Nyheter 007shop.no Filmer Video Bøker Musikk Serier Spill jamesbond.no
Sist oppdatert:
25.08.19 kl. 09:04

NYHETSBREV
JB-TV
KOMMENTAR
Verdens beste Bond-film

Alle har vi vår favoritt skuespiller i rollen som agent 007 og vår egen favorittfilm. Min er Timothy Dalton og hans debutfilm, The Living Daylights.
ANNONSER
STØTTESPILLERE
De norske James Bond tegneserie-utgivelsene

Avisstripe nr. 278 fra You Only Live Twice tegneserien (1965-1966).


I 2006 er det 43 år siden nordmenn først fikk stifte bekjentskap med James Bond som tegneseriefigur.

Og joda, dobbeltagenten har vært i Norge, på oppdrag i de norske fjorder til og med!

Det var i seriehefteversjonen at Bond fant det for godt å ta turen innom vårt

I dette bladet, JAMES BOND 6/1989, besøkte agent 007 Norge!
langstrakte land. Den aktuelle historien var "Med døden i siktet" i James Bond bladet nr 6/89, utgitt av SEMIC. Det heftet hadde selvfølgelig en fet tittel på forsiden ”James Bond i Norge”. Den var skrevet av Bill Harrington og tegnet av Manuel Carmona.

Altså ingen særlig norsk tilhørighet fra serieskapernes side, mens derimot nordmannen Sverre Årnes fra Bærum var ansvarlig for åtte historier på 80-tallet før han gikk over til å forfatte et tyvetalls mer eller mindre klassiske Fantomet-historier på 90-tallet. Årnes debuterte med ”Jungle Devils” i nr. 5/83 og er mest kjent for historien ”Operasjon Blucher” i nr. 4/85, men da historien senere ble til filmen ”Blucher” var det uten noen som helst medvirkning av James Bond. Denne filmen hadde for øvrig medvirkning av en annen dyktig norsk tegneserieskribent, nemlig Eirik Ildahl, kjent for sine fremragende manus til Herman Storm, som fremdeles går i Fantomet, og 22 historier med Ånden som går i perioden 1981-87.

DEBUTEN

James Bonds tegneseriedebut var identisk

Den aller første norske James Bond-utgivelser var Detektivserien: Dr. No i 1963.
med filmdebutenm og skjedde omtrent på samme tid i 1963.

Den aller første Bond-tegneseriehistorien på norsk er nemlig filmadopteringen av Dr. No som ble publisert i ”Detektivserien” nr. 6/63. Filmen på sin side hadde norgespremiere 1.4.1963.

”Detektivserien” var en serie som kom med 14 titler i 1962-63 og brakte klassiske serier som Hemmelig agent X9 og Paul Temple. Opprinnelig var ”Dr. No” laget til serien Classic Illustrated, men da serien gikk inn i 1962 ble den brukt til Dc Comics SHOWCASE nr. 43 og også til den engelske utgaven av Illustrerte klassikere, ”British Classic Illustrated no. 153.

Omslaget til den norske utgaven er hentet fra denne, mens ”Showcase” fikk nytt omslag av Batman-tegneren Bob Brown. Tegneren til selve historien er Norman Nodel. Han utmerket seg spesielt med å tegne svært ujevnt idet Bond i denne første tegneserieversjonen har et utseende som stadig skifter. Dette ifølge Bond-ekspert og kultskribent Willy B.

AVISTRIPENE


Avisstripe nr. 2 fra Casino Royale tegneserien (1958).
er det først og fremst serieheftene med Bond-materiale vi skal ta for oss i denne gjennomgangen, men også publisering i ukeblader og aviser skal bli berørt. Ikke minst fordi den klassiske avisversjonen gjorde sin entre på norsk i Alle Menns Blad i 1964, nærmere bestemt i nr. 45.

