Nyheter 007shop.no Filmer Video Bøker Musikk Serier Spill jamesbond.no
Sist oppdatert:
25.08.19 kl. 09:04

NYHETSBREV
JB-TV
KOMMENTAR
Verdens beste Bond-film

Alle har vi vr favoritt skuespiller i rollen som agent 007 og vr egen favorittfilm. Min er Timothy Dalton og hans debutfilm, The Living Daylights.
ANNONSER
STTTESPILLERE
Tegneserie-James Bond i Norge

Avisstripe nr. 2 fra Casino Royale tegneserien (1958). Den aller frste visuelle presentasjon av James Bond!


Heltene var Helgenen (The Saint) og Eddie Lemmy Caution Constantine - og fjernsynet var snart allemannseie. Midt blant western- og Disney-tegneserier dukket agent 007 opp. Og han kom ogs til Norge. Og James Bond har faktisk vrt i Norge i alle fall i tegneserienes verden.

Det var i seriehefteversjonen at Bond fant det for godt ta turen innom vrt langstrakte land. Ved to anledninger, senest i Med dden i sikte i James Bond nr. 6/89, utgitt av SEMIC.

Heftet hadde tittelen James Bond i Norge p forsiden, og i historien er 007 p hemmelig oppdrag p vestlandskysten. Han m ndlande med et helikopter og mter en kvinne ved navn Magda, fr han drar videre til et gjemmested i Skottland. Historien var skrevet av Bill Harrington og tegnet av Manuel Carmona. Alts ingen norsk tilhrighet fra serieskapernes side.

Men fire r tidligere, i blad nr. 4/85, kom Operasjon Blcher, hvor Bond blir sendt til Oslo og tar inn p Grand Hotell for forberede seg til oppgjret med nazister p jakt etter hemmelige dokumenter og gull i det sunkne tyske krigsskipet i Oslofjorden. Episoden er skrevet av nordmannen Sverre rnes fra Surnadal og tegnet av Josep Gual. Da historien senere ble til filmen Blcher var det uten noen som helst medvirkning fra James Bond, men med samme manus som grunnlag for filmmanuset.

rnes debuterte for vrig som Bond-tegneserieforfatter med Jungle Devils i nr. 5/83, der 007 begir seg inn i den sramerikanske jungelen for ta et oppgjr med terrorister. Oppdragsgiveren er SPECTRE! Historien ble gjenutgitt i nr. 4/92, da med tittelen Jungelens djevler. rnes var ansvarlig for seks andre Bond-fortellinger p 80-tallet, og disse er:

Nr. 3+4/84: Den hvite dden + Operasjon Little (tegnet av Sarompas). Nr. 5/85: Kodenavn Romeo (tegnet av Gual), nr. 1/86: Dden p Tahiti (tegnet av Sarompas),

Nr. 6/86: Dataterror (tegnet av Sarompas) og Nr. 5/89: Ddelig dose (tegnet av Gual).

Den frste nordmannen som gjorde en innsats for tegneserie-Bond var en mann ved det mystiske navnet Johann Vlaanderen. Med god hjelp av en spesialdetektiv har vi ftt brakt p det rene at bak dette dekknavnet skjuler det seg to meget dyktige og allsidige norske forfattere. De har begge gjort en stor innsats for tegneserier her hjemme: Terje Nordberg og Eirik Ildahl.

Historien som ble publisert i nr. 1/83 het Det gyldne triangel. Den omhandler heroinsmugling i Thailand, og er en av de bedre Bond-historiene fra SEMICs lisens-produksjon, men tegner Escolana (som ogs tegnet rnes debuthistorie) gir et svakt inntrykk. Og det skulle vre typisk for mesteparten av 80-tallets lisensproduksjon.

DEBUTEN

Den aller frste Bond-tegneseriehistorien som ble utgitt p norsk er en adapsjon av filmen Dr. No. Historien er den eneste med Bond som er publisert i farger p norsk, bortsett fra albumene p 80-tallet.

