Aston Martin DB5, eksemplaret som ble brukt i The World Is Not Enough, her vist under utstillingen "Bond, James Bond" som fant sted på Science Museum i London. Alle foto: Tommy E. Hvidsten

Den nye filmen har kongelig premiere i England 18. november 2002, og offisiell verdenspremiere

Acrostar, miniflyet fra Octopussy.

i England og USA 22. november 2003.

Til Norge kommer den først 31. januar 2003.

Utstillingen inneholdt effekter fra alle de 20 offisielle filmene.

jamesbond.no besøkte utstillingen, og sendte avgårde en "agent" (Tommy Hvidsten) for å avgi en hemmelig rapport. Her følger den:

Vel – kanskje var det ikke så hemmelig likevel, men et oppdrag er et oppdrag. Etter en grundig brief fra MI6’ noe unge stabssjef, ble vi sendt inn i 007s verden for å bevise noe, og å oppleve noe.

Etter briefen fikk vi utdelt hvert vårt agentkort, og ble sendt gjennom en svært grovkalibret versjon av pistolløpet fra den velkjente filmvignetten. Vel ute av munningen var vi plutselig i Ms kontor med de velkjente møblene fra uttallige scener der vår helt har fått nye oppdrag – eller blitt utsatt for spionsjefens sarkasmer.

Dette var opptakten til en reise gjennom fire tiårs Bond filmer. Utstilte rekvisitter og dataskjermer vekselvis passende oppdelt i avdelinger.

Gadgets fra Q branch: Signaturvåpenet kamuflert som Hasselblad kamera fra Licence To Kill”, Qs egen gips fra GoldenEye og overvåkingsroboten som fersket Bond i dusjen med Stacy Sutten i avslutningscenen i A View To A Kill.

Den mest spennende for meg var Q branch. Mange sentrale og spennende gadgets fra filmene i levende live! De mest ruvende var krokodillebåten som fraktet Bond til Octopussys drømmeøy, og det lille jetflyet som reddet han ut av knipa i starten av den samme filmen. Av de mindre tingene hadde jeg stor sans for Fabergé egget også fra Octopussy og Scaramangas Golden Gun.

OPPDRAGET

Tilbake til dataskjermene. Vårt utdelte agentkort ble aktivert i den første terminalen vi kom til. Her måtte vi definere vårt kunnskapsnivå fra rekrutt til superagent. Som livslang Bond fan valgte jeg selvsagt superagent, noe jeg måtte angre på siden ...

Veggene i utstillingen var dekorert, selvsagt med filmplakater, men også med konsepskisser fra idéstadiene til de ulike filmene. Det var morsomt å se tegningene som har vært utgangspunktet til de berømte scenene. Man kan spørre seg om hva tegningene som ble vraket inneholdt? Det var også modeller av filmsettene, Zukovskys kaviaranlegg fra The World Is Not Enough var et imponerende stykke hobbyarbeid.

ODDJOBS BOWLER

Kostymer fantes selvsagt også. Sentralt var Oddjobs dødbringene hatt fra Goldfinger, men det som gjorde mest inntrykk på meg var

En av perlene på utstillingen – Goldfingers Rolls Royce.

Solitairs kjole fra Live And Let Die. Jeg skulle bare så gjerne ha sett Jane Seymore i levende live med den på – i 1972...

Gjennom et finurlig oppsett av videokameraer og «bluescreen» teknologi ble min kjære og jeg aktører i avsluttningscenen fra A View To A Kill. På skjermen kunne vi studere oss selv dinglende fra stålkablene som holder Golden Gate broen oppe – et lite sug i magen kjente vi nok, selv om føttene var godt plantet på gulvet.

Utstillingens første avdeling ble avsluttet i henhold til oppskriften – med det store smellet. I et kontrollrom skulle man prøve å avverge at alt gikk til himmels ved å manipulere et kontrollbord. Jeg klarte det ikke ... Det smalt!

DEGRADERT

Som nevnt skulle vi svare på en rekke spørsmål på terminalene underveis. Problemet var at det var så mange besøkende, og så få terminaler. Min tålmodighet strakk ikke til å stå i køene ved hver terminal, så jeg fikk ikke svart på alt. Dette er ihvertfall min unskyldning for at jeg ble degradert fra superagent, til vanlig agent under den helautomatiske evalueringen ved utgangen. Jeg må nok også innrømme at jeg ikke klarte alle svarene, for eksempel: «Hvem er arkitekten for MI6s nye hovedkvarter?».

Et assortert utvalg rekvisitter fra The World Is Not Enough.

Der strakk jeg desverre ikke til, selv om jeg fikk tre alternativer...

CHAMPAGNE

Utstillingens andre avdeling var en etasje opp. Der var det ikke dataskjermer, men desto flere, og større, rekvisitter. Die Another Day var selvsagt meget godt representert. Med luftputefartøyer, isracere, fly og isinteriøret fra Stevens’ isslott. Jeg hadde ikke sett filmen da jeg besøkte utstillingen, så disse tingene rørte ikke de samme følelsesmessige strengene som for eksempel Goldfingers Rolls Royce og DB5en fra The World Is Not Enough komplett med sjampisflaske mellom setene.

Og så var det butikken. Med mengder av uimotståelige Bond effekter. Det er bare litt dumt at man ikke vet helt hva man skal bruke dem til når man kommer hjem. Bortsett fra kaffekoppen da ...

Tommy Hvidsten besøkte James Bond utstillingen i The Science Museum i London i 2002 eksklusivt for www.jamesbond.no

Tommy Hvidsten / 01.01.2003 Sist oppdatert: 10.11.06 kl. 08:36