Nyheter 007shop.no Filmer Video Bøker Musikk Serier Spill jamesbond.no
Sist oppdatert:
04.06.21 kl. 20:50

NYHETSBREV
JB-TV
KOMMENTAR
Verdens beste Bond-film

Alle har vi vr favoritt skuespiller i rollen som agent 007 og vr egen favorittfilm. Min er Timothy Dalton og hans debutfilm, The Living Daylights.
STTTESPILLERE
Dr. No: First time lucky?

James Bond (Sean Connery) hilser p Honey Ryder (Ursula Andress) i Dr. No (1962).


Dr. No var den frste Bondboken som ble filmatisert. Den var enkel, eksotisk og underholdende, og derfor godt filmmateriale. Det var et lite puslespill f filmen i produksjon, men nr det var gjort, gikk maskineriet av seg selv.

I 1952, i en alder av 41, skriver forfatter Ian Fleming en spionnovelle og skaper karakteren James Bond. Casino Royale blir publisert i 1953 (i Norge frst ret etter), fr gode kritikker og tiltrekker seg umiddelbar interesse fra Hollywood. 21. oktober 1954 produserer CBS en fjernsynsversjon av romanen. Showet blir fort glemt. Romanene til Fleming fortsetter tiltrekke seg store leserskarer, og fordi karakteren er s populr dukker det snart opp en tegneserie med James Bond.

I 1958 er Albert Broccoli en av de mest suksessrike amerikanske produsentene som arbeider i England. Han er ene halvpart i produksjonsteamet "Warrick films". Broccoli prver overbevise sin produksjonspartner Irving Allen til filmatisere Bondnovellene, og arrangerer et mte mellom Allen og Fleming, som blir en katastrofe. P mte fr Fleming vite at bkene hans ikke engang er gode nok til TV-produksjon.

To r senere trekker produsenten Harry Saltzman seg fra selskapet "Woodfall". Han fr opsjon p Bondnovellene og betaler $60 000 for rettighetene. Samtidig brenner Broccoli etter kjpe de samme rettighetene. Forfatter Wolf Mankowitz, som hadde jobbet med Broccoli, kjente tilfeldigvis ogs Harry Saltzman og arrangerte et mte mellom dem. Selvsagt ivret Broccoli etter kjpe opsjonen, men Saltzman var ikke interessert i selge. Han ville i stedet g inn i partnerskap med Broccoli, og snn ble det. De etablerte Eon productions med den hensikt bringe 007 til lerretet. (EON str for Everything or nothing).

Mangt et studio avslo ideen om produsere Bond med det argument at karakteren og historiene var for britiske og seksuelt eksplisitte. Men den 20. juni 1961 gikk United Artist, anfrt av president David Picker, med p finansiere produksjonen for $1 million.

Mange regissrer ble spurt om de ville regissere Dr. No, men produsentene begrenset sine valg til britiske regissrer som hadde en sterk personlig stil. Bde Guy Green, Guy Hamilton og Ken Hughes, avslo alle tilbudet. S spurte de Terence Young og han sa ja. Young var ikke en veldig prominent regissr p den tiden, og hadde fra 40-tallet laget flere britiske krigsfilmer, deriblant Red Beret (1953). Det var en Warwick produksjon som innfrte hattekasting-ritualet som s mange ganger skulle bli Bonds varemerke ved ankomst p Moneypennys kontor. Young fikk jobben fordi han hadde stil og eleganse - ikke ulik agenten han skulle gi liv til p lerretet.

Det store sprsmlet var hvem som skulle fremstille 007. Albert Broccoli var nr venn med Cary Grant som hadde vrt forlover i hans bryllup med Dana, og ville at han skulle ta rollen. Men Grant var bare villig til gjre en film og var derfor ikke aktuell. Andre aktuelle kandidater var Richard Johnson, og fremtidig Helgen Roger Moore, som p den tiden ble vurdert som en anelse for ung. Det ble sagt at Patrick McGoohan faktisk hadde ftt rollen, men slo den fra seg fordi James Bond ble en for voldelig og voldsom karakter for han.