Den ble publisert i Detektivserien nr. 6/63, en serie som kom med 14 titler i 1962-63 og brakte klassiske serier som Hemmelig agent X9 og Paul Temple. Opprinnelig var Dr. No laget til serien Classics Illustrated, men da serien gikk inn i 1962 ble den brukt til DC Comics Showcase nr. 43 og ogs til den engelske utgaven av Illustrerte klassikere, British Classics Illustrated nr. 158A. Tegner er Norman Nodel.

Iflge kultskribent og Bond-ekspert willy b utmerket han seg spesielt med tegne svrt ujevnt. Bond, i denne frste tegneserieversjonen, har et utseende som stadig skifter mellom Sean Connery, Kjetil Rolness (anerkjent sosiolog og kjent fra bl.a. Penthouse Playboys) og Dean Martin. Og s ligner han ingen! Dette er langt fra tidenes Bond-serie, skriver Willy B. i Agent X9 nr. 2/2000.

ALLE MENNS BLAD

N er det frst og fremst serieheftene med Bond-materiale vi skal ta for oss i denne gjennomgangen, men ogs publisering i ukeblader og aviser skal bli berrt. Ikke minst fordi den klassiske avisversjonen gjorde sin entr p norsk i Alle Menn i 1964, nrmere bestemt i nr. 41.

Det vil si at fra den engelske avisen The Daily Express lanserte serien for frste gang 7. juli 1958, tok det seks r fr den som avisstripe for frste gang ble oversatt til norsk.

Men Alle Menns Blad hadde flere r tidligere publisert noen av Ian Flemings noveller. Figuren var velkjent nok som romanskikkelse siden Casino Royale var blitt utgitt av Gyldendal allerede i 1954. Frem til 1964 hadde ca. ti av Flemings bker blitt oversatt til norsk. Dessuten gikk ogs en fljetong av From Russia, With Love, basert p filmversjonen, i Alle Menn.

Omkring denne tiden var det ogs flere norske aviser som tok mot til seg og begynte abonnere p de daglige stripene, blant andre Verdens Gang, Nordlys og Tidens Krav. Alle Menns Blad begynte med historien Goldfinger (#7), mens det virker som avisene foretrakk Dr. No (#6) som en slags introduksjon. Sikkert passende valg, begge to, ettersom filmene med de samme titlene var begynt bli kjent hos et stort publikum. Spesielt Goldfinger, som vel m sies vre gjennombruddet for filmserien i Norge, midt p 60-tallet. Alle Menns Blad brakte fire andre McLusky-historier: Alarm i Shape (#9), Operasjon Tordensky (#11), Diamanter varer evig (#4) og Du lever bare en gang (#13). Merk den spesielle tittelen p For Your Eyes Only-novellen, From A View To A Kill, som er blitt oversatt til Ddens korsvei (novelle i Alle Menns Blad) og Livsfarlig oppdrag/Med dden til flge (tidligere bladversjoner). Den frste episoden beholdt originaltittelen i den norske avispresentasjonen, men dette ble langt fra noen fast regel fremover.

Alle Menn trykket McLusky-episoder frem til nr. 40/67, fr de gikk over til helt nyprodusert materiale av Horak. Frste episode var The Man With The Golden Gun (Mannen med gull-pistolen) nr. 14 i originalrekkeflgen, som ogs gikk til avisene p samme tid. I Alle Menn var Bond viet en side (4 striper) per utgave. Her fortsatte de til midt p syttitallet med episodene til Lawrence/Horak, fr Bond mtte resignere til fordel for de mange lettkledde pikene. Da var Alle Menn for lengst blitt noe helt annet enn det startet som, og slett ikke noe for tegneseriefansen, bare s det er sagt.

Men vi er tilbake i 1965, og Bond-feberen har for alvor begynt n de store hyder. Dr. No, From Russia With Love og Goldfinger hadde for alvor befestet 007s posisjon i filmverden som det store trekkplasteret bde i og utenfor agentverdenen. N stod Thunderball for tur, den fjerde Bond-filmen med Sean Connery i en av sine aller beste roller. Dette markerte nok at Bond-filmene definitivt var kommet for bli.

Dessverre hadde Ian Fleming selv falt fra p dette tidspunktet og McLuskys avisserie hadde ligget nede et par r i England. Men n var den kommet i gang igjen etter et ufrivillig opphold midt i Thunderball-adapsjonen i 1962.

