Nyheter 007shop.no Filmer Video Bøker Musikk Serier Spill jamesbond.no
Sist oppdatert:
04.06.21 kl. 20:50

NYHETSBREV
JB-TV
KOMMENTAR
Verdens beste Bond-film

Alle har vi vår favoritt skuespiller i rollen som agent 007 og vår egen favorittfilm. Min er Timothy Dalton og hans debutfilm, The Living Daylights.
STØTTESPILLERE
Bondfilmene på rekke og rad: From Russia With Love



JAMESBOND.no-redaksjonen ser Bondfilmene på rekke og rad. Denne gang, film nummer to, From Russia With Love.

Her er beskrivelser fra hver av oss hvordan vi opplevde å se igjen From Russia With Love

(Visningdato i John Berges hjemmekino: Mandag 10. desember 2007)

JOHN BERGE: From Russia With Love regnes av mange Bondfans som «the holy grail of Bondmovies». Ikke uten grunn. Med denne filmen fant serien virkelig formen, for ikke å si formelen, selv om strengt tatt alle elementene ikke var på plass før Goldfinger.

Igjen er Terence Young regissør, og etter nettopp å ha sett Dr. No ser man veldig tydelig at det er en kontinutet mellom de to filmene. Det refereres til den forrige filmen flere steder, både av SPECTREs leder (kreditert som «Ernst Blofeld - ?» på slutten av filmen), og så har vi Sylvia Trench (Eunice Gayson) da – som skulle spille Bonds faste Londonkjæreste, frustert som sådan. Bond må jo dra på oppdrag!

Historiemessig er filmskaperne igjen tro mot Ian Fleming, men man bytter ut SMERSH med SPECTRE, og unngår dermed å la Bondfilmene bli for innviklet i den kalde krigen. Et smart trekk, som ble et enda viktigere element i senere filmer.

Blofeld er nevnt, og her dukker han altså opp for første gang, med hvit katt og det hele. Vi ser ikke ansiktet hans, men stemmen er fryktinngytende. Han styrer hele Lektor-operasjonen fra en luksusyacht, hvor Rosa Klebb og Kronsteen bokstavelig talt må stå skolerett på teppet. Hvordan kan SPECTRE få tak i russernes kodemaskin Lektor, og samtidig drepe sin nye erkefiende, James Bond?

Det er mange «første gang» i filmen, selvsagt. Overleveringen av utstyr fra Q Branch skjer som i første film inne på Ms kontor. Men denne gang er det første gang rollen spilles av Desmond Llewelyn (som endte opp med 17 rolletolkninger). Her presenteres han ikke med navn (Major Boothroyd, slik Peter Burton ble i rollen i Dr. No)

John Barry lager for første gang hele scoremusikken, og han introduserer sitt eget alternative James Bond-tema, 007 Theme – det høres for første gang under kampscene i sigøynerleiren.

Så har vi Bondpikene! Det er mange av de i denne runden. Sylvia Trench er nevnt. Bonds flørt med Miss Moneypenny er også temmelig direkte. Kanskje den mest sensuelle av dem alle, og vakreste scenen i serien av korte møter inne på forværelset. Det er to sigøynerpiker (herav Martine Beswick, som senere fikk være med i Thunderball), og så har vi selvsagt Tatiana Romanova (spilt

Robert Shaw i rollen som Donald 'Red' Grant i From Russia With Love (1963).
av smellvakre italienske Daniela Bianchi). Hun er en god skuespiller, både i rollen, og i rollen som «liksom-forelsket» russisk ambassadeansatt. Kjemien slår gnister. Og det første møtet, hvor Bond finner henne i brudesuite-sengen, er historisk. Denne scenen brukes den dag i dag for å teste potensielle Bondskuespillere. [Merk at Bond går fra badevannet og dermed bør suiten bli oversvømt siden Tatiana holder ham til sengs!]

Pedro Armendáriz i rollen som Bonds venn i Istanbul, Ali Kerim Bey, er også fabelaktig. Rørende å se på samspillet, og trist å vite at Armendáriz var døende av kreft da han spilte inn scenene. Dette kompisforholdet er magisk, og slik det burde vært på film (som det er i bøkene) mellom f.eks Bond og Felix Leiter.