Det vil si at fra den engelske avisen The Daily Express lanserte serien for første gang 7. juli 1958, tok det seks år før den ble oversatt til norsk som avisstripe. Men Alle Menns Blad hadde flere år tidligere publisert Ian Flemings to novellesamlinger i sitt blad, også figuren var velkjent nok som romanskikkelse da ”Casino Royale” ble utgitt av Gyldendal allerede i 1954. Frem til 1964 hadde cirka 10 av Flemings bøker blitt oversatt til norsk.

Omkring denne tiden var det også flere norske aviser som tok mot til seg og begynte å abonnere på de daglige stripene, blant annet Verdens Gang og Tidens Krav. Alle Menns Blad begynte med historien ”Goldfinger”, mens det virker som avisene foretrakk ”Dr. No” som en slags introduksjon. Sikkert passende valg begge to da filmene med disse to titlene var begynt å bli kjent hos et stort publikum. Spesielt ”Goldfinger” må vel sies å være gjennombruddet for filmserien i Norge midt på 60-tallet. ”Dr. No” hadde premiere i Norge påsken 1963, og det var året etter at ”From Russia With Love” og ”Goldfinger” virkelig slo an også her på berget. Den første episoden beholdt originaltitlen i den norske avispresentasjonen, men det ble langt fra noen fast regel framover.

ALLE MENNS BLAD

Alle Menns Blad kjørte kun to av John McLuskys episoder, ”Thunderball” var den andre, før de gikk over til helt ny produsert materiale av Horak, og første episode var her ”The Man With the Golden Gun”, nr. 14 i originalrekkefølgen. Her fortsatte de til midt på syttitallet med episodene til Lawrence/Horak, før Bond måtte resignere for altfor mange lettkledde piker. Da var Alle Menn for lengst blitt noe helt annet enn det startet som og slett ikke noe for tegneseriefansen, så det er sagt.

Men vi er tilbake i 1965, og Bond-feberen har for alvor begynt å nå de store høyder. ”Dr. No”, ”From Russia With Love” og ”Goldfinger” hadde for alvor befestet 007s posisjon i filmverden som det store trekkplasteraet både i og utenfor agentverdenen. Nå stod ”Thunderball” for tur, den fjerde Bond-filmen med Sean Connery og i en av sine aller beste roller, og markerte nok at Bond-filmene definitivt var kommet for å bli.

Dessverre hadde Ian Fleming selv falt fra på dette tidspunktet og avisserien av McLusky hadde ligget nede et par år i England. Men nå var den kommet i gang igjen etter et ufrivillig opphold midt i ”Thunderball”-adopsjonen i 1962.

Man startet på ny frisk med "On Her Majesty's Secret Service" og ”You Only Live Twice” og nye abonnenter sluttet seg til de tidligere avisene som hadde stripene. Serien førte faktisk helt i starten til at The Daily Express fikk øket sitt opplag og det var nok tilfelle også med en del aviser utenfor England.

EGET NORSK HEFTE

James Bond

JAMES BOND AGENT 007 1/1965 var det første bladet i den første bladserien om James Bond på norsk.
som tegneseriefigur fenget faktisk så mye at tiden var moden for at 007 skulle få sitt eget seriehefte i Skandinavia (og sikkert flere andre steder også), basert på Daily Express` etter hvert klassiske avisstriper.

Og her i Norge var det Normic Press, siden Romanforlaget, som lanserte det aller første heftet tidlig i 1965, med ”Operasjon Storeslem” som første historie. Det var naturligvis ”Goldfinger” i fornorsket utgave, og igjen ser vi at denne historien var en populær introduksjonsserie. Det er nok ikke den beste romanen eller avisserien, men som film er den nesten uslåelig. Den norske filmtittelen her var for øvrig ”Innbrudd i Fort Knox”.