Det var produsenten Benjamin Fisz som foreslo Sean Connery for Harry Saltzman. I Hollywood hadde Broccoli studert Connerys innsats i Darby O`Gill and the Little People (1959). Han bestemte seg frst for at Connery var riktig mann etter at kona Dana kunne g god for hans sexappeal og karisma. I oktober 1961 var Connery p flere intervju i Eons lokaler i London, og til tross for at United Artists i utgangspunktet ikke ville ha ham som Bond, signerte han likevel en kontrakt som inkluderte flere filmer. Primrt var det Connerys kroppsprk som skjenket han rollen. Han hadde et elegant bevegelsesmnster samtidig som tffhet og mandighet var p plass. "He moves extremely well", sa Saltzman. "I wanted a ballsy guy", var ett av Broccolis argumenter. Besetningen av James Bond ble frst annonsert i "The Daily Cinema" 3. november 1961.

Produsentene hadde n bde regissr og filmens stjerne i boks, men manglet en manusforfatter som kunne bearbeide Flemmings Dr. No til filmformat. Wolf Mankowitz

James Bond blir tatt til fange av Dr. Nos menn p Crab Key.
fikk jobben med utarbeide et utkast sammen med Richard Maibaum. Maibaum var en merittert dramatiker i New York innen han startet skrive for film i 1930-rene. Fr Bondfilmene hadde han samarbeidet med Broccoli og hans produksjonspartner Irving Allen p en rekke eventyrfilmer. Hovedrsaken til at Maibaum ble headhuntet til Bondfilmene var hans amerikanske bakgrunn og ditto teft for amerikanske trender, noe som var ndvendig om filmen skulle selge i USA. Bortsett fra You Only Live Twice, Live and Let Die og Moonraker, bidro Maibaum som manusforfatter p alle Bondfilmer, til og med Licence to Kill.

Wolf Mankowitz var en 37 r gammel forfatter som ble profilert i 1959 med "West End", en adapsjon av sin egen novelle "Make Me an Offer". Nr Mankowitzs frste utkast ble sett p som utilfredsstillende av produsentene oppsto det friksjon, og han trakk seg fra hele prosjektet. Ett av elementene i manuset som ikke falt i god jord, var at Dr. No skulle vre en apekatt.

Ian Fleming ble konsultert for finne en erstatning for Mankowitz, og siden han var svak for novellen "Achilles Affair" og oppflgeren "The Pass Beyond Kashmir" av Berkely Mather, ble Mather oppmuntret til lage et nytt utkast av Dr. No-manuset. Mather, som i virkeligheten var den 52 r gamle offiseren Jasper Weston-Davies, brukte synonymet mens han skrev bker i tjenesten. Det viste seg at Mathers bidrag primrt besto av polere en del av dialogen i det frste utkastet.

Til tross for Mathers innsats var manus enda ikke godt nok, og et tredje og sgar et fjerde utkast ble laget, denne gang av Maibaum i samarbeid med Mathers. Manusets struktur og form forble den samme, men flere av karakterene ble presentert i et annet lys. Den strste forandringen besto i at tidsskalaen i historien ble forandret. Fra foreg over seks uker i Flemings versjon, strekker historien i fimen seg kun over fire dgn. Skriptet var tilsynelatende ferdig, men bare noen dager fr produksjonen startet, beordret Broccoli, regissr Young og hans assistent Johanna Harwood til gi Maibaum/Mathers-utkastet en siste overhaling. Harwoods bidrag var ikke betydelig, men likevel blir hun kreditert som en av filmens manusforfattere sammen med Maibaum og Mathers.