Mye snertne oneliners fra Bond, utstyrtelig morsom

Lotte Lenya, i rollen som Rosa Klebb i From Russia With Love (1963).
«forførelsesscene» mellom Rosa Klebb og Tatiana Romanova (som slett ikke liker å bli befølt av lesbiske Klebb), og Robert Shaw som skurken Donald Red Grant er historisk. Alle senere henchmen i serien må finne seg å bli målt mot ham.

ALEXANDER HAGEN:

From Russia With Love. er en utrolig flott Bond-film, som av en eller annen grunn har unngått å havne på topplisten jeg har publisert på skribentprofilen min. Til mitt forsvar skal det sies at det har gått en stund siden forrige gjensyn, og at en mulig revisjon av mine favorittfilmer er like om hjørnet.

Man ser at From Russia With Love. kostet mer enn Dr. No. Det er flere reisemål (Istanbul, Venezia), samtidig er det ikke lagt like mye vekt på de visuelle inntrykkene man får i settet på Dr. No

Pedro Armendáriz spilte rollen som Ali Kerim Bey i From Russia With Love (1963).
og etter hvert i mye større grad i Lewis Gilberts filmer.

Sean Connery er i ferd med å tilpasse seg rollen som James Bond, i alle fall kan man si han kler smokingen bedre i From Russia With Love enn han gjorde i den første filmen. Mannen de fleste kanskje synes er den ultimate James Bond var i sin tid ikke forfatter Ian Flemings førstevalg til rollen. Selv er jeg av de som takker for at det ble Sean Connery som fikk spille Bond først og sette standarden.

Sammenligner man From Russia With Love med flere av de andre filmene, som innehar en lettere stil og tone, er From Russia With Love tung i forhold. Riktignok er det en og annen scene med gladvold her óg, men det er først og fremst dialogene som preger handlingen. Og enkelte av replikkene har nok ikke tålt tidens tann like godt, og fremstår som noe utdaterte i dag. Allikevel ødelegger det ikke inntrykket.

At filmen tar opp handlingen fra Dr. No på flere måter skaper en kontinuitet mange kanskje ønsker var en gjenganger for hele filmserien, som etter hvert har blitt ganske så historisk forskrudd. Tar man for seg filmene i kronologisk rekkefølge er det alltid ett og annet som ikke rimer. Selv slo det meg

Sean Connery (James Bond) og Daniela Bianchi (Tatiana Romanova) i From Russia With Love (1963).
forleden hvor uanstrengt tone Bond har med Blofeld i Diamonds Are Forever, mannen som faktisk sto bak drapet på konen hans i On Her Majesty's Secret Service, filmen før. Apropos Blofeld – artig å «bli kjent»med ham i From Russia With Love, selv om ansiktet ikke synes. Rosa Klebb, dama med den giftige skoen, er like ulekker i dag som da hun dukket opp og brant seg fast i netthinnen min for første gang. Det må ha vært i barneskolen en gang.

En annen artig observasjon jeg gjorde i dette gjensynet, var at Kronsteen, SPECTREs svar på James Bond, er mistenkelig lik Russlands president Vladimir Putin. Redaksjonen lot til å være enig. Forut for sin tid?

VIDAR ELIASSEN:

Det er alltid hyggelig å se igjen From Russia With Love, som av mange kjennere blir regnet som en av de aller beste, og kanskje sågar den beste Bondfilmen i serien. Produsent Michael G.Wilson har uttalt at hver gang staben går i gang med å lage en ny Bondfilm, håper de å lage en From Russia With Love, men at de som regel ender opp med en ny Thunderball. Dette utsagnet er ganske treffende med tanke på filmens kunstneriske ettermæle.

Som film nr. to i serien, fortsetter den jobben med å sette standarden og etablere det filmatiske Bonduniverset som vi kjenner fra senere filmer. From Russia With Love er første film i serien som har en såkalt precredit-scene, etterfulgt av Maurice Binder's legendariske tittelsekvens.

Fornøyelig er det også å se Desmond Llewelyn debutere som Q, og særlig interessant er det å observere hvor radikalt annerledes han fremstiller karakteren i denne filmen, sammenlignet med senere filmer, der han ikke la skjul på sin antipati for Bond.

