Torsdag 28. mars 2024 kl. 22.40

Bondpike-intervjuet: Olga Kurylenko
Olga Kurylenko under besøket i Oslo den 1. november 2009. Foto: Vebjørn Storeide. © JAMESBOND.no


JAMESBOND.no har møtt Camille fra Quantum of Solace.

Da Bond-piken Olga Kurylenko, Bond-regissør Marc Forster og produsent Barbara Broccoli besøkte Norge i anledning premieren på Quantum of Solace, fikk JAMESBOND.no «audiens» hos alle tre. Før har vi publisert intervjuet med Marc Forster og her følger Bond-piken.

– Hva drømte du om da du var barn?

– Ikke om å bli skuespiller. Jeg hadde dagligdagse drømmer som barn flest. I ulike stadier drømte jeg om å bli en ballerina, så en lærer, så doktor. Du vet, det var de mer rotfestede drømmene mine.

– Hvilke Bond-film var den første du så?

– Jeg husker ikke. Det er så lenge siden. Jeg har sett masser av dem nå.

– Så du mange Bond-filmer for å forberede deg til rollen?

– Jeg så noen jeg ikke hadde sett før, spesielt de gamle filmene. De hadde jeg gått glipp av, selvsagt, siden mange av dem ble laget før jeg ble født. Så jeg gikk tilbake til dem bare for moro skyld, for å se hvordan filmene har forandret seg. Det var veldig interessant å se hvordan de har utviklet seg. Men alle de nyeste har jeg selvsagt seg på kino.

– I en historisk kontekst – hva slags Bond-pike er Camille, og hva er hennes etternavn?

– Godt spørsmål. I filmen så nevner de faren, Fernando Montez. Hun er datteren av en boliviansk mann som var høyt oppe i politiske sirkler. Han var en vond mann, mens moren var en russisk ballerina. Hun så at hele familiene hennes ble drept da hun var en liten jente, og der får hun motivasjonen til å få hevn over de som drepte familien – selv om faren var en ond mann. Men han var jo faren hennes.

– Var det vanskelig med alle de fysisk krevende scenene i filmen?

– Det var krevende. Alle musklene sved, og det føltes godt. Jeg elsket det. Jeg savner det nå. Du blir avhengig av den fysiske intensiteten. Det føles bra. Du innser hvorfor folk er hektet på ulike sportsgrener. Det føles så godt, med adrenalinet og følelsen. Jeg ble så mye sterkere under innspillingen, bare i løpet av seks måneder transformeres kroppen.

Men noen actionbabe er hun ennå ikke, mener Olga Kurylenko, tross roller også i actionfilmer som Hitman og Max Payne.

– Der er jeg ikke involvert i noen actionscener, så de var annerledes roller.

– Hvordan var samarbeidet med Daniel Craig og hvordan griper han an rollen som James Bond?

– Du vet, det er bare arbeidet hele døgnet. Non-stop, konstant. Han forbereder seg og trener. Han er et godt forbilde. Jeg tror ikke jeg har sett en skuespiller jobbe så mye. Han holder på hele tiden. Etter innspillingen går han til treningsstudiet og øver inn alle kampscenen med stuntfolkene. Det er ikke rart han er så bra i rollen fordi han hopper ikke bare inn i det. Alt vi har gjort ligger det månedsvis med arbeid og trening bak.

– Hvordan var førsteinntrykket ditt av Daniel Craig?

– Jeg ble veldig imponert. Du møter denne store skuespilleren, du møter «James Bond». Jeg møtte ham foran den tredje og siste auditionen jeg hadde. Bare fem minutter før vi skulle filme. Jeg var allerede ganske nervøs, og det var den endelige som ville avgjøre hvorvidt jeg fikk rollen eller ikke. Og der plutselig kom han!

– Det er ingen kjærlighetsscene mellom din karakter Camille og Bond. Var det i manuset?

– Nei, det var ikke en slik scene. Men selv om visse ideer ble diskutert av enkelte personer, så ble det satt til side, og regissøren og jeg avviste alle slike forslag. Det ble litt snakk om det på slutten. Marc Forster sa nei, og jeg fikk en telefon og sa «aldri i verden». Det er ikke noe rom for det. Bond har alltid hatt kjærlighetshistorier, og slik er karakteren. Noen er morsomme. Men i denne historien er det en annen historie, det er sterkere slik. Men ikke vær bekymret – jeg er sikker på at det blir en dame på ham i neste film. For nå er han kurert. I denne filmen er han ikke åpen, han er på hevntokt på grunn av kvinnen han elsket. Dette var bra for en forandring, vi har aldri sett dette før.

– Det er snakk om at din karakter skal returnere i filmserien. Vet du noe om det?

– Jeg får alle disse spørsmålene. Jeg har ikke hørt noe om det. Historisk sett kom ingen Bond-piker tilbake, de hyret alltid nye.

– Maud Adams kom tilbake, men i en annen rolle.

