James Bond (Sean Connery) og alle hans damer i Thunderball. Fra venstre: Fiona Volpe (Luciana Paluzzi), Paula Catlin (Martine Beswick), Dominique 'Domino' Derval (Claudine Auger) og Patricia Fearing (Molly Peters).

Alexander Hagen: Dette er definisjonen på den filmatiske James Bond! Det var en stund siden jeg hadde sett denne sist, og mye detaljer var dermed gått i glemmeboka. Heldigvis – for her var det noen virkelige godbiter i vente. Det begynner veldig bra med det jeg mener er en sterk introsevens, der actionklimakset er Bonds flukt med den legendariske jetpack-en som «ingen velkledd mann bør være foruten».

Introsekvensen til Thunderball har for øvrig vært omtalt på CLUB JB Forum, der blant annet skurken Bouviers gyselige fremtoning i kvinnedrakt nevnes.

Thunderball kan også med fordel ses i sammenheng med den uoffisielle Bond-filmen

Never Say Never Again (1983), da sistnevnte er en nyinnspilling. Bakenforliggende årsaker til dette litt spesielle valget er intrikate krangler om rettigheter som egner seg best som advokatmat, men som kan leses om på filmindekssidene på JAMESBOND.no. Uansett – i de to filmene er det mye likt, og tidvis identisk.

Det er interessant å se på likheter mellom ulike Bond-filmer, og til dette er Thunderball svært godt egnet. Som allerede nevnt på CLUB JB Forum så jeg i denne filmen elementer jeg mener ble gjenbrukt i filmer som Moonraker (1979) og For Your Eyes Only (1981), men kanskje mest av alt er Licence to Kill (1989) tilsynelatende inspirert av Thunderball.

Thunderball overlevde nok et gjensyn for mitt vedkommende. Spesielt vil jeg trekke frem de fantastiske kampscenene filmet under vann, da disse er i en klasse for seg. Connery har ikke gitt helt opp ennå, men skal komme til å tape seg en del fra og med neste film i rekken, You Only Live Twice (1967). Men enn så lenge er han altså en god Bond, og han bærer fortsatt rollen med stil. For øvrig er det interessant at Connery tydeligvis jobber best under stress – de fire første filmene kom med kun ett års mellomrom, og representerer etter manges mening den beste perioden hans, selv om mange kanskje vil holde Goldfinger (1963) utenfor i den sammenheng. Når EON begynte å gi ut Bond-filmer annethvert år, ble Connery mer umotivert

Thunderball filmplakat

og mindre overbevisende. For lang ventetid kanskje? SPECTRE er tilbake etter ”pausen” vi fikk med Goldfinger, og det har filmen alt å tjene på. Largo er en akkurat passe ondskapsfull skurk av den gamle skolen. Thunderball skal fortsatt få stå på min toppliste, og kommer nok til å tåle flere gjensyn med årene.

Vidar Eliassen: Thunderball kom ut i 1965 og blir fortsatt regnet som en klassiker av en del fans. Filmen er regissert av Terence Young, som med denne filmen gjorde sin siste Bond-film. De to første var Dr. No og From Russia With Love, som begge må sies å være klassiske Bond-filmer. Personlig foretrekker jeg disse to filmene fremfor Thunderball, som på mange måter er en annerledes Bond-film. Filmen har flust med ingredienser og velkjente elementer som forventes når vi skal se 007. Klassiske skurker, vakre kvinner, avansert teknologi, eksotiske lokaler og fornøyelig action. Filmen bygger seg godt opp, men blir etter min mening bokstavelig talt «dratt ned» tav at en for stor del av historien foregår under vann. Disse scenene er godt laget, men dreper mye av filmens dramaturgi i mellompartiet, rett og slett fordi de blir

JAMES BOND AGENT 007 1-1966 bakside. Fargebilde av en "på settet"-situasjon mellom James Bond (Sean Connery) og Domino (Claudine Auger) fra Thunderball på baksiden.

for lange. En strammere redigering hadde gjort underverker, samtidig som filmen ville fått mye mer fremdrift.