På denne tiden var ikke tegneseriemarkedet i Norge all verden, men langt flere serier ble utgitt enn det som ofte er nevnt i artikler som omhandler 60-tallsserier. Blader som lå i skyggen av Donald Duck & Co, Daffy og Illustrerte Klassikere, Præriebladet og Vill Vest hadde relativt kort levetid, men omkring 1965 var det mange kjekke serier som ble introdusert. Ikke minst Fantomet, som startet året før James Bond. Kun med sels nummer i den første årgangen, men en viktig begynnelse var det, på den kontinuerlige utgivelsen som fremdeles pågår hver fjortende dag. Tarzan Apenes Konge startet også i 1965, men den aller første utgaven var nr. 15 av Toppserien som hadde holdt på et par-tre års tid. Western- og villmarkseriene hadde gode tider, med titler som Texas, Lassie og Bonanza. Spion- og agentserier var det færre av, men Spion 13/John Steele og Commandoes vaar allerede ute. Og Eddie Constantine kom med to hefter i 1962 (i stort format) som i dag er ettertraktede samlerobjekter.

Men James Bond var nok det første ordentlige agent-bladet, selv om Detektivserien kom et par år tidligere, med nevnte serier som X9 (av Mel Graff), Paul Temple og Bond i ”Dr. No”.

Nå var det ikke så mye materiale å ta av på dette tidspunktet (11 avishistorier var produsert), så starten var forsiktig med fire nummer det første året, fire i 1966, og fra 1967-70 ble det brukt fortløpende nummerering: 4 i –67, 5 i –68, 2 i –69 og 2 i –70. Altså bare 21 hefter i alt , men da var det meste av originalmaterialet oppbrukt og lisensproduksjonen startet ikke før noen år senere.

Disse heftene står høyt i samlerverdi i dag, og selv om de kan virke enkle i utformingen så er forsidene ganske effektive og tiltalende i stilen. Bond, i Sean Connerys trekk, dominerte ofte coveret totalt med heftige illustrasjoner, utført av spanske kunstnere som Jordi Penalva.

Fargebruken var nokså moderne med bruk av rød JB-logo på gul bunn. Det var dessuten en del bilder fra filmene på innercoverene, og av og til ble det brukt korte krimserier bak i bladet, såkalte utfyllingserier for å tilpasse sideantallet.

Nr. 1 brukte altså ”Goldfinger” eller Operasjon Storeslem. Greit nok, den var jo rimelig kjent den gangen også. De historiene som fulgte kom heller ikke i den opprinnelige rekkefølgen som romanene og avisseriene opprinnelig var laget i.

Alle McLuskys tretten historier ble brukt, til og med nr. 5/68, da overtok Horak med fem Fleming-adopsjoner. Historiene i nr. 12 og 13/70 hadde manus av Jim Lawrence, og var starten på spesialskrevne tegneseriemanus. Vi merker oss at historien i nr. 10/69, Operasjon Spøkelsesfly, egentlig var en del av ”The Spy Who Loved Me”, men er skilt som et seperat tegneseriemanus.

BLADVERSJON NUMMER TO

Etter et opphold på nesten ti år var det duket for relansering av James Bond på norsk. Tidspunktet var sikkert velvalgt nok. Man hadde hadde atskillig flere episoder av avisserien å plukke fra. og interessen

Agent 007 JAMES BOND 1/1979 var det første bladet i den andre bladserien om James Bond, som varte helt frem til 1994.
for Bond var igjen på høyden etter filmsuksessen som var blitt ”The Spy Who Loved Me” og ”Moonraker” til del. Nå skulle Bond ta opp kampen med Star Wars, med romutflukter og mye moro, men heldigvis ble dette bare et kortvarig eventyr. Den store nyheten på 70-tallet var selvfølgelig også at Roger Moore hadde overtatt som alle tiders agent-skikkelse, og hadde i 1979 tre filmer bak seg, men omslagene til de nye serieheftene bar ikke nevneverdig preg av dette foreløpig.

De malte forsidene til SEMICs utgivelser var enten modellert etter Connerys Bond-image eller bare generelle forsider med krim-motiv, der helten gjerne kunne være lånt fra en eller annen TV-serie eller film.

