Sean Connery (James Bond) og Daniela Bianchi (Tatiana Romanova) i From Russia With Love (1963).

Filmens plot var primært det samme som i boken, men det var noen markante forskjeller. Bokens dype personskildringer av

Sean Connery (James Bond) og Daniela Bianchi (Tatiana Romanova) i From Russia With Love (1963).

henholdsvis Red Grant, Tatiana Romanova og Rosa Klebb, er unyanserte i manuset. I motsetning til bokas originale intensjon, overlever Bond møtet med Klebb på slutten. Den største forandringen handler om skurkenes lojalitet. I stedet for en kamp mellom Storbritannia og Russland, blir det en kamp mellom Storbritannia og SPECTRE. Årsakene til denne utskiftingen kan være mange, men handlet nok om at filmen ikke skulle ha en politisk agenda.

Jakten på filmens skuespillerbesetning startet allerede før manuset var ferdig. Sean Connery var selvskreven som Bond fordi han var under en flerfilmskontrakt. Det var ikke bare på filmduken at Connery hadde suksess, like etter «Dr. No»-premieren giftet han seg med Diane Cilento på Gibraltar. Robert Shaw, som også var en prisbelønnet dramatiker, fikk rollen som den iskalde leiemorderen Red Grant. Den største overraskelsen i castingen, var rollen som SPECTRE nr. 3, Rosa Klebb. Lotte Lenya, som hadde vært tysk kabaretartist, inkludert sirkusartist, balletdanser og sanger. Hun var kona til komponisten Kurt Wail og renommert på den europeiske teaterscenen. Som den nette og vesle kvinnen hun var, virket Lenya i utgangspunktet helt malplassert som den ondskapsfulle og hensynsløse Rosa Klebb.

Rollen som Bonds allierte i Istanbul, Kerim Bey, hadde ingen opplagt kandidat. Men så ringte den berømte regissøren Henry Ford til filmens regissør Terence Young og spurte om han hadde en rolle til den meksikanske skuespilleren Pedro Armendariz, og det hadde han. Armendariz tilførte rollen betydelig sjarme og karisma. Desverre skulle innspillingen komme til å bli en tragisk besegling av hans skjebne. Eunice Gayson retunerte som Sylvia Trench, elskerinnen som Bond er på piknik med i starten av filmen. Terence Young hadde som intensjon at hun skulle dukke opp i starten av hver Bond-film, som en slags intern spøk. Den idéen ble droppet da nye regissører etter hvert tok over Bond-skuta.

Å besette rollen som Tatiana Romanova var noe mer problematisk. Innspillingen skulle snart starte, og enda var ingen castet i rollen. Et fåtall kandidater sto igjen, deriblant Pia Lindstrøm, Ingrid Bergmans datter. Sean Connery fikk æren av å plukke ut sin favoritt, og valget falt til slutt på den italienske skjønnhetsdronningen Daniela Bianchi, som i 1960 hadde blitt nr. 2 i Miss Universe. Bianchi var uten skuespillererfaring, bortsett fra små roller i reklamefilmer, og blir i filmen også dubbet av Barbara Jefford.

I hovedsak besto «From Russia With Love» av samme teamet som i «Dr. No», men to viktige bidragsytere var ikke tilgjengelig denne gangen. Produksjonsdesigner Ken Adam, som hadde blitt viden kjent for sin grandiose design på «Dr. No», ble headhuntet av Stanley Kubrick for å produksjonsdesigne hans neste film, «Dr.Strangelove». Syd Cain, som jobbet som scenograf under Adams i den første Bond-filmen ble ny produksjonsdesigner. Stuntkoordinator Bob Simmons var heller ikke tilgjengelig. Peter Perkins tok over ansvaret.

Da innspillingsdatoen var like om hjørnet, var det ett element som ikke var helt i boks - manusskriptet. Produsentene var ikke fornøyd med SPECTREs rolle i filmen, og mente historien var for komplisert. Selv om ikke skriptet

Robert Shaw som Red Grant og Sean Connery som James Bond i From Russia With Love (1963).

var fullbyrdet, ble det holdt pressekonferanse på "Conough Hotel" for å annonsere produksjonstart. Selv om manuset primært var ferdig til innspillingsstart, foregikk det stadige justeringer og poleringer av dialogen under innspillingen.

