Fredag 29. mars 2024 kl. 12.40

Er Jack Ryan like god som James Bond?
Jack Ryan: Shadow Recruit.


Den nye Jack Ryan-filmen er nå på kino. Vi dro avgårde og så filmen. Her er vår dom.

Lars Johnsrud, John Berge, Per Mork og Ingar Einar Fuglseth tok turen til Symra kino på Lambertseter i Oslo søndag 26. januar for å se Jack Ryan: Shadow Recruit.

Her
Per Mork, Ingar Einar Fuglseth og Lars Johnsrud klar for Jack Ryan: Shadow Recruit utenfor Symra kino. Foto: John Berge. ©
er vår «dom»:

LARS JOHNSRUD:

Som ivrig kinogjenger, James Bond fan og tilhenger av spionfilmer for øvrig er denne filmen noe jeg har ventet lenge på.

Ikke mest på grunn av Chris Pine, men fordi det er basert på Tom Clancy og Kenneth Brannagh sitter i registolen. Forventningene og vurderingsgrunnlaget har derfor vært høyt, med et stort ønske om innfrielse. Derimot skulle det vise seg at innfrielse, ble til skuffelse. Selv har jeg ikke lest flere enn tre av Clancy sine romaner. Men det er nok til å vite at disse mursteinene av noen bøker er så store på grunn av komplekse historier og en detaljrikdom uten sidestykke. Derfor blir detaljer mitt første ankepunkt ved denne filmen. 105 minutter er ikke nok for å gå detaljert inn i historien slik Clancy er kjent for i sine bøker, men dessverre så klarer ikke Brannagh/Pine bygge nok karakter i Jack Ryan. Jeg sitter igjen med en tanke om at Pine var feil valg for å portrettere Jack Ryan denne gang. Han er ellers glimrende som Kirk i Star Trek og annet han har gjort, men her kommer han til kort. Om vi glemmer Harrison Ford som Jack Ryan og prøver å tenke nytt, så kan det funke. Men som 34 åring og et enda yngre utseende, faller litt av troverdigheten bort.

Filmen er ellers godt drevet av historie, ikke action. Når det gjelder action scenene er de godt ivaretatt av en god håndverker fra Bond-familien, Vic Armstrong. Derimot trekkes det hele ned av det veldig urolige håndholdte kameraet. En sloss scene i starten av filmen er godt koreografert, men jeg savner at den smarte Jack Ryan prøver å finne ut hvem skurken jobber for før han dreper han. Når skurken kidnapper Jack Ryan sin dame og Jack på mirakuløst vis redder henne, hvorfor dreper han ikke skurken? Jo fordi, da hadde jo mye av historien stoppet der. Ikke veldig troverdig altså.

Kevin Costner er glimrende som Thomas Harper, sjefen til Ryan. Jeg sitter igjen med en tanke om hvorfor ikke han kunne spilt Ryan. Det er nok fordi man med en film som denne ønsker å tiltrekke seg et yngre publikum, ikke lage en film for gamle gubber. Selv la jeg merke til to unge jenter i salen. De kom nok mer for Chris Pine, enn spioner og action. En artig referanse i filmen for den våkne kinogjenger
Chris Pine som Jack Ryan og Kevin Costner som Thomas Harper i Jack Ryan: Shadow Recruit.
er at både Chris Pine og Kevin Costner har hver sitt Hamilton armbåndsur, mens en av de øvrige på rollelisten har spilt i en Hamilton- film. Svenske Peter Anderson spilte i Hamilton: I Nasjonens Interesse, og en rekke andre svenske filmer. Han har rollen som Dimitri Lemkov, høyre hånd og sikkerhetssjef for Viktor Cherevin, filmens skurk. Han er spilt av regissøren selv, selveste Kenneth Branagh. Han gjør en god rolle som russisk forretningsskurk.

Ellers inneholder filmen litt for mye 11. september-propaganda for min del. Noe amerikanerne har blitt veldig flinke til å flette inn i en rekke filmer. Det samme gjelder det amerikanske flagget, som ofte henger på de merkeligste steder. Her er det også representert. Nok om det. Filmen holder høy håndverksmessig kvalitet, men kommer til kort med karakterbygging, og det må nok manusforfatterne ta noe av ansvaret for. Selv om de her har hentet inn David Koepp som står bak bl.a. brilliante Mission Impossible, Panic Room, Snake Eyes osv. så hjelper det lite. Historien inneholder også en del logiske brister mot slutten av filmen, uten å avsløre for mye.

I denne filmen har de åpenbart sett mot Bond, Mission Impossible, Jason Bourne og til og med True Lies. Steal from the best, sier man. Men satt sammen feil, blir det lite nytt å by på. Vi har sett alt dette før og derfor ble underholdningsverdien ikke så høy som jeg hadde håpet. Filmen er nok underholdende for den vanlige kinogjenger, men for oss agentfans kommer den dessverre til kort.

