James Bond (Pierce Brosnan) poserer.

JUBILEUM

Så hva gjør Bond nå? Det venter en hel verden av Bond-fans i spenning på. For resten av filmpublikummet, det store flertallet, spiller det neppe så stor rolle. Man venter seg nok en Bond-film med vittige ”one-liners” fra en smokingkledd herremann med drag på damene og rett til å drepe eklingene.

I Pinewood Studios i England, der innspillingen av den nye filmen skal finne sted, er så mange som 17 av de 20 offisielle Bond-filmene fra Eon Productions blitt innspilt.

«Bond 20», som er arbeidstittelen inntil produksjonsselskapet røper hva tittelen blir, er spesiell på mange vis. Tallet indikerer et jubileum i alle tilfeller. Og at en filmserie har holdt det gående i hele 40 år er unikt i filmhistorien.

Bond har gang på gang vist seg å være «større» enn den (som regel) populære skuespilleren i hovedrollen. Serien overlevde at både Sean Connery og Roger Moore sa takk og farvel til den fiktive britiske etterretningen.

VIRKELIGHETSFLUKT

Teoriene om og forklaringene på hvorfor James Bond fortsatt er en så populær figur er etter hvert blitt mange. Avdøde Desmond Llewelyn (alias Q) sa dette da jeg møtte ham i 1999, bare tre uker før han døde.

– Det er ren fantasi og underholdning. Alt er «larger than life» og eskapisme. Filmene presenterer en vidunderlig verden som ikke eksisterer. En flott helt, pene landskaper, vakre kvinner og en tøff skurk. Filmene forsøker ikke å formidle et spesielt budskap. Jeg ser ikke noe galt i litt virkelighetsflukt, sa skuespillerveteranen.

Bond-forfatter Ian Fleming skapte i utgangspunktet en litterær helt som ikke var særlig sjarmerende.

Men han var en nådeløs kvinnebedårer, en spion formet av annen verdenskrigs bitre verdensbilde, og han var en helt som selv presidenter hadde som forbilde. Da John F. Kennedy tidlig på 60-tallet fortalte at From Russia With Love var favorittboken hans, skjøt Bonds popularitet i været. Med den første filmen, Dr. No i 1962, startet Bond erobringen av verden.

SAMTIDSPREGET

Utfordringen for filmskaperne, og da i første rekke produsentfamilien Broccoli, som fortsatt styrer filmserien med jernhånd, har vært å oppdatere Bond i takt med tiden. Det er blitt med ideen å la James Bond fortsatt operere på 60-tallet. I stedet har Bond blitt plassert i den nære fremtid, og da har tekniske duppedingser av ymse slag vært essensielle. Personsøkere, mobiltelefoner og bilkartlesere var standardutrustning for en 00-agent allerede tidlig på 60-tallet - og så tidlig som i 1977 var undervannsbil-muligheten bare en knapp unna...

I forkant av hver film spår de som misliker Bond-figuren og det han står for (eller symboliserer, i deres øyne) at filmserien har utspilt sin rolle. Men de tar feil, gang på gang, fordi publikum aldri blir lei av den samme, gamle oppskriften.

Bond-filmenes pseudorealisme har basert seg på de eksotiske innspillingsstedene, samt det nevnte utstyret, som i alle fall ligger noen år foran den forbrukerteknologiske utviklingen. Fordi vi med årene er blitt kjent med en karakter og et mer eller mindre fast persongalleri, vil vi gjerne se mer av disse figurenes virke. Vi har vel aldri sett noe annet enn en liten antydning til realisme i eventyrene. Sjefsskurkene har vært troll som vår mørke helt skal drepe.

EVIGVARENDE KAMP

Kampen mot det onde er dessuten mer aktuell enn noensinne. Samtidig kan ikke effekten av å se en visjon av denne kampen – utført med den ytterste stil og eleganse –undervurderes.

At Bond-serien overlevde den kalde krigens endelikt var ikke overraskende for Bond-fans. Vi har fulgt med i filmene og forstått for lenge siden at Bond ikke kjempet mot regimer.

Han kjempet mot gale enkeltpersoner, som gjerne visste å utnytte den da gjeldende maktbalansen mellom USA og Sovjetunionen. Blofeld stjal rakettene og ubåtene deres, han tok fra dem atomvåpnene og truet med å bruke dem hvis nasjonene ikke betalte ham løsepenger.. Til slutt ga Blofeld opp, flyktet opp på et sveitsisk alpefjell og ba pent om amnesti hvis han ble anerkjent som greve (!). Men det han egentlig hadde fore var å sende tolv internasjonale skjønnheter ut i verden med steriliseringsvirus. Det er nesten surrealistisk å oppdage at elementer fra flere av Bond-historiene nå har vist seg mulige i virkelighetens verden.