Filmingen startet i Pinewood studios Mandag 1. april 1963. Første scenen var Bonds ankomst til Ms kontor. Desmond Llewelyn debutere som "gadget master" major Boothroyd. Q ble han først hetende i neste film. Lewellyn hadde fått rollen helt tilfeldig. Peter Burton som spilte Boothroyd i «Dr. No», var ikke tilgjengelig. Regissør Terence Young så ikke for seg Q som en viktig karakter, og gav ham derfor ingen personlighetstrekk. Lite visste han da at Q skulle bli den skuespilleren som dukket opp i flest Bond-filmer.

3. april fortsatte filmingen med scenen mellom Romanova og Rosa Klebb. Tonen på settet var atskillig lystigere enn i filmen. Lenya var en veldig søt og sjarmerende person, i rak motsetning til rollen, og var ekstra morsom med tykke hornbriller som hun ikke kunne se igjennom. Denne scenen inneholdt en svært dristig sekvens på den tiden. Klebb berører Romanova på låret og indikerer lesbiske tilbøyeligheter. Regissør Young valgte å la scenen være mer antydende enn eksplisitt, og dempet den veldig ned i forhold til boken.

Sengescenene mellom Bond og Tatiana så dristige ut på filmduken, men ble arrangert i mer ordnede former. Scenen der Bianchi smyger seg naken opp i sengen til Bond ble utført av en double, og ikke Bianchi selv. Bianchi, som var en puritaner i forhold til å vise naken hud, passet hele tiden på at hun hadde dynen godt rundt kroppen. Sean Connery gjorde hva han kunne for å vippe Bianchi av pinnen i de - for henne - ukomfortable sengescenene. Hans intensjon var å løse opp stemningen og skape en mer uformell stemning, som ofte er nødvendig i den type situasjoner.

5.april ble den imponerende sjakkturneringen filmet, designet av Syd Cain. Settet kostet $125 000 å bygge, og da var ikke taket inkludert. Det imponerende taket med store malerier og utsmykkinger, inkludert utsmykkingene på søylene som sto langs siden, var en optisk illusjon skapt av effektmester Cliff Culley. Han hadde malt disse detaljene og lagt dem oppå bildet. Slik får en inntrykk av at sjakk-kampen faktisk foregår i et autentisk og visuelt imponerende lokale.Scenen var forøvrig inspirert av den legendariske sjakk-kampen mellom Spasski og Bronstein i 1960.

12. april ble filmens åpningsscene filmet. Harry Saltzman hadde en idè om at Bond skulle bli drept i starten av filmen. I en hage omgitt av høye hekker, innpakket i en atmosfærisk kveldsstemning, blir Bond forfulgt av Red Grant og til slutt kvalt. Da Grant fjerner en gummimaske fra Bonds ansikt, ser publikum at situasjonen ikke er reell, men et treningsoppdrag. Denne scenen måtte gjøres på nytt i august da det ble oppdaget at skuespilleren som gestaltet Bond lignet for mye på Connery. Redde for at publikum skulle tro Bond ble drept tidlig i filmen, filmet de en sekvens der skuespilleren som masken ble fjernet på, hadde bart. På den måten kunne ingen misforståelser oppstå.

Budsjettet til «From Russia With Love» var på $2.2 millioner, over dobbelt så mye som «Dr. No». Et slikt budsjett, som den gang var stort, tillot at filmteamet kunne bruke lenger tid og mer penger på "location". 20. april reiste besetningen til Tyrkia for å filme i Saint Sophia i Istanbul. Ian Fleming var også med på reisen, og utviklet et vennskap med Pedro Armendariz. Stemningen på settet var svært vennlig og hyggelig.

Stadige horder av nyskjerrige tilskuere ble et problem for filmteamet. Uvante med så store filminnspillinger var Istanbuls folk svært spente på hva som foregikk. Men da nesten 4000 mennesker møtte opp for å overvære scenen der Bond og Romanova går ombord på Orientekspressen, medførte de store folkemengene at det var umulig å filme. Regissør Young fikk en idè. Han ba stuntkoordinator Peter Perkins om å avlede publikum. Han klatret opp på en balkong rett over gaten, hang utenfor og ropte om hjelp. Massene stormet til for å se hva det var, og dermed kunne Young få de opptakene han trengte. Både brannvesenet og politiet kom ilende til. Faktisk ble scenen der politi og brannvesen kommer kjørende brukt i filmen, da den tyriske ambassaden blir sprengt. Realisme skal det være.