Det endelige manuset ble levert den 8. januar, bare tte dager fr innspillingen startet, og det inneholdt tre versjoner av scene 135. Det er scenen der Bond dreper professor Dent. Det sto skrevet i manus at Bond hensynslst skulle drepe Dent etter at sistnevnte hadde brukt opp alle kulene sine. To alternativ ble laget i frykt for stte de amerikanske filmsensorene (MPAA), der en vedtekt fra 1956 sa flgende: "Crime shall never be presented in such a way as to throw sympathy with the crime as against law and justice.....Revenge in modern time shall not be justified". I den ene scenen fyrer Dent av en kule mot Bond som treffer veggen, men samtidig trekker Bond raskere, og skyter Dent. I den andre skyter Bond i det Dent prver strekke seg etter pistolen sin. Paradoksalt nok var det likevel originalscenen som ble brukt i filmen. For vrig ble denne vedtekten til MPAA skrinlagt for godt i 1966, og utvilsomt har James Bond mye av ren for det.

I rollen som filmens skurk Dr. No, foreslo Ian Fleming sin gode venn, skuespiller og dramatiker Noel Coward. Sikker p at han ville passe perfekt i rollen, sendte han Coward et telegram p vegne av filmskaperne. Men Coward var av en annen oppfattning og sendte et telegram tilbake med flgende beskjed: "NO NO NO!" Andrevalget var den profilerte New York skuespilleren Joseph Wisman som takket ja. Han mtte ha p kraftige lag makeup for simulere asiatisk herkomst.

Terence Young mtte besette noen roller som skulle komme til sette sitt preg p Bondserien i mange r. Lois Maxwell ble castet som Miss Moneypenny, men hadde opprinnelig valget mellom den, og rollen som Sylvia Trench, den glamorse kvinnen Bond mter i casinoet tidlig i filmen, og som ogs dukker

Professor Dent (Anthony Dawson) fr instrukser av Dr. No at Bond m tas til fange av denne tarantulaen.
opp som hans elskerinne i begynnelsen av "From Russia with Love". Denne rollen gikk til Eunice Gayson. Maxwell, som Young beskrev som " a smell of soape", mente Trenchrollen ble for lettkledd og lite anstendig for henne. Hun valgte heller bli Bonds sekretr, og det var hun i fjorten filmer, helt til "View To a Kill" i 1985. Bernard Lee fikk rollen som M, og gestaltet den i elleve filmer, til "Moonraker" i 1979.

Terence Young starte jobbe frem Bondkarakteren sammen med Connery. Young, som var beryktet for vre en umistelig gentleman med upklanderlig stil, var opptatt av eleganse og raffinasjon. Han gikk i de dyreste dressene, drakk den beste vinen og frekventerte de beste selskapene. Desmond Llewelyn (Q), har i ettertid sagt at Young nesten hadde like hye restaurantregninger som resten av filmmannskapet til sammen. Young hadde en enorm innflytelse p hvordan Bond-karakteren ble til. Han skapte Sean Connery i rollen som Bond og satte standarden som fremtidige Bondskuespillere og Bondfilmer skulle leve opp til. "Terence Young is a key to the whole Bond formula" (Michael G.Wilson)

Connery som p den tiden var en uslipt diamant, fikk full opplring av Young i hvordan han skulle vre James Bond. Alt i fra hva slags lommebok han hadde og hvordan han tedde seg ved casinobordet, fikk han prentet inn. Young tok med seg Connery til sine personlige skreddere i bde London og Paris, og utstyrte han med stilfulle dresser, sportskjorter og moteriktige slips. For at Connery skulle fle seg maksimalt komfortabel i Bonds skreddersydde dresser,

Den frste Bond-piken: Ursula Andress som Honey Ryder i Dr. No.
krevde Young at han skulle sove i en "Saville Row"-dress, inkludert skjorte og slips. I ettertid er Young stolt over Connerys klestil: "I must say, I think Sean was much better dressed in mye three pictures than in any other".

