Nyheter 007shop.no Filmer Video Bøker Musikk Serier Spill jamesbond.no
Sist oppdatert:
23.09.18 kl. 14:02

NYHETSBREV
JB-TV
KOMMENTAR
Verdens beste Bond-film

Alle har vi vr favoritt skuespiller i rollen som agent 007 og vr egen favorittfilm. Min er Timothy Dalton og hans debutfilm, The Living Daylights.
ANNONSER
STTTESPILLERE
Velkommen Mr. Bond!

Avisstripe nr. 220 fra Live And Let Die tegneserien (1958-59).


James Bond-tegneseriene er virkelig verdt bde ivareta og ta vare p.

James Bond-magasinet var virkelig gode nyheter vinteren 1999/2000. Den tredje satsingen p James Bond som tegneserie-utgivelse i Norge ble den mest samvittighetsfullt utfrte hittil. Og det er bra: James Bond-seriene er virkelig verdt bde ivareta og ta vare p.

I 1958 - fem r etter at Ian Fleming utga sin frste James Bond-roman - gjorde tegneren John McLusky og manusforfatteren Henry Gammidge tegneserien til et selvstendig medium for James Bond-fortellingene.

Samtidig som de samvittighetsfullt fulgte romanenes handling, presenterte de en dramatikk og et trkk som foregrep filmene - som i sin tur fulgte fire r senere. Siden har bortimot 20 serietegnere gjennom rene forskt gi James Bond en kropp og et ansikt, med vekslende kvalitet og variert resultat.

John McLusky baserte seg

James Bond 1/2000
p Ian Flemings bker nr han formet sin utgave av James Bond p tegnebrettet. Fleming gir enkelte detaljerte beskrivelser av Bonds utseende i bkene. I "Casino Royale" ser Bond seg i speilet og observerer flgende: "De bl-gr ynene s rolig tilbake p ham, med et ironisk underskende glimt og den lille lokken med sort hr, som aldri ville holde seg p plass, begynte forvandle seg til et tykt komma over hyre yenbryn. Med det smale, lange arret p hyre kinn kunne hans utseende kanskje minne litt om en sjrver."

I samme roman observerer den fagre spionen Vesper Lynd at Bond "er meget vakker", men at det samtidig "er noe kaldt og samvittighetslst" over ham. Og nr Bond sover, forsvinner "varmen og humret" fra ynene hans, mens ansiktet forvandlet seg til "en ironisk, brutal, kald og stiv maske".

Fra Ian Fleming fikk John McLusky en skisse av Bond slik han forestilte seg helten sin. McLusky syntes Flemings portrett virket litt for "frkrigs" i uttrykket og tegnet en agent som var betydelig mer hardkokt og moteriktig i forhold til 50-tallet. Men McLusky beholdt hrlokken som stadig faller ned i pannen til Bond.

De frste Bond-seriene er utvilsomt inspirert av tegnere som Alex Raymond og Fantomet-tegneren Ray Moore. McLusky tegnet i en utpreget sober og realistisk noir-stil, med en scenisk oppbygning av historiene som gjerne kan har vrt inspirerende for manusforfatterne til de frste filmene.

Innenfor rammen av de begrensingene avisstripe-formatet gir, tegnet han bde variert og dramatisk. Action-sekvenser og eksplosjoner er fanget inn et effektivt svart/hvitt-sprk. I de to siste seriene, som ble tegnet etter premieren p "Dr. No", er McLuskys Bond mer lik Sean Connery enn han hadde vrt tidligere.

I 1966 overtok den den utmerkede russisk-tsjekkiske tegneren Yaroslav "Larry" Horak seriene. Horak var av russisk-tsjekkisk opprinnelse, fdt i Manchuria, vokst opp i Australia. Horak tegner i en mer ekspresjonistisk form enn McLusky. Han har en mer rufsete strek, og skraverer ofte der McLusky bruker heldekkende felter. Tegningene blir mer rastlse, nervse og aggressive, noe som understreker drama og action i fortellingene. Horak ble den mest produktive av alle Bond-tegnere, med rundt 35 Bond-fortellinger bak seg, nesten dobbelt s mange som McLuskys 18.

Andre tegnere fulgte utover 1980-tallet, blant dem spanjoler som Josep Gual, Sarompas, Manuel Carmona, Martin Salvador og Esculana. Mange av seriene som ble tegnet i denne perioden, ble bare publisert i Skandinavia, der Bond som tegneseriefigur hadde en srdeles sterk posisjon (den norske manusforfatteren Sverre rnes bidro dessuten med tte fortellinger). I Norge kjrte Alle Menn James Bond som tegneserie tidlig p 1960-tallet. Deretter presenterte den skalte Detektivserien som nr. 6, 1963 et hefte kalt "Dr. No", opprinnelig utgitt samme r i USA av DC Comics og i England som et hefte i serien Illustrerte Klassikere, skrevet og tegnet av Norman Nodel.

I 1965 kom "James Bond Agent 007" ut som eget seriehefte i Norge med fire blader i ret. Frst ute var "Operasjon Storeslem", den norske tittelen p "Goldfinger" (manus til den var for vrig skrevet av Peter O'Donnell, som seinere ble forfatteren av Modesty Blaise-romanene og tegneseriene). 25 hefter ble utgitt inntil serien stanset i 1970. Det norske Bond-bladet dukket opp igjen i 1979 og holdt det gende til 1994. I denne perioden utkom ogs spesialhefter bygd p filmene "For Your Eyes Only", "Octopussy", "The Living Daylights" og "Licence To Kill".

Til sammen finnes minst 100 serise fortellinger om James Bond i tegneserieformat, som dermed blir det suverent mest omfattende mediet for den hemmelige agentens mange eventyr p kloden.

Artikkelen er et sammendrag av et kapittel om tegneserienes Bond i boken "James Bond - mannen som erobret det tyvende rhundret", skrevet av Fredrik Wandrup, journalist i Dagbladet. Gjengitt med tillatelse. Opprinnelig publisert i James Bond 12000, utgitt av JB Forlag.



Fredrik Wandrup / 01.04.2000 Sist oppdatert: 07.11.06 kl. 22:50


Del p Facebook:


  Kommentar   Tips en venn   Kontakt oss
     
Nick:
Passord:
Husk meg:   
Glemt passord eller nick?
Ny bruker? Registrer deg her.
Ingen kommentarer!

Søk JAMESBOND.no

  
DAGENS SITAT
"Tracy: You're hurting me. James Bond: I thought that was the idea for tonight. "
On Her Majesty's Secret Service (1969)
007 RASKE
Navn: Per Haddal Fdt: 9.1.1952 Stilling: Filmkritiker i Aftenposten (men pensjonert i 2009)
JB Forlag 1999-2018. Gjengivelse av redaksjonelt innhold p nettstedet er ikke tillatt uten forlagets tillatelse. www.jamesbond.no er en frittstende nettside, uten bindinger til rettighetshaverne av filmene eller andre James Bond-produkter. James Bond, Gun Logo & Gun Barrel 1962-2018 Danjaq, LLC og United Artists. Ansvarlig redaktr: John Berge. Journalister: Joakim Rekaa, Lars Johnsrud og Alexander Hagen. Nettansvarlig: Per Mork. Kontakt oss. Om JAMESBOND.no
jamesbond.no lives forever