens Bond.

De snakket frst med datidens store stjerne, Gary Grant, som likte prosjektet og ga et tja som svar. Han var faktisk fdt i Storbritannia, hadde stilen som skulle til og var faktisk Bond-fan. Men han sa nei til flere enn n film, ettersom han allerede var en verdensstjerne og ikke ville bli lst i en slik rolle.

Allerede fr innspillingen startet, flte produsentene seg sikker p at det kunne bli en rekke Bond-filmer. Patrick McGoohan ble foresltt, men han var negativt innstilt til sex og voldspreget. Mlt opp mot dagens standard var dette selvsagt ingenting, men slik var det den gang. James Fox var en annen aktuell skuespiller p listen, men han hadde ogs moralske skupler. Roger Moore ble lansert som et alternativ, men var for ung. For vrig ble Michael Redgrave, David Niven og Trevor Howard diskutert. Regissr Terence Young nsket seg Richard Johnson i rollen. Andre aktuelle navn var Richard Burton, Peter Finch, James Stewart og Patrick McGoohan.

Terence Young: - Etter at Grant sa nei, spurte vi James Mason. Han sa OK, jeg skal gjre to. S dukket Sean Connery opp. Han var mye mer passende i rollen, rent fysisk, enn Gary Grant.

Visstnok ble over hundrede aktuelle navn vurdert for rollen. Men etter som jakten pgikk ble Broccoli enda mer overbevist om at en ukjent skuespiller ville vre riktig i rollen. Da ville publikum akseptere Bond som en virkelig person. (De trodde ogs at skuespilleren ikke ville klage hvis de ble flere filmer. De tok feil, Connery var stadig p kant med Broccoli, ikke minst p grunn av lnnen)

Connery blir valgt

Mens diskusjonene pgikk, tenkte Broccoli p en skuespiller han hadde mtt s vidt det var, ret fr i London. Klipperen Peter Hunt sendte over noen filmruller fra London til Los Angeles, slik at Broccoli kunne f vurdere Connery i aksjon. Broccoli s filmen Darby OGill and the Little people for sjekke ut Connerys evner. Kona Dana var med for se tingene fra en kvinnes synspunkt. Det er vr Bond! Han er en veldig sexy kar, var hennes entusiastiske reaksjon etter visningen. Sean hadde ballene for rollen, slik Broccoli s det. Han var pen, men samtidig maskulin og tff nok.

Sean Connery kom til det frste mtet med Broccoli og Saltzman i South Audley Street uten virke anstrengt. Han svarte vennlig p sprsmlene med sin brede skotske aksent. Taktikken var ikke gi uttrykk for at han virkelig trengte rollen. Det imponerte Broccoli og Saltzman at Sean Connery virket s arrogant. Dette var en hard negl.

Men da regissr Terence Young, som kjente Connery fra fr av, fikk vite at han var valgt, svarte han:

Katastrofe, katastrofe, katastrofe!, uten at han klargjorde hvorvidt det var Connerys skuespillertalent

Portettbilde i studio av Sean Connery fra Dr. No.
eller utseende han tenkte p.

Ian Fleming var heller ikke begeistret, men gikk med p valget som en kompromisslsning. Fleming mtte Connery p et forretningskontor.

Jeg kunne tenkt meg noe annet enn en forvokst stuntmann til spille Commander James Bond, skal Fleming ha sagt. Forfatteren, som selv kom fra de hyere sirkler i det britiske samfunnet, nsket seg en mann med tilsvarende status ikke en arbeiderklasse-mann fra Skotland. Men da Fleming fikk hre fra flere damebekjentskaper at Connery i hvert fall hadde utseende med seg, ble han umiddelbart mer positiv. Til bladet Photoplay sa han i 1962: - Denne karen Connery er slett ikke verst! Senere fortalte Fleming at Connery egentlig ikke var den han hadde sett for seg, men at han ville vrt det hvis jeg skrev bkene om igjen!.

Etter hvert begynte ogs Terence Young venne seg til tanken p Connery som Bond, og bidro sterkt til at Connery ble Bond, bde i oppfrsel, klesvalg og mat- og drikkevaner. Young tok Connery med til sin skredder og overtalte ham til g ut i finklrne. Sean foretrakk g i dongeri og flyverjakke. Young tok han ogs med til eksklusive restauranter, rett og slett for lre ham hvordan han skulle te seg i slike sammenhenger. Det er ikke usannsynlig at Terence Young s p seg selv som en slags Bond-type. Yung var nemlig - akkurat som Fleming - en slags virkelighetens Bond, en mann fra samme sosiale klasse og som viste hvordan han skulle te seg i de rette kretser og bestille riktig vin. Fleming skapte den litterre Bond i sitt bilde, gjorde Young det samme med filmversjonen.

I et intervju med magasinet Starlog i 1983 sa manusforfatter Richard Maibum flgende om Connery:

Han var helt fjernt fra Flemings konsept av Bond. Sean var en rff, tff skotsk type. Sean var ikke fra finere finkretser, men en fyr som hadde beina solid plantet p jorda. Det at vi ga ham et slik kvalitets-preg i kles- og matvaner ble en slags spk.

