Torsdag 28. mars 2024 kl. 12.48

Never Say Never Again fyller 30 år
Sean Connery i Never Say Never Again.


Den uoffisielle Bond-filmen fyller også rundt år i 2013.

Den 6. oktober 1983 fikk det amerikanske kinopublikummet først se Sean Connery i sin siste James Bond-film. I Norge hadde filmen premiere 2. juledag det samme året.

2013 er et stort jubileumsår for James Bond-fansen. Det er 60 år siden Ian Fleming ga ut Casino Royale, sin første roman om vår elskede agent. Som mange allerede kjenner til markeres det med den nye Bond-romanen Solo av
Sean Connery viste at han fortsatt kunne sine agentsaker Never Say Never Again (1983).
William Boyd.

På filmlerretet er det også flere 007-jubileum i år. From Russia With Love (1963) feirer 50 år, Live And Let Die (1973) 40 år, og både Octopussy (1983) og Never Say Never Again (1983) fyller 30 år.

Året 1983 var med andre ord et veldig spesielt Bond-år. Da fikk fansen servert hele to filmer, med Roger Moore og Sean Connery som hovedrolleinnehavere i hver sin film.

Duellen mellom de to filmene ble omtalt som «The Battle of the Bonds».

Grunnen til at Never Say Never Again så dagens lys i 1983 er en lang historie, som vi her gjør ganske kort.

Før James Bond var blitt et filmikon oppsøkte Kevin McClory og Jack Whittingham Ian Fleming, med et utkast til et filmmanus. Manuset var til en Bond-film med mange undervannscener. Over mange gode drinker
Kim Basinger som Domino Petachi i Never Say Never Again
ble ideer utvekslet, og senere kan det ha vært vanskelig å vite hvem som hadde kommet med hvilke ideer. Da filmmanuset ikke ble noen realitet den gangen, brukte Fleming mange av ideene til sin roman Thunderball. McClory saksøkte senere Fleming for plagiat og vant søksmålet. McClory slo seg sammen med EON Productions i stedet for å lage en konkurrerende film – og var hovedprodusent av Thunderball (1965). Han fikk en avtale som sa at han kunne produsere en ny versjon ti år senere. EON productions prøvde lenge å stoppe McClory, men i 1982 var produksjonen av Never Say Never Again i gang.

Filmen prøver på indirekte vis å overbevise publikum om at James Bond i Roger Moores skikkelse ikke tilhører denne tidslinjen.

Der EONs offisielle filmserie har fremstilt Bond som en mann som ikke aldres, er Never Say Never Again en rak motsetning. Store deler av filmen dreier seg om Bonds alder, at han har gått opp i vekt, og ikke kan regnes som en god agent lengre. Spesielt Connery-fansen kan da late som om dette er det siste «ekte» James Bond-eventyret, med den originale skuespilleren i hovedrollen.

Bortsett fra Connery er det imidlertid ingen kjente skuespillere i de vanlige rollene som M, Q og Moneypenny, da disse jobbet for EoN productions i den offisielle filmserien. Filmproduksjonen var også forhindret fra å bruke Bond Theme og gunbarrel-åpningen.

Filmen er regissørt av Irvin Kershner, som i 1980 ble meget anerkjent for å ha regissert Star Wars – Episode V: The Empire Strikes Back.

Det er delte meninger blant fansen om filmen. Noen mener
Barbara Carrera som Fatima Blush i Never Say Never Again, basert på Fiona Volpe-karakteren i Thunderball.
at det er en forbedring av Thunderball, mens andre mener det motsatte. Noen mener også at det ikke er en ekte Bond-film da den ikke tilhører den offisielle EON-serien, og naturlig nok ikke har klassiske elementer som gunbarrel-sekvensen og James Bond-temaet.

Undertegnede har faktisk sett filmen kun én gang, men har i anledning 30-årsjubileumet anskaffet filmen på Blu-ray. Da jeg så filmen sist var for omtrent 15 år siden på TV. Den gangen likte jeg filmen svært dårlig, men jeg tror at jeg vil få et mer positivt syn på filmen i dag.

Les mer om Never Say Never Again i vårt omfattende filmindeks.

Joakim Rekaa / 16.10.2013