Lrdag 3. desember 2022 kl. 19.48

James Bond leve og la leve


John Berge, redaktr for JAMESBOND.no, har uttalt seg til Z (znett.com) om James Bonds evne til flge med i tiden.

I 2012 er det som kjent 50 r siden den frste offisielle James Bond-filmen ble vist p kino, noe som vil bli markert verden over selvsagt ogs p JAMESBOND.no.

Festen avsluttes 9. november 2012 med en ny Bond-film, nummer 23 i rekken. Filmserien om agenten med rett til drepe er filmhistoriens desidert strste, lengstlevende og mest suksessrike franchise.

Det har vrt flere perioder hvor filmserien er blitt avskrevet, spesielt i perioden 1989-1995, da ogs den kalde krigen var over, og mange mente derfor at Bond var uaktuell. De som kjenner filmene i detalj vil vite at Bond-filmene sjelden gikk inn i den kalde krigens realiteter (med unntak av Octopussy fra 1983). Ian Fleming gjorde det i bkene, men filmene har alltid vrt samtidsfilmer, de foregr snn cirka ti sekunder inn i fremtiden for nr de ble laget, mener Berge.

En av nkkelene til fornye seg ligger i skurkene James Bond m bekjempe. Mens Bond p 1960- og 70-tallet mtte st ansikt til ansikt med stormannsgale skurker med et nske om verdensdominans (med Ernst Stavro Blofeld og SPECTRE i spissen), ble skurkene mer realistiske utover 1980-tallet.

Det var SPECTRE og andre terrororganisasjoner/gale forbrytere som var hovedfienden, fr man fra 1981 og utover fikk et mer realistisk skurkebilde (vpenhandlere, narkotika, konomisk kriminelle med mer), sier Berge i intervjuet.

Men det er ogs andre rsaker til at James Bond-merkevaren virker like uddelig som hovedpersonen selv. Nemlig at figuren James Bond har blitt et etablert varemerke som alle kjenner, og som nesten hvert tir fr et nytt ansikt for en ny generasjon fans, ppeker redaktren.

Jeg tror hovedrsaken til at Bond varer er at figuren er et av verdens sterkeste varemerker og mest kjente filmserier. Den er unik i antall filmer. Stadige skuespillerskifter av hovedrolleinnehaveren og oppgraderinger og tilpasninger av rollen og serien bidrar ogs. Stadig nye generasjoner finner sin Bond, sier Berge.

Z har ogs intervjuet Aftenpostens filmkritiker Erlend Loe. Han tror ogs at Bond-skapernes evner til flge med i tiden er sentral i filmseriens suksess, og at filmene alltid har vrt p hyde med den politiske og tekniske utviklingen i verden. Filmene har vrt en slags Top Gear nr det gjelder kjretyer, vpen, klr, damer og alt annet utstyr, i tillegg har man brukt en hovedperson som man har vrt sikker p at bde menn og kvinner kan like, man har vrt frekk, men aldri s frekk at ikke ungdommer, ja omtrent barn, har kunnet se filmene, sier Loe. Han trekker ogs fram de mange eksotiske reisemlene som sentrale, srlig i den tiden hvor det ikke var s vanlig at folk reiste mye selv.

Dette er Berge enig i.

Det regissr Terence Young tilfrte var det eksotiske (location) og en kjappere fremdrift i handlingen, ytterligere fremskyndet av klipper Peter R. Hunt. Mens filmen i dag kan virke sakte, var den i sin tid banebrytende i klippeteknikken. Og ikke minst voldelig. Slik jeg ser det fdte Bond-serien actionfilmen som sjanger, mener Berge.

I tillegg til vre den lengstlevende, mest suksessrike og strste franchisen i filmbransjen, s er James Bond-serien ogs blant de mest innflytelsesrike. Da Sean Connery portretterte agent 007 p 1960-tallet satt han en ny standard og introduserte oss for den moderne actionhelten, mens filmserien som sjanger skapte en formel som ble brukt de neste fire tirene.

Han var en moderne helt, med moderne lsninger, som representerte mnelandinger og globalisering. Han var en slags menneskelig superhelt, og stuntene i filmen, den klassiske erkefienden, og mten han til slutt avgjorde det hele p, er en actionfilmformel som ble brukt i de neste fire tirene. Og etter hvert stadig mer overdrevent, sier filmkritiker og programleder for NRKs Filmbonanza, Vegard Larsen, i intervjuet med Z.

Klarer s James Bond-filmene leve opp til all hypen? Til tross for at John Berge er Bond-entusiast til sin hals, s er han edruelig i sin kommentar til Z.

Jeg er enig i at hypen ofte er strre enn kvaliteten. Problemet med Bond og mange andre superhelter, selv om Bond per definisjon ikke er en uddelig superhelt, s fremstr han som det er at Bond ikke dr. Vi vet at han ikke dr. Derfor er anslag som i starten av Die Another Day, hvor han blir torturert og forlatt i Nord-Korea spennende, eller i filmer hvor han gir blaffen (Licence to Kill), eller flger hjertet (On Her Majestys Secret Service).

Daniel Craig har s langt portrettert en utgave av James Bond som ofte gir blaffen (Do I look like I give a damn?), og de to siste filmene har brakt Bond ned p jorda etter CGI-festen Die Another Day. I den forelpig utitulerte Bond 23 er det Sam Mendes som skal st for regien. Hva kan han tilfre James Bond?

Hver gang de siste femten rene nr Bond-serien fr kritikk for ha for mye vekt p action og for lite p historie, har produsentene Barbara Broccoli og Michael G. Wilson vendt seg til dramaregissrer. Siste eksempel er The World is not Enough, med Michael Apted som regissr. Tankegangen er at en slik regissr vil fokusere enda mer p plottet og figurene, mens second unit tar seg av mesteparten av action og stunts. Det spesielle med Mendes er at han gjr bde action/krigsfilmer og emosjonelle drama, s kombinasjonen kan vre spennende. Det Bond-filmene trenger dog er uansett et mye bedre manus, og siden de samme manusforfatterne brukes som mange ganger fr, har jeg dessverre ikke s store forhpninger, sier Berge.

Utskiftning av manusforfatterne er et hett tema ogs p JAMESBOND.nos forum, hvor flere fans av James Bond-filmene mener Neal Purvis og Robert Wade har gjort sitt for franchisen, men forelpig ser de ut til ha fortsatt tillitt hos produsentene Barbara Brocolli og Michael G. Wilson.

James Bond har overlevd en konomisk krise i MGM s stor at man kan mistenke Auric Goldfinger for ha sttt bak.

9. november 2012 har alts Bond 23 premiere verden over, og da fr vi svar p om agent 007 har fulgt med i timen. Tiden vil gi oss svarene. We have all the time in the world!

Joakim Krane Bech / 03.03.2011