Den nye starten var forsiktig med hensyn til antall utgivelser per år. To utgaver i 1979, med sen start på året., og fra seks-åtte utgivelser pr. år frem til 1990. Det året gikk nemlig Helgenen inn som en del av JB-bladet, og kom med månedlige utgivelser, pluss at nr. 6 og 10 var utvidet til 100 sider.

Helgenen hadde for øvrig eksistert helt siden 1966 og hadde fullført 24 årganger. Ikke verst, og slik sett hadde han lenger fartstid enn James Bond i norske bladhyller. Det så ut til å bli en god start på 90-tallet for 007, men allerede året etter ble det igjen 8 nr. pr. år. Til gjengjeld var denne perioden spekket med virkelig gode tilleggserier, og denne gang var det snakk om mye mer enn ”utfyllningsserier”. Det er mange å nevne, men spesielt må favorittene Johnny Hazard, Frank Cappa, Torpedo 1936 og Evaristo fremheves. Hazard kom inn i nr. 6/87, samtidig som ”Bak i Bond” ble et fast innslag i årene frem til bladet gikk inn.

I denne redaksjonelle spalten kom det mye godt Bond-stoff og om tegneserier generelt, i tillegg til leserbrev om det som rørte seg i serieuniverset. Så, i nr. 1988 startet den legendariske kultskribenten Willy B. en serie med Bond-artikler under vignetten CLUB JB, der spesielt Bond-filmene ble viet bred dekning. Willy B. skriver fengende og folkelig og fikk også dekket mye av det som er relatert til Bond-romanene og tegneserien i de 007 årene serien fikk leve. På slutten av bladets levetid begynte også John Berge – redaktør for jamesbond.no –  å skrive artikler for bladet, og Berge tok som kjent opp hansken da magasinet ble relansert 007. desember 1999!

BLADVERSJON NUMMER TRE

JB Forlag, eid av John Berge, sto bak det tredje forsøket på å utgi James Bond som

JB Forlag ved John Berge sørget for den tredje blad/album-serien av James Bond.
tegneserie. Selv om det første bladet (merket ALBUM og med litt stivere perm) ble utgitt den 007.12.1999, så var det nummerert nr. 1•2000. De to neste utgavene senere i år 2000, men så var det et lengre opphold før nr. 4 og 5 ble utgitt i 2001. Disse to siste utgavene ble utgitt av Egmont Serieforlaget, som kjøpte utgiverrettighetene på lisens fra JB Forlag. Men bladet var fortsatt 100% ferdigprodusert fra John Berge side.

Den første utgivelsen fra JB Forlag var den 222 norske James Bond-tegneserie-utgivelsen, og inkludert de fire øvrige er det altså 226 norske serieutgivelser med agent 007.

JB Forlags Bond-utgivelser tok for seg McLuskys originalstriper i kronologisk oversettelse, var nyskannet og nyoversatt. De 11 første seriene, til og med Thunderball, er da samlet i heftene, som fortsatt kan bestilles i 007 SHOP her på jamesbond.no.

FORSIDENE

Forsidene til James Bond-heftene har naturlig nok endret karakter gjennom årene med hensyn til logo, mens det ellers stort sett har vært brukt malte forsider, både på serie 1 og 2. Ser vi på tittelen var det først JAMES BOND – AGENT 007, som skiftet til AGENT 007 – JAMES BOND i 1979, før det ble bare JAMES BOND f.o.m. nr. 8/84. Hva som klinger best av titler får være en smaksak. Fra og med nr.1/79 til 3/87 hadde bladet 52 sider, etter dette ble det utvidet til 68, bortsett fra nr.6 og 10/90 som begge var limfrest og på 100 sider.

Forsider som har gjort noe spesielt ut av seg må være nr.1/87, hvor Frank Cappa i Manfred Sommers strek stjeler hele hovedrollen, nr. 11/90 med fotogene ”The Shadow” i Mike Kalutas legendariske versjon, og nr. 4-6/93 hvor kroatiske Boro Pavlovic (mest kjent for Modesty Blaise-forsider) og norske Liv Jacobsen har tre spesiallagde omslag i anledning publisering av miniserien ”Slangens Hugg”(”The Serpent’s Toth”) av stjerneteamet Doug Moench/Paul Gulacy. Denne serien kommer fra Dark Horse/Acme Comics i USA. Flott tegnet, men var det James Bond? Her bekjemper 007 en gal genetiker i form av en øgle og hans dinosaur kjæledyr.