Man startet p ny frisk med On Her Majestys Service (#12) og nye abonnenter sluttet seg til de tidligere avisene som hadde stripene. Serien frte faktisk helt i starten til at The Daily Express ket opplaget sitt, og det var nok tilfellet ogs for en del aviser utenfor England.

EGET NORSK HEFTE

James Bond som tegneseriefigur fenget faktisk s mye at tiden var moden for at 007 skulle f sitt eget seriehefte i Skandinavia (og sikkert flere andre steder ogs), basert p de etter hvert klassiske avisstripene fra The Daily Express.

Og her i Norge var det Normic Press, senere Romanforlaget, som lanserte det aller frste heftet tidlig i 1965, med Operasjon Storeslem som frste historie. Det var naturligvis Goldfinger

Forsiden p det aller frste James Bond-heftet utgitt i Norge, nr. 1/65. Utsalgspris: kr 1,75!
i fornorsket utgave, og igjen ser vi at denne historien var en populr introduksjonsserie. Det er nok ikke den beste romanen eller avisserien, men som film er den nesten uslelig. Heftet kostet kr 1,75, men allerede nr. 2 var prisen kt til 2 kroner. 25 re ekstra var mye den gangen, noe som skyldes at omsetningsavgiften ble innfrt i april 1965. Senere gikk prisen ned igjen, til kr 1,85!

P denne tiden var ikke tegneseriemarkedet i Norge srlig stort, men langt flere serier ble utgitt enn det som ofte blir nevnt i artikler som omhandler 60-tallsserier. Blader som l i skyggen av Donald Duck & Co., Daffy, Dennis, Illustrerte Klassikere, Jukan, Prriebladet, Vill Vest og Seriemagasinet hadde relativt kort levetid, men omkring 1965 ble mange gode serier introdusert. Ikke minst Fantomet, som startet ret fr James Bond. Kun med seks nummer i den frste rgangen og to nummer i 1965, men det var uansett en viktig begynnelse p den kontinuerlige utgivelsen som fremdeles vedvarer, hver fjortende dag. Tomahawk og Tarzan (Jungelserien) startet ogs i 1965, men den aller frste utgaven av jungelheltens eventyr var i nr. 15 av Toppserien som hadde holdt p et par rs tid. Western- og villmarkseriene hadde gode tider, med titler som Texas, Lassie, Lasso, Star Western, Maverick og Bonanza. Spion-, agent- og krimserier var det frre av, men Spion 13/John Steele, Spenning og Hemmelig Brigade var ogs ute. Og Eddie Lemmy Constantine kom med to hefter i 1963/64 (i stort format) som i dag er ettertraktede samleobjekter. Krigsserier kom for fullt med Commandoes, P Vingene, Kampserien og Alarm i spissen. Dessuten hyggelige serier som Lille Lulu, Robin Hood og Eventyrbladet og ikke minst kjrlighetsserier som Julia Jones (6 nr. i 63/64) og Amor m.fl. Superseriene glimret med sitt fravr, bortsett fra Rommets Helter som startet i 1965

Men James Bond var nok det frste ordentlige agentbladet, selv om Detektivserien hadde kommet et par r tidligere, med nevnte serier som X9 (av Mel Graff), Paul Temple og Bond i Dr. No.

N var det ikke s mye materiale ta av p dette tidspunktet (11 avishistorier var produsert), s starten var forsiktig med fire nummer det frste ret, fire i 1966, og fra 1967-70 ble det brukt kontinuerlig nummerering: 4 i -67, 5 i -68, 2 i -69 og 2 i -70. Alts bare 21 hefter i alt, men da var det meste av originalmaterialet oppbrukt, og lisensproduksjonen startet ikke fr noen r senere. Disse heftene str hyt i samleverdi i dag, og selv om de kan virke enkle i utformingen s er forsidene ganske effektive og tiltalende i stilen. Bond, med Sean Connerys trekk, dominerte ofte coveret totalt med heftige illustrasjoner, utfrt av spanske kunstnere som Jordi Penalva. Fargebruken var et blikkfang med bruk av rd JB-logo p gul bunn. Det var dessuten en del bilder fra filmene p innercoverne, og av og til ble det brukt korte krimgrssere bak i bladet, skalte utfyllingserier for tilpasse sideantallet.

