Avisstripe nr. 220 fra Live And Let Die tegneserien (1958-59).

I 1958 - fem år etter at Ian Fleming utga sin første James Bond-roman - gjorde tegneren John McLusky og manusforfatteren Henry Gammidge tegneserien til et selvstendig medium for James Bond-fortellingene.

Samtidig som de samvittighetsfullt fulgte romanenes handling, presenterte de en dramatikk og et trøkk som foregrep filmene - som i sin tur fulgte fire år senere. Siden har bortimot 20 serietegnere gjennom årene forsøkt å gi James Bond en kropp og et ansikt, med vekslende kvalitet og variert resultat.

John McLusky baserte seg

James Bond 1/2000

på Ian Flemings bøker når han formet sin utgave av James Bond på tegnebrettet. Fleming gir enkelte detaljerte beskrivelser av Bonds utseende i bøkene. I "Casino Royale" ser Bond seg i speilet og observerer følgende: "De blå-grå øynene så rolig tilbake på ham, med et ironisk undersøkende glimt og den lille lokken med sort hår, som aldri ville holde seg på plass, begynte å forvandle seg til et tykt komma over høyre øyenbryn. Med det smale, lange arret på høyre kinn kunne hans utseende kanskje minne litt om en sjørøver."

I samme roman observerer den fagre spionen Vesper Lynd at Bond "er meget vakker", men at det samtidig "er noe kaldt og samvittighetsløst" over ham. Og når Bond sover, forsvinner "varmen og humøret" fra øynene hans, mens ansiktet forvandlet seg til "en ironisk, brutal, kald og stiv maske".

Fra Ian Fleming fikk John McLusky en skisse av Bond slik han forestilte seg helten sin. McLusky syntes Flemings portrett virket litt for "førkrigs" i uttrykket og tegnet en agent som var betydelig mer hardkokt og moteriktig i forhold til 50-tallet. Men McLusky beholdt hårlokken som stadig faller ned i pannen til Bond.

De første Bond-seriene er utvilsomt inspirert av tegnere som Alex Raymond og Fantomet-tegneren Ray Moore. McLusky tegnet i en utpreget sober og realistisk noir-stil, med en scenisk oppbygning av historiene som gjerne kan har vært inspirerende for manusforfatterne til de første filmene.

Innenfor rammen av de begrensingene avisstripe-formatet gir, tegnet han både variert og dramatisk. Action-sekvenser og eksplosjoner er fanget inn et effektivt svart/hvitt-språk. I de to siste seriene, som ble tegnet etter premieren på "Dr. No", er McLuskys Bond mer lik Sean Connery enn han hadde vært tidligere.

I 1966 overtok den den utmerkede russisk-tsjekkiske tegneren Yaroslav "Larry" Horak seriene. Horak var av russisk-tsjekkisk opprinnelse, født i Manchuria, vokst opp i Australia. Horak tegner i en mer ekspresjonistisk form enn McLusky. Han har en mer rufsete strek, og skraverer ofte der McLusky bruker heldekkende felter. Tegningene blir mer rastløse, nervøse og aggressive, noe som understreker drama og action i fortellingene. Horak ble den mest produktive av alle Bond-tegnere, med rundt 35 Bond-fortellinger bak seg, nesten dobbelt så mange som McLuskys 18.

Andre tegnere fulgte utover 1980-tallet, blant dem spanjoler som Josep Gual, Sarompas, Manuel Carmona, Martin Salvador og Esculana. Mange av seriene som ble tegnet i denne perioden, ble bare publisert i Skandinavia, der Bond som tegneseriefigur hadde en særdeles sterk posisjon (den norske manusforfatteren Sverre Årnes bidro dessuten med åtte fortellinger). I Norge kjørte Alle Menn James Bond som tegneserie tidlig på 1960-tallet. Deretter presenterte den såkalte Detektivserien som nr. 6, 1963 et hefte kalt "Dr. No", opprinnelig utgitt samme år i USA av DC Comics og i England som et hefte i serien Illustrerte Klassikere, skrevet og tegnet av Norman Nodel.

I 1965 kom "James Bond Agent 007" ut som eget seriehefte i Norge med fire blader i året. Først ute var "Operasjon Storeslem", den norske tittelen på "Goldfinger" (manus til den var for øvrig skrevet av Peter O'Donnell, som seinere ble forfatteren av Modesty Blaise-romanene og tegneseriene). 25 hefter ble utgitt inntil serien stanset i 1970. Det norske Bond-bladet dukket opp igjen i 1979 og holdt det gående til 1994. I denne perioden utkom også spesialhefter bygd på filmene "For Your Eyes Only", "Octopussy", "The Living Daylights" og "Licence To Kill".

Til sammen finnes minst 100 seriøse fortellinger om James Bond i tegneserieformat, som dermed blir det suverent mest omfattende mediet for den hemmelige agentens mange eventyr på kloden.

Artikkelen er et sammendrag av et kapittel om tegneserienes Bond i boken "James Bond - mannen som erobret det tyvende århundret", skrevet av Fredrik Wandrup, journalist i Dagbladet. Gjengitt med tillatelse. Opprinnelig publisert i James Bond 1•2000, utgitt av JB Forlag.

Fredrik Wandrup / 01.04.2000 Sist oppdatert: 07.11.06 kl. 22:50