Fredag 29. mars 2024 kl. 9.51

Spillanmeldelse: GoldenEye
Jaws i GoldenEye-spillet


Dette spillet er en slags remake av det klassiske GoldenEye-spillet fra 1997, den gang utgitt på Nintendo 64, som igjen er basert på GoldenEye-filmen med Pierce Brosnan i hovedrollen.

Jeg må innrømme at jeg er en av svært få – i hvert fall føles det slik – i min generasjon som ikke har spilt det originale GoldenEye, så denne anmeldelsen baserer seg på min opplevelse av 2010-utgaven uten underliggende nostalgia tilknyttet.

1997-spillet fikk raskt klassikerstatus på grunn av sin banebrytende flerspillerfunksjon, og det er først og fremst der 2010-utgaven scorer høyest. Man kan enten spille lokalt med opptil fire spillere på samme konsoll eller man kan spille online via Nintendo Wi-Fi med opptil åtte spillere mot hverandre (men bare en lokal spiller av gangen).

Klassiske figurer

Det jeg likte best, som gammel Bond-fan, er at man i lokal flerspillermodus kan velge mellom en rekke rollefigurer fra både GoldenEye og de «gode, gamle klassikerene». Fra GoldenEye kan man velge blant alle de sentrale figurene, altså James Bond (Daniel Craig), Natalya Simonova, Alec Trevelyan, Xenia Onatopp, Arkady Ourumov og Valentin Zukovsky. Litt synd at utseendet til figurene fra GoldenEye er endret slik at de ikke ser ut slik vi kjenner dem fra filmen. Men selve rosinen i pølsen er at man også kan velge blant åtte klassiske karakterer! Disse åtte er Dr. No, Red Grant, Rosa Klebb, Oddjob, Ernst Stavro Blofeld (Charles Gray-versjonen), Baron Samedi, Francisco Scaramanga og Jaws. Her har de heldigvis ivaretatt utseendet til de forskjellige figurene slik vi kjenner dem. En artig vri i spillet er at Oddjob kaster hatter i stedet for granater.

Øverst på ønskelisten i forhold til dette står en nedlastingspakke som åpner for flere klassiske figurer. Det hadde jo vært artig å kunne spille med for eksempel Auric Goldfinger, men det blir i så fall pirk. Mye vil ha mer?

Engasjerende flerspillmodus

Den lokale flerspillerfunksjonen har tre forskjellige spillmodus: Conflict, Golden Gun og You Only Live Twice. Spiller man Conflict er det mann mot mann. Her gjelder det å drepe dine motspillere flest ganger i løpet av en på forhånd bestemt spilletid (for eksempel ti minutter). En vinner kåres også dersom en av spillerne klarer for eksempel ti elimineringer før tiden har gått ut. Spiller man Golden Gun-modus, finnes det én gylden pistol på brettet. Den som har den gyldne pistolen, får fem poeng i stedet for ett poeng når man eliminerer en motspiller, og det holder med ett skudd (andre skytevåpen trenger en god del kuler for å feie motstanderne av banen, heldigvis er de fleste skytevåpen automatvåpen). Her må man da jakte på den som besitter gullpistolen samtidig som man må se opp for andre motspillere. Spennende og til tider rimelig intenst! Det tredje lokale flerspillermoduset, You Only Live Twice, er også en variant av Conflict, men forskjellen er at hver spiller kan ha opptil ti liv (velges på forhånd) som må gå tapt før spilleren fjernes fra spillet. You Only Live Twice er kun tilgjengelig på lokal flerspillermodus. Alle modusene er tidsbaserte, og vinneren er den som har flest poeng til slutt eller når målet før tiden renner ut. Det er mulig å velge mellom ti forskjellig brettlokasjoner.

I online flerspillermodus har man desto flere spillvarianter å velge blant. I tillegg til Conflict og Golden Gun kan man også velge spillmodus som Team Conflict hvor to lag kjemper om å eliminere flest mulig motspillere, Black Box hvor to lag kjemper om den sorte boksen (MI6 mot russerne), GoldenEye hvor to lag kjemper om å hacke konsoller for å endre banen til GoldenEye-satellitten, og til slutt Classic Conflict, som er likt Conflict, men man spiller som en av de åtte klassiske rollefigurene. Ulempen her er at man ikke kan velge hvilken figur man vil spille med, men får en av de åtte tildelt automatisk (og siden det er førstepersons synsvinkel må man gjette ut fra armene, men det lærer man seg fort å se).