Nr. 1 brukte alts Goldfinger eller Operasjon Storeslem. Greit nok, men dessverre i omredigert og forkortet form. De historiene som fulgte kom heller ikke i den rekkeflgen som romanene og avisseriene opprinnelig var laget i.

Alle McLuskys tretten historier ble brukt, til og med nr. 5/68, da overtok Yaroslav Horak med fem Fleming-adapsjoner. Historiene i nr. 12 og 13/70 hadde manus av Jim Lawrence, og var starten p spesialskrevne tegneseriemanus. Vi merker oss at historien i nr. 10/69, Operasjon Spkelsesfly, egentlig var en del av The Spy Who Loved Me, men er skilt ut som et separat tegneseriemanus da handlingen er omskrevet. De sju frste Horak-historiene er fremragende tegneseriehndverk og var fullt p hyde med for eksempel Modesty Blaise fra samme periode (ODonnell/ Holdaway). JB-stripen gikk da i 130 aviser i 44 land!

ANDRE UTGAVE

Neste gang Bond dukket opp var i SEMICs Agent X9 i 1977. Tre historier av Lawrence/Horak gikk i nr. 6, 7 og 8/77. Disse er hentet fra avisserien p begynnelsen av 70-tallet, og ble senere republisert i James Bond p 80 og 90-tallet. I nr. 6/77 av Agent X9 var det ogs en artikkel om Sean Connery.

Etter et opphold p nesten ti r var det i 1979 duket for relansering av James Bond-bladet p norsk av samme forlag. Tidspunktet var sikkert velvalgt nok. Man hadde atskillig flere episoder av avisserien plukke fra og interessen for Bond var igjen p hyden etter suksessen som var blitt filmene The Spy Who Loved Me og Moonraker til del. N skulle Bond ta opp kampen med Star Wars, med romutflukter og mye moro, men heldigvis ble dette bare et kortvarig eventyr. Den store nyheten p 70-tallet var selvflgelig ogs at Roger Moore hadde overtatt som alle tiders agentskikkelse, og han hadde i 1979 tre filmer bak seg, men omslagene til de nye serieheftene bar forelpig ikke

Nr. 1/79 pn igjen - med en ny start for JB i Norge.
nevneverdig preg av dette.

De malte forsidene til SEMICs utgivelser var enten tegnet etter Connerys Bond-image eller bare generelle forsider med krimmotiv, der helten gjerne kunne vre lnt fra en eller annen TV-serie eller film.

Den nye starten var forsiktig med hensyn til antall utgivelser per r. To utgaver i 1979, med start sent p ret, og fra seks til tte utgivelser per r frem til 1990. Det ret gikk nemlig Helgenen inn som en del av JB-bladet, og kom med mnedlige utgivelser, pluss at nr. 6 og 10 var utvidet til 100 sider.

Helgenen hadde for vrig eksistert helt siden 1966 og hadde fullfrt 24 rganger. Ikke verst, og slik sett hadde serien lengre fartstid enn James Bond i norske bladhyller. Det s ut til bli en god start p 90-tallet for 007, men allerede ret etter ble det igjen 8 nummer per r. Til gjengjeld var denne perioden spekket med virkelig gode tilleggsserier som gjorde bladet langt mer attraktivt for andre enn Bond-fansen. Det er mange nevne, men favorittene Johnny Hazard, Torpedo 1936, Johnny Focus Hansen, Evaristo og The Shadow fremheves. Hazard kom inn i nr. 6/86 (denne etterfulgte Jeff Cobb), samtidig som Bak i Bond ble et fast innslag i rene frem til bladet gikk inn.