Midtveis i innspillingen, merket Young at Pedro Armendariz forandret seg. Han virket deprimert og ille til mote. Youngs bror, som var lege, undersøkte han og konstanterte at han var angrepet av kreft. Fast bestemt på å fullføre filmen var det uaktuelt for Armendariz å avbryte innspillingen. Han var avhengig av pengene som skulle gå til forsørging av familien når han ble borte. Nå måtte Young omrokkere på innspillingen av scenene slik at Armendariz fikk filme sin andel raskest mulig. Hans scener i sigøynerleiren ble fullbyrdet tidlig i juni. Armendariz kunne ikke lenger gå, og måtte ha double i scener der han beveget seg. Til tross for enorme smerter og rikelige inntak av morfin, bet han tennene sammen.

Da alle scenene hans var fullført, arrangerte Young en storslagen fest til ære for Armendariz. På hans siste dager brukte Fleming og Armendariz mye tid på å diskutere Ernst Hemningways bortgang, som var en god venn av skuespilleren. Hemningway begikk selvmord da han fikk melding om diagnosen på sin sykdom. Paradoksalt nok gjorde Armendariz det samme rett etter han ble lagt inn på sykehus i Los Angeles 18. juni. Meldingen om hans selvmord skapte en kollektiv depresjon på settet.

Rosa Klebb (Lotte Lenya) tester ut Red Grant (Robert Shaw) i From Russia With Love (1963).

Men Terence Young klarte å mobilisere sitt mannskap til å gå videre i innspillingen.

En av filmens mest minneverdige scener er slåsskampen mellom to sigøynerkvinner, spilt av Martine Beswick og tidligere Miss Israel, Aliza Gur. Denne scenen ble undersøkt med argusøyne av den britiske filmsensuren. Ian Fleming uttrykte skuffelse over at den ferdige sekvensen var mye mindre eksplisitt enn i boken, der den ene kvinnen biter i den andres bryst. "How the hell did you expect I was going to get away with that?", responderte Young.

Den klassiske kampen ombord på Orientekspressen var vanskelig å filme grunnet lite areal, og tok flere dager å få i havn. Young, som hadde vært bokser under studietiden ved Cambridge, utarbeidet selv koreografien sammen med stuntkoordinator Perkins, stuntmann Jackie Cooper, Robert Shaw og Sean Connery. Under scenens filming, som ble filmet med tre kameraer, blir faktisk bare stuntmenn brukt i ett enkelt opptak. Mange i filmteamet reagerte på at kampen ble for realistisk, men Young mente det var nødvendig for filmens troverdighet.

I begynnelsen av juli reiste filmteamet til Skottland, nærmere bestemt Kilmichall for å skyte filmens jaktklimaks der Bond blir jaget av et helikopter. Motorbåtsekvensen skulle egentlig filmes i Tyrkia, men grunnet dårlig vær måtte de skytes i Crinan. Under forberedelsene fløy Young i helikopter for å rekognosere. Helikopteret krasjet plutselig i sjøen, og sank 40 fot. Young kjempet intens for å komme seg løs. Han klarte omsider å svømme til havoverflaten. Mørbanket måtte han sy en bråte med sting. En fortørnet Harry Saltzman kontaktet mesterregissør David Lean («The Bridge on the River Kwai», «Lawrence of Arabia») med tanke på at han skulle ta over for Young. Albert Broccoli insisterte på at Young skulle fullføre filmen selv, og det gjorde han. Like etter ulykken var Young klar til å fortsette sin gjerning, tilsynelatende upåvirket av det som hadde skjedd.