Det er også utgitt annet James Bond-materiale fra USA av diverse serieskapere, og noe av dette ble publisert i X9 Spesial året etter at James Bond-bladet la inn årene med nr.7/94. Disse er…”Dødelig smitte” (”Shattered Helix”) i nr.7-8/95 og ”Operasjon Miasme”(”Minute of Midnight”) i nr. 9/95. Også fra Dark Horse/Acme. Førstnevnte var en såkalt miljøhistorie skrevet av Simon Jovett og tegnet av David Jackson og David Lloyd, mens den siste er tegnet av legenden Russ Heath som alltid gjør et solid håndtverk i en klar og tydelig realistisk stil. Manus er av Doug Moench. Denne historien er absolutt å anbefale for kresne Bond-fans.

I tillegg ble det utgitt en del spesialskrevne filmalbum/årsalbum på 80-tallet, som blir presentert et annet steds i denne artikkelen.

For å gjøre listen komplett så ble det utgitt ytterligere tre Bond-historier for det amerikanske markedet på 80- og 90-tallet. Disse er ”Permission To Die” av Mike Grell (tre delt miniserie fra Eclipse/Acme) og ”A Silent Armageddon”av Simon Jovett og John M Burns, ”The Quasimodo Gambit”, ”Light of My Death”(tegnet av John Watkiss), alle tre fra Dark Horse/Acme, før Topps Comic forsøkte seg med en tredelt miniserie av Brian Stelfreeze (cover) og Claud St.Aubin og Rick Magyar, men bare første del ble laget. Da har vi ikke nevnt James Bond Jr….

DE ANDRE HISTORIENE

Avslutningsvis kan vi se litt på de JB-historiene som ble publisert i bladet i årene 1979-94, altså etter McLusky/Horak-perioden. Historien i nr. 1/79 var av Lawrence/Horak og het ”Operasjon Big Mama”, den er senere blitt gjenopptrykt i nr. 1/92.

Frem til 1982 ble det bare brukt omredigerte avisserier, men etter hvert ble det en dominans av de skandinaviskproduserte seriene. Det ble laget få avisserier i denne tiden, før den ble helt nedlagt i 1984, og da ble det etter hvert også behov for å trykke opp mange av klassikerne fra den første James Bond-perioden på 60-tallet. Men McLusky kom tilbake som tegner på begynnelsen av 80-tallet og det ble fem historier i serien, #46-50, før Horak tegnet de to siste.

Alle disse kom i det norske James Bond-bladet på 80- og 90-tallet. McLuskys er suverent tegnet og eventyrene er lange og spennende, men kanskje ikke så stramt regissert som de første seriene han tegnet. I nr. 8/85,”Snake Goddess” er McLusky også kreditert #51, men alt tyder på at bare Horak er ansvarlig for denne.

Som vi kan se av indekset av bruken av avisstripe-serier annet sted på nettisden, er samtlige McLusky og Horak-episoder brukt om igjen både to og tre ganger, og av og til med ny tittel, som ”Operasjon Storeslem”/”Goldfinger”. En tittel å merke seg er ”Skrekkens natt”/”Redselens natt” som mer riktig oversatt ville vært ”The Spy Who Loved Me”. De fleste vil nok være enig i at slike

Agent 007 JAMES BOND 6/1981 var første gang avisversjonen om ”Colonel Sun” av Kingsley Amis fra 1970 kom på trykk i et norsk blad.
originaltitler bør man ikke tukle for mye med.