I denne redaksjonelle spalten kom det mye godt stoff om Bond og om tegneserier generelt, i tillegg til leserbrev om det som rrte seg i serieuniverset. S, i nr. 5/89 startet willy b en serie (CLUB J.B. - Top Secret) p totalt 46 artikler der spesielt Bond-filmene ble viet bred dekning. Willy B. skrev fengende og folkelig, og fikk ogs dekket mye av det som er relatert til Bond-romanene og tegneserien i de seks rene serien fikk leve. P slutten av bladets levetid begynte ogs John Berge skrive artikler for bladet, og han tok som kjent opp James Bond-arven i full skala da JB-magasinet ble relansert av JB Forlag, med John Berge som redaktr, layouter, forlegger og markedsjef, den 007. desember 1999. Dette frste bladet ble nummerert 12000, og reklamerte med vre det nye rhundrets frste norske tegneserieutgivelse. I alt kom det fem blader i denne forelpig siste James Bond-serien p norsk, tre i 2000 og to i 2001, med fortlpende nummerering.

FORSIDENE

Forsidene til James Bond-heftene har naturlig nok endret karakter gjennom rene med hensyn til logo, mens det ellers stort sett har vrt brukt malte forsider, bde p serie 1 og 2. Ser vi p tittelen, s var den frst JAMES BOND - AGENT 007, s skiftet den til AGENT 007 - JAMES BOND i 1979, fr det ble bare JAMES BOND f.o.m. nr. 8/84. Hva som klinger best av titler fr vre en smakssak. Fra og med nr. 1/79 til 3/87 hadde bladet 52 sider, etter dette ble det utvidet til 68, bortsett fra nr. 6/90 og 10/90 som begge var limfrest og p 100 sider.

Forsider som har gjort noe spesielt ut av seg m vre nr. 1/87, hvor Frank Cappa i Manfred Sommers strek pryder hele, nr. 11/90 med kultfiguren The Shadow i Mike Kalutas legendariske versjon, og nr. 4-6/93 hvor kroatiske Boro Pavlovic (mest kjent for Modesty Blaise-forsider) og norske Liv Jacobsen har tre spesiallagde omslag i anledning publiseringen av miniserien Slangens Hugg (The Serpent's Toth) av stjerne-teamet Doug Moench/Paul Gulacy. Denne serien kommer fra Dark Horse/Acme Comics i USA. Flott tegnet, men var det James Bond? Her bekjemper 007 en gal genetiker.

Det er ogs utgitt annet James Bond-materiale fra USA av diverse serieskapere, og noe av dette ble publisert i X9 Spesial ret etter at James Bond-bladet la inn rene med nr. 7/94. Disse er: Ddelig smitte (Shattered Helix) i nr. 7-8/95 og Operasjon Miasme (Minute of Midnight) i nr. 9/95. Ogs fra Dark Horse/Acme. Frstnevnte var en skalt miljhistorie skrevet av Simon Jovett og tegnet av David Jackson og David Lloyd, mens den siste er tegnet av legenden Russ Heath som alltid gjr et solid hndverk i en klar og tydelig, realistisk stil. Manus er av Doug Moench. Denne historien er absolutt anbefale for kresne Bond-fans, selv om den la opp til en oppflger

Det er ikke vanskelig se hvem som var forbildet for Bond-skikkelsen p omslaget til nr. 6/68!
som ikke kom.

I tillegg ble det utgitt en del spesialskrevne filmalbum/rsalbum p 80-tallet, som blir presentert et annet sted i denne artikkelen. For gjre listen komplett s ble det utgitt ytterligere fem Bond-historier for det amerikanske markedet p 80- og 90-tallet. Disse er Permission To Die av Mike Grell (tredelt mini-serie fra Eclipse/Acme) og A Silent Armageddon (2 nr.) av Simon Jovett og John M Burns, The Quasimodo Gambit (3 nr.) av Don McGregor og Gary Caldwell, Light of My Death (4 nr.) av Das Petrou, tegnet av John Watkiss, de tre siste fra Dark Horse/Acme, fr Topps Comics skulle forske seg med en tredelt miniserie basert p GoldenEye-filmen i 1995 av Brian Stelfreeze (omslag) og Claud St. Aubin og Rick Magyar, men bare frste del ble utgitt. Da har vi ikke nevnt James Bond Jr. ...

DE ANDRE HISTORIENE

Avslutningsvis kan vi se litt p de JB-historiene som ble publisert i bladet i rene 1979-94, alts etter den frste McLusky/Horak-perioden. Historien i nr. 1/79 var av Lawrence/Horak og het Operasjon Big Mama, og er senere blitt gjenopptrykt i nr. 1/92.