Den primære filmingen var ferdig 23. august, langt over både tidsramme og budsjett, og fortsatt var det opptak som manglet. Blant annet et bakgrunnsbilde av en bro i Venezia som skulle akkompagnere Bond og Tatianas gondoltur. Paradoksalt nok var ingen av filmens mest sentrale skuespillere i Venezia under opptakene der. EON måtte få filmen ferdig i full fart fordi United Artists presset på. Flere i filmteamet trodde filmen kom til å bli en katastrofe. Det var ikke tid for å lage noen animert åpningssekvens som Maurice Binder og Trevor Bond hadde gjort i «Dr. No». I stedet laget kanadiske Robert Brownjohn en tittelsekvens som hadde mye større innflytelse på de fremtidige musikksekvensene. Kredittene ble projisert på navleregionen til en magedanserinne. Idéen ble unnfanget da Brownjohns kone ved et uhell hadde gått foran sin manns lysbildefremviser.

Da alle opptakene var i boks startet redigerer Peter Hunt sitt arbeide. I tospann med Terence Young ble det avgjort at Red Grants forfølging av Bond skulle komme før filmens tittelsekvens, og dermed var den klassiske "pre-credit"-sekvensen født. Da filmen skulle vises for sjefene i United Artist hadde Hunt laget en morsom vri. Omtrent en halv time ut i filmen, da Bond demonsterte en trygg måte å åpne attache-kofferten på, kom plutselig et klipp fra da Dr. No sin base eksploderte. Filmsjefene ble aldeles forskrekket, men Terence Young lo så han ristet.

Akkurat som sin forgjenger åpner «From Russia With Love» med en instrumental signaturlåt. I løpet av filmen, og i slutt-kredittene, synger den tidligere buss-sjåføren Terry Parson. Teksten til Lionel Bart unngikk bevisst referanser som kunne avsløre deler av handlingen. John Barry erstattet Monty Norman som filmens komponist, og fikk til og med reise til Tyrkia med filmmansskapet. Tilbake i England spilte Barry og hans orkester inn "007", en alternativ Bond-låt bestående av en rask og kuliminerende rytme. Denne musikken dukket senere opp i «Thunderball», «Diamonds Are Forever» og «Moonraker».

Filmen hadde pressevisning i Odeon Leicester Square 8. oktober 1963, og det førte nesten til opptøyer i kinomørket. Alexander Walker i «Evening Standard» skildrer det på denne måten: "The applause chrashed out like hand grenades for every feat of matchless courage and stunning bedroom virility that Our Man pulls off". Særlig skapte kampen mellom Bond og Grant på Orientekspressen begeistring i følge «Financial Times»: «At the end of the sequence the screensound was quite obliterated by a mass exhalation of indrawn breath from the auditorium».

Kritikerne

Sean Connery poserer som James Bond i et PR-bilde fra From Russia With Love (1963).

var med få unntak unisont begeistret for filmen. Thomas Wiseman i «Sunday Express» mente publikum fikk den filmhelten de fortjente, nemlig James Bond: «He is very much a figment of our times, the arch exponent of pop facism, patriot-libertine, always ready to seduce a pretty spy for his country. The new James Bond film is, like its predecessor, is an expensive penny-dreadful, enjoyable absurd, calculating sadistic and very bizarre». Kvinnelige kritikere derimot, hadde sine motforestillinger, som foreksempel Isabel Quigly i «Specator». Hun mente det var irriterende å ikke blir underholdt når alle rundt henne moret seg kostelig. At folk for eksempel kunne le når en kattepus ble matet med levende akvariefisk, var uakseptabelt.

Filmen hadde verdenspremiere 10. oktober, og på premieren i Odeon Leceister Square var både Connery, Daniela Bianchi, Terence Young, Harry Saltzman og Albert Broccoli tilstede for å kaste glamorøs glans. Filmen ble en umiddelbar suksess. På sine første dager slo den teaterets tidligere åpningsrekord med £481. På verdensbasis sopte filmen til slutt inn $78.9 millioner, knappe 20 millioner mer enn «Dr. No». Filmen appellerte til et globalt publikum, ikke bare et britisk, som var noe av nøkkelen. Suksessen var massiv og gjorde produsentene enda mer innstilt på at Bond skulle bli 60-tallets store filmikon.

En reportasje eksklusivt publisert her på jamesbond.no.

Relaterte saker
Verdens dyreste luftpistol? (26.11.2010)
Den første Bond-skurken er død (21.10.2009)


Vidar Eliassen / 10.11.2006 Sist oppdatert: 16.11.06 kl. 01:34