Spillhistorien

Er man alene hjemme og ikke ønsker å spille online, kan man velge å spille enspillermodus som følger en historie. Her spiller man som James Bond på oppdrag mot en ukjent fiende (Janus), og historien er filmatisk bygd opp.

Manuset til denne historien er skrevet av Bruce Feirstein, som også skrev manuset til fjorårets andre James Bond-spill, Blood Stone (les anmeldelse her), og var medforfatter på manuset til filmen GoldenEye.

Historien er som nevnt i innledningen, oppdatert og er endret litt i forhold til både filmen og det originale spillet, men veldig mye er også bevart. Spillets førtittelsekvens starter med at Bond og agent 006 Trevelyan skal infiltrere et våpenlager for kjemiske våpen i Arkhangelsk i Russland, som fryktes å være kilden til våpen som brukes av en terroristgruppe med britiske ambassader som hovedmål. I likhet med filmen går oppdraget i uventet retning da 006 angivelig blir drept av general Ourumov. Bond klarer å flykte ved å detonere eksplosiver han og Trevelyan har plassert rundt på området tidligere og rømmer ved hjelp av et fly.

Senere snapper MI6 opp en telefonsamtale fra Ourumov som knytter ham til den russiske gangsteren Valentin Zukovsky idet Ourumov forsøker å skaffe seg et spesialhelikopter som er bygget til å tåle en elektromagnetisk puls. Bond oppsøker Zukovsky på hans nattklubb i Barcelona og utspør ham om helikopteret. Zukovsky rekker å tipse Bond om en våpenmesse i Dubai før han blir skutt av Xenia Onatopp utkledd som en av hans servitører. Bond klarer å spore opp Onatopp i Dubai, men er for sent ute til å forhindre at hun og Ourumov stikker av med spesialhelikopteret. MI6 sporer helikopteret til Sibir hvor russerne har en base de hevder brukes til å forske på klimaforandringer.

Jeg skal ikke si så mye mer om historien, da den inneholder enkelte overraskelser for den som spiller det, men det er ingen statshemmelighet at en viss kollega av Bond ikke viser seg å være død likevel.

Selve historien synes jeg er veldig bra, og når de først skulle oppdatere den og gjøre den mer moderne, synes jeg det er flott at Feirstein selv fikk det oppdraget. Som sagt er det gjort endringer, men det vil være mange scener man kjenner igjen fra filmen. En del nye lokasjoner er det også, for eksempel nevnte Barcelona og Dubai. Turen går også innom Nigeria i løpet av spillet. Arkhangelsk og St. Petersburg er bevart fra filmen.

Ikke akkurat Bond i bøtten, men …

Det er en del elementer ved selve spillet som trekker ned for min del. Noen av de dårlige spillopplevelsene kan skyldes at jeg ikke er helt vant med å spille førstepersons skytespill, men denne anmeldelsen baseres jo på mine oppfattelser og synspunkter. Jeg kommer til å trekke sammenlikninger med Blood Stone, siden spillene kom samtidig og har samme manusforfatter og utgivere (men forskjellige utviklere). Mulig det vil føles skjevt eller unaturlig for noen, men jeg velger likevel å sette de to spillene delvis opp mot hverandre.

Grafikken på GoldenEye er veldig bra til å være et Wii-spill, så det er ikke dét det står på. Jeg liker også historien i spillet. (Hvordan kan det slå feil når det er basert på en av de beste Bond-filmene?) Men jeg hadde en del problemer med selve kontrollen. Siden det er i førsteperson, ser man som om kameraet er plassert bak øynene til Bond. Dette syntes jeg ikke fungerte særlig bra, fordi man ikke får fullstendig oversikt over situasjonen og landskapet man befinner seg i. Det hendte flere ganger at jeg lusket rundt for så å bli skutt på av en for meg usynlig fiende (det vil si han sto enten på min høyre eller venstre side), og siden det går veldig tregt å snu seg (det er en annen ting jeg mener kunne vært bedre), var det ofte at jeg ikke rakk å forsvare meg selv før det var for sent.