Frem til 1982 ble det bare brukt omredigerte avisserier, men etter hvert ble det en dominans av de skandinaviskproduserte seriene. Det ble laget f avisserier i denne tiden, fr avisstripeserien om Bond ble helt nedlagt i 1984. Da ble det etter hvert ogs behov for trykke opp mange av klassikerne fra den frste James Bond-perioden p 60-tallet. Men McLusky kom tilbake som tegner p begynnelsen av 80-tallet og det ble fem historier i serien, #46-50, fr Horak tegnet de to siste. Frst gjorde Harry North et innhopp som tegner p #45, Doomcrack, i nr. 8/91. Sjekk ut den spesielle stilen.

Alle disse kom i det norske James Bond-bladet p 80- og 90-tallet. McLuskys eventyr er suverent tegnet og eventyrene er lange og spennende, men kanskje ikke s stramt regissert som de frste seriene han tegnet. I nr. 8/85, Operasjon Ragnarokk (Snake Goddess) er McLusky ogs kreditert denne avisstripehistorie #51, men alt tyder p at bare Horak er ansvarlig for denne.

Nesten samtlige McLusky og Horak-episoder er brukt om igjen bde to og tre ganger gjennom det norske James Bond-bladets historie, og av og til med ny tittel, som Hyt spill i Monte Carlo/Casino Royale. En tittel merke seg er Skrekkens natt/Redselens natt som mer riktig oversatt ville vrt Spionen som elsket meg. De fleste vil nok vre enig i at slike originaltitler br man ikke tukle for mye med. JB Forlags fem utgivelser holdt seg utelukkende til engelske originaltitler, for ordens skyld!

Alle Flemings historier i tegneserie-form ble utgitt i perioden 1965-70, men avisversjonen av Colonel Sun av Robert Markham (Kingsley Amis) fra 1970 kom ikke i bladet fr i nr. 6/81, under tittelen Ddelig toppmte. Den er heller ikke blitt gjenopptrykket og er den siste romanhistorien i avisstripeform fr Lawrence/Horak gikk over til kun spesialskrevne manus. Etter hvert skulle de produsere nrmere 35 Bond-historier, frem til 1984. James D. Lawrence er en meget habil forfatter med seriesuksesser som Buck Rogers, Captain Easy og Joe Palooka bak seg. Litt science fiction og fantasy, noe flere av Bond-historiene ogs brer preg av.

Ser vi p de andre som bidro med historier til seriebladet s har vi de mest benyttede forfatterne i Jack Sutter, Bill Harrington og Sverre rnes. Et par historier ble ogs skrevet av Peter Sparring og Ian Mennel. P tegnersiden: Escolana, Josep Gual, Sarompas og Manuel Carmona. Helgenen-tegneren Martin Salvador var ogs s vidt innom Bond, og han var nok den beste av dem ved siden av Sarompas og en annen Helgenen-kjenning, Frederico Maidagan. Sarompas sto for vrig bak historien Siste par ut i JB nr. 2/93, som opprinnelig gikk som rsalbum i Sverige i 1986, men ble forsinket i Norge!

Men ingen av disse spanske artistene kan sies ha kommet opp p samme niv i Bond-sammenheng som McLusky og Horak. Den skalte 007 Scandinavian style var ikke s vellykket som man kunne nsket seg. P tross av enkelte gode manus fra bl.a. Sverre rnes ble tegnerteamet litt for B-preget. Bde Escolana og Carmona kopierte friskt fra Horak og andre kjente strrelser som Stan Drake og Leonard Starr, mens Gual aldri oppndde verken eleganse eller gode miljbeskrivelser.

Sarompas var nok den som l nrmest McLusky i stil, men selve Bond-figuren hadde alltid et bistert og humrlst drag over seg. Synd for forfatterne av disse seriene, da ambisjonene nok har vrt hye. Men uansett er det vanskelig komme bort fra at James Bond, slik fansen nsker kjenne ham, kommer best til sin rett i historier basert p Flemings bker.