Sean Connery ser strålende ut som Bond, men jeg er usikker på hvor god hans skuespillerinnsats egentlig er. At han flyter mye på en slags animalsk og maskulin ustråling er det liten tvil om, og mye dybde i hans portrett av Bond er vanskelig å spore. I første halvdel av filmen synes jeg også han er noe vel avslappet, men bevares, han fungerer godt. Noe Connery's Bond er god på, er de litt tørre og skarpe onlinerne som han stadig lirer av seg i farlige situasjoner, og som i de fleste tilfeller ble forfattet av Richard Maibaum.

From Russia With Love har en herlig visuell atmosfære, og sjelden har vel et sted sett lekrere ut på film enn hva som er tilfellet med Istanbul i denne filmen. Daniela Bianchi spiller en vakker og forlokkende kvinne med en naiv og forførende sensualitet som er vanskelig å motstå, selv for den mest avholdende og rigide munk. Personkjemien mellom henne og Connery er svært god og bidrar til at relasjonen dem i mellom forløper knirkefritt hele filmen gjennom. Så er også tilfellet i samspillet mellom Connery og Pedro Armendariz, som gestalter rollefiguren Kerim Bey. Sjelden, om noen gang, har Bond hatt en slik elektrisk personkjemi med noen av sine allierte, og det hele forløper så uanstrengt og lett at nesten skulle tro at den var ekte. Armendariz innsats i filmen må settes i et sjeldent heltedådig lys når vi i ettertid vet hvilke enorme smerter han hadde under innspillingen. Han var kraftig rammet av uhelbredelig kreft og slet han seg gjennom scenene sine, selv om det bare var så vidt han klarte å stå på beina. Tidskjemaet måtte rearrangeres radikalt slik at de rakk å ferdigstille alle scenene hans før døden melde sin ankomst. Ting skjedde i hui og hast, og Armendariz fikk gjort ferdig sin skjerv. Ikke gjorde han det for å besegle sin siste berømmelse, men han ville sørge for at kona og ungene kunne nyte godt av hans salær. Tragisk nok døde ikke Armendariz av kreften i seg selv, men i stedet tok han selvmord mens han lå med enorme smerter, på et sykehus i Los Angeles.

 

Robert Shaw som Red Grant er en legendarisk skurk, barsk, kald og ondskapsfull på en svært ekspressiv måte. Han er utvilsomt en eksellent motstander for Bond, og matcher Connery på de fleste områder. Lotte Lenya er også velfungerende som Rosa Klebb. Sett i etterpåklokskapens tegn er hun kanskje noe karikert, men likevel en klassisk Bondmotstander. Hennes lesbiske antydninger i begynnelsen av filmen var nok risikable i de tider, men virker kanskje noe naive i dag.

John Barry's musikk i filmen gjør sitt til å lage en engasjerende og fengslende atmosfære, og hører etter min mening til hans aller beste Bondbidrag. Også i denne filmen er det til tider en ganske umotivert bruk av Bondtema, som kan være litt irriterende, men vi får heller skrive det på kontoen for tidlig eksperimentering.

En av de mest klassiske scenene i filmen, er slåsskampen ombord på Orientekspressen, mellom Bond og Grant. En godt koregrafert brudulje, men klipper Peter Hunt's hyppige bruk av jump cut (hoppeklipping) blir for meg i overkant datert. Forøvrig er den øvrige redigeringen av Hunt stram og dynamisk, og sørger for at filmen har en handlingsrettet dramaturgi, til tross for alle intrigene. Filmens klimaks der Bond og Romanova blir jaget i båt, og som ender i et inferno av flammer, er spennende og eksplosivt, men kanskje litt tamt målt i forhold til dagens standard.

Regissør Terence Young klarte med From Russia With Love å lage en stemingsfull og dialogdreven film med klassisk Bondatmosfære. Men likevel vil jeg påstå at noen av scenene blir litt kjedelige og distanserte. Hvorfor? Sannsynligivis fordi Young ikke hadde sansen for nærbilder, men derimot sverget til at alle scenene, i så stor grad som mulig, skulle være i såkalt total eller oversiktsbilde. En slik teknikk skaper helhet, samtidig som den kan lide under at nærhet og intensiteten uteblir. Men filmen har så mange andre velfungerende elementer at dette ikke er noe problem. De siste årene har From Russia With Love vært helt i toppen på min topp fem liste, og etter å ha sett filmen igjen, blir den nok værende der en stund til. Likevel er jeg nok ikke så ellevilt begeistret som sist gang, bare begeistret.