MORO FOR ALLE

De fleste av oss synes selvsagt at James Bond først og fremst er moro.

I Flemings bøker var han en tørrpinne, alvorstung og melankolsk. Og selvsagt, slikt følger med den livstruende jobben. Men en seriøs Bond vil ikke filmpublikum ha. De vil ha vittige replikker, sprek musikk, lekre damer og kule biler. Timothy Dalton fikk to forsøk på 80-tallet før produsentene ga opp forsøket på å lage Shakespeare-drama ut av livets dilemmaer.

Bond-fansen på sin side er interessert i de menneskelige aspektene ved figuren. Derfor er også de mer seriøse, de noen av dagens unge sikkert vil kalle «kjedelige», filmene som Dr. No og From Russia With Love på fansens favorittlister. Likeledes scorer seriøse actiondrama som On Her Majesty’s Secret Service og For Your Eyes Only ofte høyt på lister over filmer som tar Bond mer på alvor enn skjemt.

For fjerde gang skal Pierce Brosnan tolke agent 007. Han har imidlertid gjentatte ganger gitt uttrykk for at han helst vil gjøre noe mer matnyttig enn bare å løpe rundt med pistol og plaffe ned skurker.

Med sine hittil tre Bond-filmer - og den fjerde altså rett rundt hjørnet - har Brosnan formet en figur som forsøker å hente det beste fra alle de forhenværende Bond-skuespillerne. Connerys intensitet. Lazenbys oppriktighet. Moores humor. Og Daltons seriøsitet. Det er en kompromissløsning, på godt og vondt. Kanskje får iren viljen sin denne gang, og får spille en mer voksen Bond som ikke bare later som, men som virkelig elsker - og hater?

Tittelen på «Bond 20» er ikke offisielt kjent ennå, men annonseringen er rett rundt hjørnet. Som seg hør og bør flommer det over av Bond-rykter i forkant av innspillingen av en ny film. Det som er bekreftet fra produksjonsselskapet er dette: Regissør er new zealanderen Lee Tamahori (Once We Were Warriors, Along Came A Spider). Dermed fortsetter trenden med en ny visjon for hver film. Mens Bond-filmene fra 1960 til slutten av 1980-tallet hadde en fast stab av regissører, har de fire siste blitt regissert av fire forskjellige.

For øvrig returner Judi Dench som Bonds sjef, M, og Samatha Bond skal spille hennes sekretær, Miss Moneypenny, også for fjerde gang. Desmond Llewelyn, som spilte Q i 17 filmer, døde i desember 1999, men fikk presentert sin erstatter, R, i forrige film. Også denne gang skal John Cleese ha rollen.

Halle Berry skal spille Bond-piken Jinx og Rosamunda Pike har fått rollen som Gala Brand, heltinnen fra Bond-romanen Moonraker.

Skurken? Denne gang blir det to. Rick Yune, sist sett i The Fast And The Furious, skal spille den nordkoreanske generalen Zao. Han foretar en ansiktsoperasjon og spilles dermed også av britiske Toby Stephens.

Plottet? En psykotisk superskurk skaper alvorlige problemer for Bond og verdensfreden, eller noe i den retningen. Det er ikke gitt en offisiell bekreftelse på historien, men mye tyder på at den spente situasjonen mellom Nord og Sør-Korea danner bakteppet. Historien skal angivelig starte i Korea med en spektakulær helikopterjakt, deretter foregår handlingen i Hongkong, Cuba og London. Noen rapporter nevner også Island.

Pierce Brosnan (48) sier seg villig til å spille James Bond også i en film etter Bond 20, men at han kanskje blir for gammel etter den igjen: - Tiden flyr. Det virker som om det var i går jeg satt her og presenterte GoldenEye. Jeg vil spille enda en film etter denne. Om det blir flere vil tiden vise. Jeg vil gjerne avslutte karrieren som Bond med verdighet. Rollen krever stor grad av utholdenhet, sa Brosnan under fredagens pressekonferanse i London.

JB / 15.01.2002 Sist oppdatert: 25.10.06 kl. 01:28