Nektet testfilme

Fr innspillingstart ble Sean Connery bedt om komme til Pinewood Studios for testfilme med noen unge skuespillere. Men han nektet. Produsentene forsto ikke helt hvorfor.

Take it or leave it. Men jeg testfilmer ikke, var den klare beskjeden.

Men han ble lurt med p noen filmopptak og gikk med p var st ved siden av disse damene, mens kamera gikk. Dette opptaket ble sendt til United Artists i New York, som svarte Nei fortsett letingen!. Broccoli og Saltzman skrev tilbake at Connery var den beste for rollen og at valget var tatt. Det ble til slutt godtatt. 3. november 1961 ble det offentliggjort at Sean Connery hadde ftt rollen og en avtale p X filmer frem til 1967. Han fikk kun 6.000 for frste film.

Da jeg fikk rollen, fikk jeg hre at folk spkte med det. Rollen var s fjernt fra min personlighet som det gr an komme, sa Connery. Han trodde ikke at agent 007 ville bli noe annet enn en helt vanlig jobb. Etter filmen var det bare vente p neste, drlig betalte filmoppdrag

S ble resten av crewet ansatt. Ted Moore som filmfotograf, Ken Adams og Syd Cain som designere. Ursula Andress fikk rollen som Honey Ryder (Honeychild i romanen). Et fabelaktig PR-bilde av henne, ikledd en vt T-skjorte, opp av havet gjorde susen.

Honey Ryder hadde brukket nese i boken, mens Dr. No hadde to stlkroker i stedet for armer. Disse elementene ble ikke beholdt i filmen. Honey ble perfekt, p alle vis, mens Dr. No fikk to stlhender. Amerikaneren Joseph Wiseman fikk rollen, mens Bernard Lee skulle spille M, Bonds sjef.

Innspillingstart

Eon Productions startet innspillingen p Jamaica den 16. januar 1962. Der begynte filmingen av en rekke utendrsscener, blant annet Ursulas oppstigning fra havet. Den aller, aller frste scenen ble imidertid filmet p Kingston flyplass. Det er scenen hvor Bond gr inn i telefonkiosken og ringer til sin kontakt for sprre om de har sendt en bil etter ham. Det har de ikke, og dermed vet Bond at sjfren som venter er en av skurkene!

Sean Connery flte slett ikke at dette var filmen som skulle bli hans endelige gjennombrudd.

Det var stunder i Jamaica hvor bde jeg og Terence Young tenkte Hva har vi egentlig her? Vil noen se dette?, forteller Connery iflge forfatteren Robert Sellers. Men Young s etter hvert potensialet i bde filmen og Connery.

Sean var virkelig interessert i gjre en god jobb, han forskte virkelig, sa Young.

Sean Connery ga kredit tilbake: Terence definerte stilen i de frste Bond-filmene. Han tok hnd om meg og passet p at jeg kledde rollen. Han visste nyaktig hva han mtte gjre.

Mens filmcrewet var p Jamaica, jobbet Ken Adams med innendrs-settene i Pinewood Studios. Der startet filmingen i slutten av februar 1962.

Maurice Binder skulle lage logo/intro-vignetten. Men han hadde utsatt tankevirksomheten.

Portrettbilde i studio av Joseph Wiseman som Dr. No.
Derfor brukte han femten minutter fr mtet p lage utkastet til gevrlps-siktet-logoen. Han fikk beskjed om lage noe som kunne fange essensen av Bond, sex og dd. Han var ogs den som fikk flere av Londons vakreste modeller til stille opp for siluett-sekvensene i filmen som kom etter Dr. No.

Da filmen hadde verdenspremiere 6. oktober 1962 p London Pavilion, var kritikerne stort sett positive. Flere mente at Connery kunne bli en stor stjerne.

Den kommende stjernen var ogs fornyd. Han satt stille i salen og s det ferdige resultatet. Etterp kommenterte han: Bloody good.

Ian Fleming sa at de som hadde lest boken ville bli skuffet, men de som ikke hadde det, ville glede seg stort over filmen.

Etter London-premieren tok Ian Fleming bde Broccoli og Saltzman i hendene og sa: - Det var fabelaktig!

I USA ble ikke filmen lansert i stor skala. Dermed pnet filmen p mindre steder, og det skjedde frst i mai 1963. Men s kom anmeldelsene i Variety og Time, som var svrt begeistret for filmen. Og da sa United Artists at de hele tiden hadde tenkt spre filmen over hele landet, men at de ville starte i det sm. Veien l pen. Filmen tjente inn tyve ganger s mye som den hadde kostet. Alle kritiske rster hadde tatt feil, og Broccoli var ikke s rent lite stolt over at mageflelsen hans viste seg ha hold i virkeligheten.