Sean Connery spiller Bond for fjerde gang i Thunderball, og selv om han etter sigende begynte å bli lei rollen, er ikke det videre synlig i filmen, slik jeg ser det. Han er godt inne i rollen og behersker den til fingerspissene, ut i fra de forutsetningene han var i besittelse av. Noen kritikere mente at Connery var for lite playboy, og for mye badass i filmen, men i den grad det er et problem, vil jeg heller skylde på manusskriptet. Jeg skulle ønske at manuset tillot Connery å være mer fysisk aktiv i nærkamper over vann, og at noen av scenene under vann kunne blitt erstattet til fordel for heseblesende action i det tørre element.

Om ikke filmen topper listene over de beste Bond-filmene, er det flere av filmens karakterer som stadig hevder seg i ulike kåringer. Skurken Emilio Largo er en god, gammeldags Bond-skurk, fremstilt av Adolfo Celi. Celi makter å fremstille en tydelig ondskap, samtidig som han er forholdsvis troverdig som stormannsgal superskurk. Som seg hør og bør i de tidlige Bond-filmene, forekom det også dubbing i Thunderball. Robert Ryetti lånte stemmen sin til Largo, på grunn av hans tunge aksent. Personlig har jeg problemer med å akseptere rolletolkninger der skuespillere blir dubbet, som troverdige. Hvorfor? Fordi vi hører en annen persons stemme, i stedet for stemmen til skuespilleren, og derfor får vi ikke presentert et helhetlig uttrykk basert på den gjeldende skuespillerens kreative talenter. Likevel synes jeg at dubbingen av Largo er mer effektiv enn dubbingen av Goldfinger, for eksempel. Primært fordi Largo fremstår som en mer truende karakter rent visuelt sett.

Arrester meg gjerne om du er uenig, men merkelig nok virker det som at Bond-kvinnene på 60-tallet var utpreget mer tiltrekkende enn Bond-kvinner fra senere tiår. Kanskje har det noe med at kvinneidealet på den tiden rett og slett var mer kvinnelig enn det har vært i senere tid? Kvinnene så den gangen ut som ekte kvinner og hadde former på de riktige stedene. For all del, det finnes kvinner som har hatt det senere også, men dessverre i stadig mindre grad. Claudine Auger hører definitivt til vakker kvinne-kategorien, og er et bedårende skue som Domino Derval. Luciana Paluzzi som Largo’s høyre hånd, Fiona Volpe, er også en skjønnhet som legger seg på netthinnen. Forfriskende å se at en fortryllende kvinne fikk tildelt en skurkerolle allerede i 1965.

På mange måter var Thunderball en foregangsfilm i Bond-serien. For første gang var det et større fokus på teknologi og spesialeffekter enn tidligere. Særlig Jet-packen, som Bond reiser av gårde med i introduksjonen, er klassisk. Vektleggingen på teknolog bar tydeligvis frukter, og John Stears plukket fortjent med seg Oscar for beste visuelle effekter.

Når vi skal se på Thunderball i et historisk perspektiv, er det viktig å være klar over den voldsomme interessen filmen genererte på verdensbasis. Med Thunderball nådde fenomenet James Bond sitt absolutte klimaks. Folk gikk nærmest mann av huse i store deler av verden for å se filmen, noe 130 millioner solgte billetter på verdensbasis er et bevis på. Egentlig helt vanvittige besøkstall, som i ettertid kan virke litt vanskelig å fatte. Var filmen så fantastisk god? Noen mente og mener kanskje fortsatt det, men den generelle oppfatningen blant fans og eksperter, er at Thunderball ikke hører til det absolutte toppsjiktet i serien. En mer plausibel forklaring er at den foregående Bond-filmen, Goldfinger, var en massiv global suksess, og tok Bond-interessen til nye og svimlende høyder. James Bond var ikke lenger bare noe nytt og forfriskende, men hadde nå blitt et fenomen verden ikke hadde sett maken til. Dette fenomenet som hadde oppstått med Goldfinger i 1964, eksploderte med Thunderball året etter. Folk flest hadde blitt så begeistret, og kanskje også litt blendet av Goldfingers suksess, og ville selvsagt også få med seg den neste filmen. På denne måten holdt Bond-fenomenet seg rykende varmt fra Goldfinger herjet kinoene til Thunderball gjorde sitt inntog året etter. Det var heller ingen ulempe at Sean Connery var verdens desidert mest populære filmstjerne på denne tiden, og at hans appell også gikk hjem hos kvinner i alle aldre. James Bond hadde på denne tiden en kraftfull tiltrekning som gikk på tvers av kjønn og alder, og brøt dermed med stereotypien en skulle tro var typisk for slike filmer, nemlig at de kun gikk hjem hos gutter og menn. Når så mange ulike grupper fattet interesse for filmen, kunne bare billettsalget gå en vei, rett til himmels.