– Ja, akkurat. Ja, kanskje jeg skifter helt imaget. Men hvis jeg ble spurt om det? Å jobbe med dette temaet var vidunderlig, og jeg vil jobbe ti ganger til med dem, fordi det var bare fantastisk. Dette er noe jeg bare kan fortelle om, men jeg vet med meg selv at det skjedde. Det var så hyggelig, intenst og morsomt. Jeg kan ikke en gang beskrive det. Det er så godt organisert, folk er så hyggelige, det er som en familie. Jeg ville gå til verdens ende med dem om jeg måtte med disse menneskene. Det er veldig viktig.

– Dette er din til nå største rolle. Hvordan føles det å bli så berømt?

– Veldig uventet og uvanlig. Merkelig.

– Camille er like stor som Bond på filmplakaten.

– Hun er den kvinnelige Bond.

– Dette er min første actionfilm, og selv om man leser i manuset at karakteren skal gjøre ulike ting, så vet man aldri hvor mye man selv skal utføre. Da jeg møtte opp, fikk jeg vite at de ville at jeg skal gjøre så mye som mulig selv av stuntscenene. Det var overraskende at jeg skulle trene så mye. Jeg endte opp med å gjøre svært mye selv av disse scenene. Jeg lærte å være stuntkvinne. Min stunt double, Nikki Berwick, lærte meg alt hun kan. Det er takket være henne dette gikk.

– Hvordan instruerte Marc Forster deg?

– Det var veldig interessant. Vi var heldige som fikk ham som regissør på denne filmen, siden den har så mye action er det lett å miste dybden. Men han glemte aldri dette. Han så ikke på actiontingene, han så på øynene. Hans snakket hele tiden om hva som skjer inne i karakterenes hode. Du kan se at han kommer fra et annet filmmiljø, fordi enkelte actionfilmregissører vil bare ha «mer og mer og mer og mer» og konsenterer seg om eksplosjonene. Ingen har noen gang snakket med meg om øynene før. I en actionfilm er det jo ikke så mange øyeblikk dette er mulig, men så snart det var det, måtte dette være på plass.

– Ble det filmet noen scener som ikke ble med i filmen?

– Nei, men det er jo mange deler som ikke blir brukt. Slåsscenen med Medrano på slutten f.eks. ble filmet fra så mange ulike vinkler, og vi brukte lang tid på det. Men i klippen blir det brukt bare små deler, og det skjer veldig raskt. Men det er jo slik filmer blir laget.

– Har du hoppet ut av fly i virkeligheten?

– Nei.

– Hvordan var det å gjøre det i simulatoren?

– Herlig. Jeg brukte en måned på treningen. Jeg ble hektet – du kunne ikke få meg ut derfra. Jeg ville være der. Følelsen der er at du flyr, noe du bare kan drømme om ellers.

– Hvordan var det å snakke med søramerikansk aksent?

– Jeg likte det godt. Jeg tok opp mange av mine venner som er fra Argentina og Spania, og jeg spurte dem om de ville lese inn ting. Jeg lyttet til opptakene og forsøkte å ta aksenten til meg. Du prøver å finne rytmen og kopiere deres uttalelse. Og selvsagt hadde jeg en lærer som fikk meg til å lære visse lyder så det kommer naturlig. Men det var ikke lett. Det var ganske vanskelig, siden der og da kommer din egen aksent inn så du må konsentrere deg. Jeg snakket faktisk engelsk med den aksenten en stund etterpå.

– Du gjorde huden din brunere?

– Det var min idé, faktisk. Jeg syntes det var rart at ingen nevnte det for meg. Så jeg sa at siden hun skulle være latino, må hun være mørkere i huden. Mange er det. Vi startet i Panama – det var perfekt – så jeg bare sørget for å bli brun. Jeg blir ikke solbrent. I løpet av få dager ble jeg fin.

– Så det med at din karakter har russisk mor, det var som en sikkerhet siden du er fra Ukrainia?

– Jeg antar de gjorde det, ja. Men det var moro å merke i Miami – jeg var nylig der – at det vanligste språket der er spansk, ikke engelsk. Noen journalister der ante ikke hvem jeg var. De trodde at jeg var autentisk latino. Det er det største kompliment jeg kan få. Hvis de tror jeg er ekte latino, så fikk vi det til.

– Hvem er din favoritt-Bond og favoritt-Bond-pike?

– Selvsagt er det Daniel Craig, og siden jeg ikke kan si at min favorittkarakter er min egen, så velger jeg den forrige – spilt av Eva Green. Jeg likte henne virkelig, og hun var en inspirasjon for meg.

Intervjuet ble gjort i forbindelse med kinolanseringen av QoS i Norge. Takk til Walt Disney Studios Motion Pictures Norway.
Olga Kurylenko, den 2. november 2008, dagen etter norgespremieren, før presserunden. Foto: Vebjørn Storeide. © JAMESBOND.no


JB / 25.05.2009