Alle Flemings resterende historier ble utgitt i i tegneserieform i perioden 1965-70, men avisversjonen om ”Colonel Sun” av Kingsley Amis fra 1970 kom ikke i bladet før i nr.6/81, under tittelen ”Dødelig toppmøte”. Den er heller ikke blitt gjenopptrykt og er den siste romanhistorien i avisstripeform før Lawrence/Horak gikk over til spesialskrevne manus. Etter hvert skulle de produsere nærmere 40 Bond-historier frem til 1984. James D.Lawrence er en meget habil forfatter med seriesuksesser som Buck Rogers og Captein Easy bak seg. Litt science fiction og fantasy, noe flere av Bond-hstoriene også bærer preg av.

Ser vi på de andre som bidro med historier til seriebladet så har vi de mest benyttede forfatterne i Jack Sutter, Bill Harrington og Sverre Årnes. På tegnersiden: Escolano, Josep Gual, Sarompas og Manuel Carmona. Helgenen-tegneren Martin Salvador var også så vidt innom Bond, og han var nok den beste av dem ved siden av Sarompas og en annen Helgenen-kjenning: Frederico Maidagan. Sarompas sto for øvrig bak historien ”Siste par ut” i JB nr.2/93, som opprinnelig gikk som årsalbum i Sverige i 1986, men ble forsinket i Norge!

Men ingen av disse artistene kan sies å ha kommet opp på samme Bond-nivå som McLusky og Horak. Den såkalte ”007 Scandinavian style” var ikke så vellykket som man kunne ønsket seg. På tross av enkelte gode manus fra bl.a. Sverre Årnes ble tegnerteamet litt for B-preget. Og for undertegnede så teller det visuelle inntrykket ganske mye i en tegneserie. Både Escolano og Carmona kopierte friskt fra Horak og andre kjente størrelser som Stan Drake og Alex Raymond, mens Gual aldri oppnådde verken eleganse eller gode miljøbeskrivelser.

Sarompas lå nok nærmest McLusky i stil, men selve Bond-figuren hadde alltid et bistert og

humørløst drag over seg. Synd for forfatterne av disse seriene da ambisjonene nok har vært høye. Men uansett så er det vanskelig å komme bort fra at James Bond slik fansen ønsker å kjenne ham kommer best til sin rett i historier basert på Flemings bøker.

Da var nok de heftene som kom ut i USA av langt høyere kvalitet tegnemessig, men mange Bond-eksperter er heller ikke her så fornøyd med hvordan Bond som skikkelse ble fremstilt. Det ble rett og slett for mye superheltaction til tider og lite Bond-atmosfære. I så måte ligner de ikke så rent lite på de siste Bond-filmene med Pierce Brosnan, som det også er svært delte meninger om. Men det er klart, 60-tallet er ikke så lett å gjenskape …

Denne artikkelen sto opprinnelig i James Bond, utgitt av JB Forlag.

Kjell Steen / 01.05.2006 Sist oppdatert: 10.11.06 kl. 09:57


Del på Facebook:


  Kommentar   Tips en venn   Kontakt oss
     
Nick:
Passord:
Husk meg:   
Glemt passord eller nick?
Ny bruker? Registrer deg her.
Ingen kommentarer!

Søk JAMESBOND.no

  
DAGENS SITAT
"Hallam: Show them to any Swiss banker, he'll laugh in your face. Beautiful forgeries... but on the wrong paper. "
Funeral In Berlin (1966)
007 RASKE
Navn: Per Haddal Født: 9.1.1952 Stilling: Filmkritiker i Aftenposten (men pensjonert i 2009)
© JB Forlag 1999-2019. Gjengivelse av redaksjonelt innhold på nettstedet er ikke tillatt uten forlagets tillatelse. www.jamesbond.no er en frittstående nettside, uten bindinger til rettighetshaverne av filmene eller andre James Bond-produkter. James Bond, Gun Logo & Gun Barrel © 1962-2019 Danjaq, LLC og United Artists. Ansvarlig redaktør: John Berge. Journalister: Joakim Rekaa, Lars Johnsrud og Alexander Hagen. Nettansvarlig: Per Mork. Kontakt oss. Om JAMESBOND.no
jamesbond.no lives forever…