 

OM OPPLEGGET - Bondfilmene på rekke og rad:

Bare innrøm det. Er du Bondfan har du enten gjort eller tenkt tanken. Å sette deg ned å se alle Bondfilmene på rekke og rad, kronologisk. Dette gjør nå JAMESBOND.no-redaksjonen, bestående av John Berge og Vidar Eliassen, og vår nye mann på teamet, Alexander Hagen.

Har vi gjort det tidligere? Ja, det må vi medgi. Opptil flere ganger opp gjennom årene. Men aldri har vi sett filmene sammen, og aldri i så god kvalitet.

Det er nemlig fjorårets Ultimate Edition-versjoner av filmene vi har plukket ut til denne omfattende gjennomgangen av de i alt 21 offsielle Bondfilmene.

De to uoffisielle skal vi selvsagt også se, men disse finnes ikke remastrede utgaver. Ennå! Det kommer dog en ny versjon av Casino Royale (1967) utpå vårparten.

Filmene avspiller vi via PLAYSTATION 3, som har en innebygd Blu-ray Disc (BD) og DVD-avspiller. Kun Casino Royale (2006) er utgitt i BD-formatet til nå, men faktisk er alle de 20 foregående filmene skannet i 4K-oppløsning, som rent teknisk er tre ganger kvaliteten på BD. Det er å håpe at filmene utgis i BD om ikke lenge.

Inntil da kan filmene nytes på DVD og med PS3 som avspiller blir det en tilnærmet High Definition-opplevelse. Oppskaleringen fungerer nemlig slik at bildene er enda mer skarpere, kontrasten bedre og fargene mer intense, enn en ordinær TV-skjerm kan frembringe. Legger man da til opplevelsen av å se det hele på en 50" Pioneer Full HD plasmaskjerm, er man ikke langt unna hjemmekino-himmelen.

JAMESBOND.no-redaksjonen anbefaler selvsagt alle andre Bondfans til å gjøre som oss, og komme sammen og se filmene på nytt. En perfekt oppladning til Bond 22, med kinopremiere 007. november 2008.

MER INFO?

Vil du lære mer om From Russia With Love? Les mer om filmen i det omfattende filmindekset her på JAMESBOND.no. Her kan du også klikke deg videre inn på alle hovedskuespillerne og lære mer om de.

FILMEN KAN BESTILLES I 007 SHOP som en del av Ultimate Edition kofferten, og snart også separat i nye 007 SHOP. Dette blir en omfattende og helproff nettbutikk med blant annet kredittkortbetalingsmulighet!

Relaterte saker
50-årsjubileum for From Russia With Love (13.10.2013)
Verdens dyreste luftpistol? (26.11.2010)


JB / 10.12.2007 Sist oppdatert: 13.12.07 kl. 00:34


Del på Facebook:


  Kommentar   Tips en venn   Kontakt oss
     
Nick:
Passord:
Husk meg:   
Glemt passord eller nick?
Ny bruker? Registrer deg her.
Ingen kommentarer!

Søk JAMESBOND.no

  
DAGENS SITAT
"Francisco Scaramanga: You get as much pleasure out of killing as I do, so why don't you admit it? James Bond: I admit killing you would be a pleasure. "
The Man With The Golden Gun (1974)
007 RASKE
Navn: Per Haddal Født: 9.1.1952 Stilling: Filmkritiker i Aftenposten (men pensjonert i 2009)
© JB Forlag 1999-2021. Gjengivelse av redaksjonelt innhold på nettstedet er ikke tillatt uten forlagets tillatelse. www.jamesbond.no er en frittstående nettside, uten bindinger til rettighetshaverne av filmene eller andre James Bond-produkter. James Bond, Gun Logo & Gun Barrel © 1962-2021 Danjaq, LLC og United Artists. Ansvarlig redaktør: John Berge. Journalister: Joakim Rekaa, Lars Johnsrud og Alexander Hagen. Nettansvarlig: Per Mork. Kontakt oss. Om JAMESBOND.no
jamesbond.no lives forever…