En faktor som ikke var p plass var besetningen av Honey Ryder, filmens Bondbabe nr 1. Det begynte haste med finne en kvinne, og hun mtte i tillegg vre en sann skjnnhet. En dag regissr Terence Young tilfeldigvis var innom kontoret til "Twentieth Century Fox" magnat Daryl F. Zanuck, la han merke til et bilde av en uimotstelig vakker kvinne som var sveitsiske Ursula Andress, da 25 r. Young viste fotografiet til bde Broccoli og Saltzman som begge synes det var forlokkende. Men de var ikke helt sikre p om hun var den rette, og Broccoli henvendte seg til "Columbia Pictures" Max Arno som var ekspert p rollebesetning, for sprre han til rds. Arno kalte inn Andress, for s kontakte Broccoli igjen: "Jeg kan ikke fortelle deg om hun kan spille eller ikke, men gode Gud hvor fantastisk hun ser ut", hvorp Broccoli svarte: "That`s it"! En avtale ble forhandlet frem med Andress agent, til en verdi av $10 000.

Den frste uka i januar 1962 fly hele filmmannskapet til Jamaica, og produksjonen startet tirsdag 16. januar. Frste scenen som ble filmet var p "Palisadoes Airport" hvorp Bond gr forbi fotografen, spilt av Marguerite Le Wars, en lokal skjnnhet som hadde vrt Miss Jamaica. Mange av de mindre rollene var ikke besatt fr de startet filme, og derfor rekruterte de skuespillere underveis. For eksempel ble Delores Keator gitt rollen som Strangeways sekretr Mary Prescott av den rsak at hun eide huset scenen skulle filmes i. Andre lokale amatrer gestaltet bde politimesteren, og bygningsarbeideren som var vitne til bilen som fulgte etter Bond og til slutt kjrte utfor skrenten i et eksplosivt flammehav.

I slutten av januar ankommer Andress settet og begynner nesten umiddelbart skyte filmens mest bermte scene, nr Honey Ryder stiger opp av vannet i bikini. Denne scenen ble filmet ved Laughing Water like i nrheten av Ian Flemings hus Goldeneye. I flge manus skulle Ryder vre solariumsbrun, og fordi Andress var blek som et laken mtte hun sminkes fra topp til t. Makeupartist John O`Gorman tok henne med til et eget rom og startet sminkingen p Andress sin nakne kropp. Mens sminkingen foregikk fikk de servert frokost. Problemet var bare at frokosten ble servert over tjue ganger av diverse skuelystne menn fra filmmannskapet.

Den 17. februar beskte Fleming settet sammen med sin kone Ann. I et brev til en venninne, skildret Ann noe av det som foregikk den dagen: "Mannskapet filmet en strandscene hvor helten og heltinnen var skjult bak en sandhaug. De ble pepret med maskingevr, montert p en dyp sjfisk, manvrert av negerkommunister. Sandhaugen var fylt med franske bokser fulle av eksplosiver, og ved hjelp av en mekanisme, sprengte de opp sanden. Maskinpistolen gav milde lyder. Disse strabasene var til ingen nytte fordi en avdeling med amerikanske marinesoldater kom inn i bukta og dela alt sammen ved lage en masse brk og sty".

21. februar var siste opptaksdag p Jamaica. Dessverre mtte de, grunnet drlig vr og stram tidsplan, reise derifra fr tiden. Det medfrte at regissr Young ikke fikk alle opptakene han ville ha. Selv om flere av tilleggsopptakene som ble gjort senere er gode (som foreksempel scenen der Bond, Quarrel og Ryder blir jaget i sumpen), viser den stadige vekslende fargen p Bonds dashbord (rdt i close up og svart i total) konsekvensene av det avstumpede tidskjemaet.

Den strste utfordringen ved filme p Jamaica var terrenget, noe som srlig ble problematisk under filmingen av Dr. No sitt dragekjrety. Produksjonsdesigner Ken Adam fikk i oppdrag lage noe skremmende. Til slutt brukte de en traktor, dekt med metallplater og utstyrt med en flammekaster p toppen. Fordi opptakene skulle foreg i sumpomrder var det en reel fare for at kjretyet kom til synke. Scenograf Syd Cain konstruerte derfor en undervannsrampe som traktoren rullet p. Store skarer mygg skapte ogs mye ubehag under opptakene, og var et stadig problem for bde skuespillere og mannskap. P ett tidspunkt var det s ubehagelig at de faktisk brukte flammekasteren for f bukt med styggedommen.