JOHN BERGE:

Jeg hadde store forvetninger til Jack Ryan-filmen. Jeg liker denne amerikanske helten, en CIA-analytiker som egentlig trives best bak skrivebordet, men som stadig havner i farlige situasjoner. Og sjangeren er midt i blinken: spionasje og thriller. Endelig er han tilbake!

Spesielt de to filmene hvor Harrison Ford spiller Ryan, liker jeg godt – Patriot Games og Clear And Present Danger.

The Hunt For Red October var jo Sean Connerys film, mye mer enn Alec Baldwin som Jack Ryan, og The Sum Of All Fears med Ben Affleck så jeg bare en gang. (Men den er sikkert verdt et gjensyn, siden den nå er ute på BD).

Nå restartes altså serien, og denne gang med Chris Pine som Jack Ryan, Keira Knightly som hans kjæreste og Kevin Costner som hans mentor i CIA.

Dessverre, jeg beklager å måtte si det, fungerer Jack Ryan: Shadow Recruit ikke godt nok. Den har gode elementer, men i sum er det en film som faller igjennom.

Chris Pine er ingen Jack Ryan i mine øyne, like lite som Daniel Craig er James Bond. Jeg tror ikke på Pine i rollen.

Filmen skjemmes av en hastig «pretitle-sekvens» som skal forsøke å forklare bakgrunnen for den «nye» Jack Ryan. Det er 11. september 2001 som fremheves som motivasjonen og en påfølgende stygg krigsskade fra Afghanistan.

Regien er ved Kenneth Branagh, som også spiller historiens skurk, Viktor Cherevin. Men her strever han både med manuset og instruksjonene. Det blir et mishmash av siste Mission: Impossible og siste Die Hard – som begge hadde Moskva-handling og selvsagt en dose James Bond og Jason Bourne.

Filmskaperne ønsket åpenbart å lage en intellektuell spionthriller, men forsøkene på å skape en slags gammeldags spionasjestemning med overlevering av hemmelige filer, blir bare pastisjer. Og selvsagt kommer ikke filmen unna at det i bunn og grunn er en slags James Bond-film.

Filmen er preget, som de fleste moderne filmer, av altfor hastig klipphastighet og filmfotograferingen er frenetisk med altfor mye håndholdt kameraføring. Den gir dermed ikke den elegansen jeg ønsker meg.

Logiske brister er det også mange av. Denne Jack Ryan er hardt skadet og preget av Afghanistan-ulykken. Likevel klarer han den ene utrolige bragden i den ene slåsskampen etter den andre, og uten så altfor åpenbare smerter. Er han egentlig en superhelt? Er ikke dette en egentlig litt klønete analytiker!

Så blir forloveden Cathy Muller (Knightley) selvsagt innblandet, og hvordan kan hun plutselig være spion tredve minutter at hun får vite at Jack er CIA-agent? Hvorfor er hun ikke under beskyttelse?

Og selve hovedplottet, uten å røpe for mye, virker ekstremt usannsynlig. Russerne har ikke i min villeste fantasti en slik motivasjon. Under den kalde krigen, ja. Men ikke nå. Dette er et plott som virker mye mer hjemme i en 60-talls Bond-film. Men Jack Ryan-filmen har ikke atmosfæren og realismen til det.

Det er bare å notere seg enda en mislykket restart av Jack Ryan. Dette blir heller ingen ny franchise, men blir med dette kapitlet.

PER MORK

Jack Ryan: Shadow Recruit er en god politisk spenningsfilm som har en fin balanse av fartsfylt action og den sostifikerte verdenen til en James Bond-film.

Både Chris Pine og ikke minst Kevin Costner gjør en en veldig god rolleprestasjon her.

Det som trekker litt ned for meg er at Pine er litt for ung til å spille den erfarne soldaten og politiske ringreven Jack Ryan, som både i bøkene og i de foregående filmene var en mann på sine 30 år. Også hans vakre og nygifte kone var veldig rask med å akseptere Ryans dobbeltliv og hoppe erfarent inn i rollen som agent. Det var også litt mye urolig kameraføring nå og da.

Likevel syntes jeg filmen var meget severdig. Jeg vil gi den en sterk terningkast 4.

INGAR EINAR FUGLSETH

Vår helt Jack Ryan er blitt en slags pikenes jens som nærmest blir dradd opp av sofaen for å redde verden. Om Tom Clancy hadde satt pris på dette vet jeg ikke.

Det som er sikkert, er at Ryan etterhvert kommer opp i farlige og krevende situasjoner som krever sin helt. En helt det til tider kan være vanskelig å godta da Chris Pine har fått denne jobben. Damene vil kanskje mene noe annet.

Ellers er historien passe resirkulert med delvis gode action-sekvenser som hentet meg inn igjen når det hele ble for tamt. Kevin Costner redder mye av helheten og gir filmen sårt tiltrengt tyngde. En helt grei action-thriller som passer godt om du vil be med en jente på kino.

Kinobilletter sponset av Oslo Kino.

JB / 27.01.2014 Sist oppdatert: 29.01.14 kl. 22:21