Da var nok de heftene som kom ut i USA av tegnemessig langt hyere kvalitet, men mange Bond-eksperter er heller ikke her s fornyd med hvordan Bond-skikkelsen ble fremstilt. Det ble rett og slett for mye superheltaction og lite Bond-atmosfre. I s mte ligner de ikke s rent lite p de siste Bond-filmene med Brosnan, som det ogs er svrt delte meninger om. Men det er klart, 60-tallet er ikke s lett gjenskape ...

PS! Selv om det norske James Bond-tegneseriebladet ikke eksisterer lenger, er Norge faktisk blant de land i verden som har utgitt flest James Bond-hefter!

INDEKS OVER BLADET JAMES BOND 1965-1970

Nr. 1 - Operasjon Storeslem (Goldfinger)

Nr. 2 - Leve og la d (Live And Let Die)

Nr. 3 - Hyt spill i Monte Carlo (Casino Royale)

Nr. 4 - Dr. No

1966

Nr. 1 - Agent 007 ser rdt (From Russia With Love)

Nr. 2 - Thunderball

Nr. 3 - Moonraker - den ddbringende raketten

Nr. 4 - Fra en drepende synsvinkel (For Your Eyes Only)

1967

Nr. 1 - Dd og diamanter (Diamonds Are Forever)

Nr. 2 - Risico - de hensynslse opiumssmuglerne

Nr. 3 - I hennes majestets hemmelige tjeneste (On Her Majesty's Secret Service)

Nr. 4 - Djevelens urtegrd - man lever bare to ganger (You Only Live Twice)

1968

Nr. 5 - Livsfarlig oppdrag (A View To A Kill)

Nr. 6 - Spionen fra st (The Living Daylights)

Nr. 7 - Mannen med gullpistolen (The Man With The Golden Gun)

Nr. 8 - Octopussy - undervannsdden

Nr. 9 - Ubt savnet (The Hildebrand Rarity)

1969

Nr. 10 - Operasjon Spkelsesfly (The Spy Who Loved Me)

Nr. 11 - Redselsnatten (The Spy Who Loved Me)

1970

Nr. 12 - Flaggermuskvinnen

Nr. 13 - Ddens flod

Historiene t.o.m. nr. 5/68 var tegnet av John McLusky, deretter ble Yaroslav Horaks historier brukt. Som det fremgr av oversikten fulgte ikke bladene den opprinnelige rekkeflgen p historiene. Men det var kanskje naturlig starte med Goldfinger, som ret fr hadde vrt en stor filmsuksess.

Merk at nr. 12 og 13 var basert p originale tegneseriemanus.

Utgitt av Normic Press (1965-66) og Romanforlaget (1967-70). 52 sider i s/hv, med unntak av nr. 3/67 og 7/68 som var utvidet til 68 sider.

Artikkelen sto opprinnelig p trykk i James Bond, utgitt av JB Forlag.

Relaterte saker
Nye James Bond-samleobjekter (19.10.2009)


Jostein Hansen / 01.10.2001 Sist oppdatert: 18.11.06 kl. 01:51


Del p Facebook:


  Kommentar   Tips en venn   Kontakt oss
     
Nick:
Passord:
Husk meg:   
Glemt passord eller nick?
Ny bruker? Registrer deg her.
Ingen kommentarer!

Søk JAMESBOND.no

  
DAGENS SITAT
"Jason Bourne: How could I forget about you? You're the only person I know. "
The Bourne Identity (2002)
007 RASKE
Navn: Per Haddal Fdt: 9.1.1952 Stilling: Filmkritiker i Aftenposten (men pensjonert i 2009)
JB Forlag 1999-2019. Gjengivelse av redaksjonelt innhold p nettstedet er ikke tillatt uten forlagets tillatelse. www.jamesbond.no er en frittstende nettside, uten bindinger til rettighetshaverne av filmene eller andre James Bond-produkter. James Bond, Gun Logo & Gun Barrel 1962-2019 Danjaq, LLC og United Artists. Ansvarlig redaktr: John Berge. Journalister: Joakim Rekaa, Lars Johnsrud og Alexander Hagen. Nettansvarlig: Per Mork. Kontakt oss. Om JAMESBOND.no
jamesbond.no lives forever