Fredag 23. februar returnerte Broccoli, Saltzman og Young til "Pinewood Studios" i London. Der hadde i mellomtiden produksjonsdesigner Ken Adam jobbet uforstyrret med designe og bygge settene. Han hadde laget tre-fire studio spekket med innhold. Adam hadde laget sett med en eleganse og stil som ingen hadde sett maken til fr. Hans ambisjon var lage en teatral atmosfre og fremstille Dr. No sin bolig p en

Eunice Gayson i rollen som Sylvia Trench og Sean Connery som James Bond i Dr. No (1962)
flamboyant mte. Til scenen der publikum blir introdusert for Dr. No sin arkitektur, designet Adam et rom med en stor sirkel i taket dekket av rektangulre ruter. Denne konstruksjonen, kombinert med riktig lyssetting, var med p etablere Dr. No som en "larger than life"-karakter.

Adam hadde flere utfordringer, og primrt Dr. No sin undergrunnsleilighet. For gi skurken en psykotisk profil ville Adam prve fortelle mest mulig gjennom interir og innhold i hans hjem. Han mikset dekadanse med teknologi, og brukte mange ulike stoff, inkludert glass, marmor, stl og trr. Det ble sagt at filmmannskapet ble s imponert over Adams design og ble s lystne p ha det i privat eie, at enkelte gjenstander forsvant sporlst fra settet.

For den grandiose finalen skapte Adam et massivt sett til en verdi av $100 000. Dr. No sin atomkjernefabrikk var vanskelig konstruere fordi den skulle vre s funksjonell.

Mandag 26. februar startet de frste opptakene i "Pinewood", og det var introduksjonscenen til M og Miss Moneypenny. 2. mars ble den bermte casinoscenen, der Bond for frste gang presenterer seg for kinopublikummet, filmet. Regissr Young lot seg inspirere av regissr William Dieterles film "Juarez" (39), der Paul Muni ble presentert gjennom flere nrbilder fr ansiktet hans kom til syne. Resultatet var en av de mest bermte scenene i filmhistorien. "My name is Bond, James Bond".

En av de siste scenene var en stor utfordring. Intensjonen var at Dr. No skulle teste ut hvor mye smerte Honey Ryder tlte, der hun l lenket fast til et gulv og skulle kastes ut i bassenget fylt med store krabber. Problemet var at krabbene ikke ville rre p seg, og et grep mtte gjres. Ken Adam designet et substitutt, en flodblge effekt som kom ut gjennom et hull i veggen, og gradvis skulle oversvmme Ryder der hun l fastspent.

Ursula Andress ble faktisk dubbet i filmen fordi stemmen hennes hadde en for tung aksent. Produsentene ville ha en lettere aksent, innpakket i en sexy og feminin stemme. Skuespilleren Monica Van der Zyl fikk jobben, og gjorde en upklanderlig innsats.

Siste produksjonsdag var fredag 30. mars 1962. Selv om det nok var vemodig for mange, var det en solid trst at frimodige Andress under avslutningsfesten danset uhemmet uten bh, med alle mannskapets medlemmer. se hennes byste svinge i takt med musikken skal ha vrt en pur penbaring. Lois Maxwell (Miss Moneypenny) skal ha blitt s misunnelig p Andress frimodighet at hun sterkt vurderte gjre det samme selv, men hun turte ikke. Og det er kanskje like greit.

Komponist Monty Normand ble hyret inn til lage musikken. Han hadde tidligere skrevet musikalen "Belet" for Broccoli. Under opptakene p Jamaica var Norman til stede for ske inspirasjon til den

Monty Norman
calypsoinspirerte musikken han skulle lage. Musikkproduksjonene var godt i gang da det ble bestemt at filmen mtte ha en distiniktiv kjenningsmelodi. Norman eksperimenterte med forskjellige ideer, men syntes ingen fungerte, ei heller produsentene. Faktisk foreslo Harry Saltzman at Bonds kjenningsmelodi skulle vre "Underneath the Mango Tree" (sangen Bond overhrer Honey synge nr han smugkikker p henne).