Oppflgeren

S skulle Dr. No flges opp og Broccolis id om en serie filmer fikk sin start. From Russia With Love ble filmen som Sean Connery den dag i dag mener er den beste, fordi den har en god historie som slett ikke er usannsynlig. Innspillingen startet p Pinewood Studios i april 1963 med et budsjett dobbelt s stort som Dr. No. Connery hadde levd det gode liv i mellomtiden og var ikke like slank som forrige gang. Da han skulle spille inn scenen hvor han str med kun et badehndkle foran seg, foreslo Terence Young at han holdt inn magen, hvorp Connery sa at n vet jeg hvordan Tarzan fler det!.

Mindre enn to mneder etter innspillingstarten hadde FRWL premiere i London 10. oktober 1963. Sean Connery ankom premieren sammen med sin mor og far, som ble svrt overrasket over all stheien som ble deres lille Tommy til del. USA-premieren fant sted 8. april 1964 (et slikt langt mellomrom hadde vrt umulig i dagens filmindustri!) og Variety proklamerte at dette var en sikker vinner. Filmen ble en mega-suksess i Statene og p den tid den mest lnnsomme britiske film p det amerikanske markedet. FRWL var enda mer elegant og bedre gjennomfrt enn den frste filmen i serien. Her ble forfilm-sekvensen innfrt, John Barry ble fast komponist og attache-kofferten ble den frste i en lang rekke av gadgets.

Pengekrangelen

Sean Connery er James Bond het det p 60-tallet. Connery ble mkka lei, og ikke s lite forbannet over at Broccoli og Saltzman stakk av med mesteparten av fortjenesten, mens hans ansikt var det som ble spredt verden rundt.

Regissr Terence Young bnnfalte produsentduoen om gjre Connery til en partner.

La det vre Cubby, Harry og Sean. Sean vil vre trofast, for alltid, fordi han er skotte. Og han liker lyden av gullmynter. Hvis dere hyrer ham som ansatt, vil han forsvinne, men ikke hvis han blir partner i selskapet.

Youngs forslag falt i grus, noe Broccoli og Saltzman skulle angre bittert p senere. Connery gjorde alvor ut av varselet om at You Only Live Twice var hans siste Bond-film. Bare et rekordstort honorar (1 mill. dollar) gjorde at han gjorde sin aller, aller siste Bond-film (i den offisielle serien), Diamonds Are Forever.

I 1985 sakskte Connery bde United Artists og Broccoli for rekordstore 225 millioner dollar. Dette var penger han mente ha rettmessig krav p. Mens Broccoli mente Connery var grdig, han hadde tross alt gjort ham verdensbermt, s Connery saken fra en annen side. Merkelig nok snakket de to direkte med hverandre under rettsaken. Saken ble avklart utenfor rettsalen, med en avtale ingen kjenner detaljene rundt. Connery forsonte seg delvis med Broccoli, da produsenten ble syk. Connery ringte og nsket ham god bedring. Men da minnehytidligheten etter Broccolis dd ble holdt i november 1996 glimret Sean Connery med sitt fravr.

Dette er James Bond

Commander James Bond, RNVR i British Secret Service, er snn av Andrew Bond of Glencoe i Skottland og sveitsiske Monique Delacroix fra Canton Vaud. Han gikk p Eton-skolen (som Fleming). Ettersom faren var reisende i Europa, lrte James bde tysk og fransk i ung alder. Han er en ekspert p ski, vet mye om kvinner og mistet jomfrudommen i Paris da han var 16 r.

Denne artikkelen sto opprinnelig p trykk i James Bond 32000.

Relaterte saker
Sean Connery er 80 r (25.08.2010)
Den frste Bond-skurken er dd (21.10.2009)
TV3 viser de tre eldste Bond-filmene (06.08.2009)


JB / 01.11.2006 Sist oppdatert: 10.11.06 kl. 10:18


Del p Facebook:


  Kommentar   Tips en venn   Kontakt oss
     
Nick:
Passord:
Husk meg:   
Glemt passord eller nick?
Ny bruker? Registrer deg her.
Ingen kommentarer!

Søk JAMESBOND.no

  
DAGENS SITAT
"Cramden: Your code book. Derek Flint: If you don't mind, sir, I prefer to use my own personal code. Cramden: But I would rather you use the government code. Derek Flint: I already know mine. It's a mathematical progression, 40-26-36. It's based on... Cramden: I can imagine what it's based on. "
Our Man Flint (1966)
007 RASKE
Navn: Per Haddal Fdt: 9.1.1952 Stilling: Filmkritiker i Aftenposten (men pensjonert i 2009)
JB Forlag 1999-2021. Gjengivelse av redaksjonelt innhold p nettstedet er ikke tillatt uten forlagets tillatelse. www.jamesbond.no er en frittstende nettside, uten bindinger til rettighetshaverne av filmene eller andre James Bond-produkter. James Bond, Gun Logo & Gun Barrel 1962-2021 Danjaq, LLC og United Artists. Ansvarlig redaktr: John Berge. Journalister: Joakim Rekaa, Lars Johnsrud og Alexander Hagen. Nettansvarlig: Per Mork. Kontakt oss. Om JAMESBOND.no
jamesbond.no lives forever