Thunderball er en Bond-film som har mye storhet i seg, men som samtidig faller litt mellom to stoler, og ender opp et sted midt på treet. Som nevnt tidligere, mye fascinerende å feste øynene på her, men flere langtekkelige scener fører til at filmen beveger seg i krabbegir i midtpartiet, og dermed forsvinner mye av piffen. Men med fjernkontrollen solid plantet i hendene og litt intens bruk av fast forward i noen scener, vil også Thunderball fortone seg som en helt grei opplevelse.

John Berge: Jeg har i mange år hatt en forkjærlighet for Thunderball, som jeg mener er den siste virkelige gode Bondfilmen som Sean Connery spilte i. Hans innsats i både You Only Live Twice og spesielt Diamonds Are Forever er svært laber, men selvsagt må manusene til disse filmene også ta mye av skylden.

I Thunderball ser vi den første moderne actionfilm med bruk av utpressing/atombomber i stor skala. Dette er nå gjenbrukt i det kjedsommelige – ikke bare i Bondfilmene men svært mange andre actionfilmer. Husk derfor at når denne filmen var ny, så var også dette plotpoenget nytt i form av en sådan fremstilling. Vel så spennende som selve filmen, er historien bak. Den kan man lese om i faktaboken The Battle For Bond (2007) (Se fakta om denne boken her.) Det faktum at denne historien, i alle inkarnasjoner, faktisk ble skapt med tanke på filmatisering, gjør at den skiller seg ut fra Ian Flemings øvrige bøker.

Hvorfor elsker jeg Thunderball? Den er med sin brede CinemaScope meget lekker visuelt sett. Den fanger Karibia og det eksotiske meget bra. Den har fire utrolig sterke og vakre Bondpiker; Molly Peters som Patricia Fearing på Shrublandsklinikken, Martine Beswick som CIA-agenten Paula Caplan, Luciana Paluzzi som SPECTRE-agenten Fiona Volpe og ikke minst Claudine Auger som Dominique «Domino» Derval. Claudine Auger er min favoritt Bondpike gjennom tidene; den vakreste, mest innbydende, mystiske og elegante. Hun alene gjør filmen verdt å se, og kjemien mellom henne og Connery er sterk. Dessuten, hun har en kjempeviktig funksjon i historien. Skurken, Emilio Largo, spilt av Adolfo Celi, er også en av de aller, aller beste i filmserien. Utseendemessig, oppførsel, dialogene, båten Disco Volante og eiendommen Palmyra, for ikke å snakke om hans dristige plan for upressing, er ganske enkelt genialt.

Det innvendes fra (særlig) yngre Bondfans at denne filmen går sakte frem. Målt mot dagens actionstandard, så gjør den det. Men husk at dette i sin tid var en revolusjon. At finalen skulle skje med en undervannskamp var selv filmskaperne dengang bekymret for ville virke «tregt». Alt under vann går saktere, det vet vi, men likevel synes jeg dette undervannslaget er mesterlig gjennomført, med mye bra spenning.

JAMESBOND.no-redaksjonen anbefaler selvsagt alle andre Bondfans til å gjøre som oss, og komme sammen og se filmene på nytt. En perfekt oppladning til Quantum of Solace, med kinopremiere 007. november 2008.

MER INFO?

Vil du lære mer om Thunderball? Les mer om filmen i det omfattende filmindekset her på JAMESBOND.no. Her kan du også klikke deg videre inn på alle hovedskuespillerne og lære mer om de.

MENINGER OM FILMEN?

Diskuter med andre Bondfans i vårt nystartede CLUB JB FORUM!

FILMEN KAN BESTILLES I 007 SHOP som en del av Ultimate Edition kofferten, og snart også separat i nye 007 SHOP. Dette blir en omfattende og helproff nettbutikk med blant annet kredittkortbetalingsmulighet!

Alexander Hagen / 18.03.2008 Sist oppdatert: 22.03.08 kl. 11:18