Norman fant en annen lt som originalt var komponert for "A house for Mr. Biswas", en musikal basert p den satiriske novellen "Trinidian". Men Noel Rodgers, hovedansvarlig for musikkavdelingen i "United Artists", var ikke fornyd. Han ba derfor trompetist John Barry om fikse p Normans lt. "The James Bond Theme", ble utfrt av bandet hans, "John Barry Seven and Bob Miller". Srlig er det Vic Flicks rffe gitarsound som hever Normans original og gjr den til en av filmhistoriens mest bermte filmmusikk.

"Dr. No" ble frste gang vist til pressen i London Pavillion 2. oktober. Den pnet for den allmenne publikk 8. oktober. Kritikerne var generelt lite positive og mente filmen appellerte til de mest primitive instinkter hos mennesket, og sgar hadde rasistiske implikasjoner. Connerys tolkning av 007 fikk ogs det glatte lag. Flere kritikere mente han var for langt unna Ian Flemings smakfulle og distingverte Bond. Selv skal Fleming ha vrt negativ etter at han s filmen frste gang p pressevisning. Etter sigende uttalte han flgende til sin assistenten Peter Garnham: "Dreadfull, simply dreadfull". Og de snakket aldri mer om filmen etter det. I det offentlige var Fleming mer geners i sin omtale, og mente at de som hadde lest boken ble skuffet, mens de som ikke hadde lest den ville synes filmen var fantastisk.

Filmen vakte sgar kontrovers tre r etter premieren. Selveste Vatikanet offentliggjorde sitt fordmmende synspunkt p filmen og kalte den en farlig miks av vold, vulgaritet, sadisme og sex. Dette bidro til at filmen vakte mye mer oppmerksomhet blant folk, og lokket et enda strre publikum til kinoene nr den ble relansert.

"Dr No" ble frste gang lansert i USA 8. mai 1963, men inntektene i Storbritannia alene spilte inn budsjettet p $840 000, og gjorde det mulig lage en oppflger. P verdensbasis sopte filmen til slutt inn 60 millioner, og mtte kunne sies vre en formidabel suksess. James Bonds gryende filmkarriere var et faktum, og hvem hadde da trodd den skulle vare i over 40 r?

En reportasje eksklusivt publisert her p jamesbond.no.

Relaterte saker
TV3 viser de tre eldste Bond-filmene (06.08.2009)
Bond-pike fra Dr. No er dd (14.07.2009)


Vidar Eliassen / 10.11.2006 Sist oppdatert: 16.11.06 kl. 14:28


Del p Facebook:


  Kommentar   Tips en venn   Kontakt oss
     
Nick:
Passord:
Husk meg:   
Glemt passord eller nick?
Ny bruker? Registrer deg her.
Ingen kommentarer!

Søk JAMESBOND.no

  
DAGENS SITAT
"Jason Bourne: How could I forget about you? You're the only person I know. "
The Bourne Identity (2002)
007 RASKE
Navn: Per Haddal Fdt: 9.1.1952 Stilling: Filmkritiker i Aftenposten (men pensjonert i 2009)
JB Forlag 1999-2021. Gjengivelse av redaksjonelt innhold p nettstedet er ikke tillatt uten forlagets tillatelse. www.jamesbond.no er en frittstende nettside, uten bindinger til rettighetshaverne av filmene eller andre James Bond-produkter. James Bond, Gun Logo & Gun Barrel 1962-2021 Danjaq, LLC og United Artists. Ansvarlig redaktr: John Berge. Journalister: Joakim Rekaa, Lars Johnsrud og Alexander Hagen. Nettansvarlig: Per Mork. Kontakt oss. Om JAMESBOND.no
jamesbond.no lives forever