En av styrkene til Blood Stone var mulighetene Bond hadde til å gjemme seg bak hjørner eller andre objekter for så å overraske fienden ved og enten slå ham bevisstløs eller avfyre våpen. I GoldenEye har man også muligheten til å gjemme seg bak objekter, men da ser man bare rett inn i det – og ingenting annet – på grunn av førstepersonsvinkelen. Igjen, lett å miste oversikten. Noen ganger fant jeg ut at det faktisk var en bedre taktikk å bare løpe og skyte samtidig. Sto man for lenge stille, var det fort gjort å bli overrumplet av fiender. I så måte er kanskje Blood Stone mer elegant og taktisk.

Jeg synes heller ikke at siktet fungerte like godt her. Flere ganger hendte det at en fiende kom mot meg, og jeg forsøkte desperat å skyte ham, men klarte ikke å få siktet rettet mot fienden før det var for sent. Dette opplevdes som mye enklere i Blood Stone, hvor man i tillegg har den geniale Focus Aim-funksjonen.

GoldenEye oppleves også som mer ensformig enn Blood Stone fordi man, med ett unntak, ikke får variasjon i spillet ved å for eksempel kjøre bil eller båt, som jo er noe av det beste med Blood Stone.
Unntaket er selvsagt når man skal følge etter Ourumov med stridsvogn! Her er det dog mye å holde styr på; man blir angrepet både fra luften og bakken, i tillegg til at man må sørge for å ha Ourumov innenfor en viss avstand for at det ikke skal mislykkes, men jeg vil betegne det som et av spillets beste scener.

Når alt dette er sagt, er det mange positive elementer her også. Grafikken, historien og musikken (som jeg kommenterer lenger ned) er veldig bra, og jeg likte veldig godt Sibir-brettet. Her hadde man mulighet til å snike seg rundt og ta ut vakter én etter én. Et lite pusterom, rett og slett. I Barcelona er Bond kledd i smoking, og du må bruke hans viktigste gadget i dette spillet, smarttelefonen, til å søke etter og identifisere Zukovsky. Smarttelefonen brukes ellers til å hacke diverse objekter, i likhet med Blood Stone, og du har også her kontakt med Tanner fra Q Branch underveis i spillet.

Musikken

I likhet med enhver James Bond-film, kommer man ikke utenom musikken. De originale temaene er skrevet av David Arnold, mens Kevin Kiner har skrevet scoret. Tittellåten er fortsatt skrevet av Bono og The Edge, men i likhet med spillet, er også tittellåten en remake og blir denne gang sunget av Nicole Scherzinger. En grei versjon, men jeg synes ikke den når helt opp til Tina Turners versjon. Du kan jo dømme selv ved å enten kjøpe spillet eller se videoen på YouTube.

Filmmusikken i spillet ellers er som det pleier å være og er med på å underbygge følelsen av å spille et ekte James Bond-spill.

Konklusjon

Det er ikke å legge skjul på at jeg ble langt mer imponert over Blood Stone, men de er overlegne på hvert sitt område. Mens jeg mener Blood Stone er klart best på enspillermodus, er den store styrken til GoldenEye flerspillermoduset (både online og lokalt). Her kan man ha mye moro i mange timer enten alene eller sammen med venner. Muligheten for å spille som en klassisk filmfigur, gjør opplevelsen ekstra givende. Det er kjempeflott at utviklerne av spillet har klart å gjøre det best på det originalen er kjent for å være best på, så får det heller være at denne anmelderen ikke lot seg imponere nevneverdig av resten.

Offisiell nettside:

goldeneyegame.com

Spillanmeldelse: GoldenEye.

Utgitt på Nintendo Wii (testet) og Nintendo DS.

Utviklet av Eurocom, utgitt av Activision.

Releasedato: 5. november 2010.

Karakter: 003 av 007 (for enspillermodus), 006 av 007 (for flerspillermodus)

Testpanel: Joakim Krane Bech (énspiller, flerspiller lokal og online), Linda Engebråten (flerspiller lokal og online), Joakim Vrangum (flerspiller lokal).

Anmeldt av Joakim Krane Bech

Joakim Krane Bech / 29.05.2011