Torsdag 28. mars 2024 kl. 18.27

For Bond Fans Only at Pinewood
Lars Johnsrud (t.v.) hilste på regissør John Glen under For Your Eyes Only-arrangementet på Pinewood Studios søndag 20. september 2015.


PINEWOOD, LONDON: Bond-fansens «Mekka» er Pinewood Studios i ytterkanten av London. Også i 2015 ble det arrangert et fanarrangement. Vi har slått av en prat med tre av nordmennene som var der.

JAMESBOND.no hjalp også i år til med å få sendt avgårde en «delegasjon». Det er nemlig ikke «bare-bare» å skaffe billetter. De rundt 100 billettene blir som regel revet bort i løpet av få minutter etter at de legges ut for salg. Det er rift om å få komme til Pinewood Studio og møte filmskapere og skuespillere.

Årets arrangement fant sted søndag 20. september 2015 og i fokus var For Your Eyes Only (1981). Hedersgjesten var regissør John Glen, men så visste det seg at arrangøren Bondstars også hadde en stor hemmelighet. De fikk selveste Roger Moore til å komme, som selvsagt begeistret fansen. Sir Roger Moore tok seg tid til en prat under lunsjen og etterpå signerte han den nye utgaven av boken Bond on Bond.

Vi stilte tre norske fans seks like spørsmål:

1. Hva var høydepunktene for deg under årets Pinewood-tur?

2. Hvordan føltes det å være der ?

3. Fikk du vite noe nytt om For Your Eyes Only?

4. Hvordan var det å se filmen i en kinosal?

5. La du merke til noe nytt?

6. Hva følte du da Roger Moore dukket opp?

Stian Bjerkvold

1. og 2. Det var første gang mine kone og jeg dro til Pinewood. Bare det å ha vært inne for portene der var utrolig stort når man tenker over historikken til kjente filmer som Pinewood har og den for alltid tilknytningen studioet har til Bond-filmene. Bare tenk på alle de kjente folkene som har jobbet der og kjente filmer som har blitt laget der. Rett og slett imponerende. Jeg var utenfor portene til Pinewood sommeren 1999, da jeg dro på en ukes Bond-tur til London, men da kom jeg ikke innenfor. Da gikk jeg rundt studioområdet
Stian Bjerkvold (t.h.) i møte med Peter Lamont, som har jobbet på hele atten James Bond-filmer.
og kikket meg rundt. Å komme innenfor portene var noe helt annet. Det var et utrolig stort høydepunkt å få møte Roger Moore og John Glen. Jeg var forberedt på at stjerner kunne være ganske høye på seg selv og ta seg betalt for autografer og sånt. De var så utrolig hyggelige og tok seg ikke betalt og hadde en så varm personlighet. De ble så glade når jeg takket de. Hos Roger Moore klare jeg bare å si takk, men hos John Glen fikk jeg sagt noe mer, så alt var bare helt topp. Peter Lamont var også helt topp, men han visste jeg litt mer om at var veldig hyggelig mot fansen. Alt dette ble veldig sterkt og veldig rørende for en enkel man fra Hov.

3. At Blondie ble vurdert til å framføre tittelmelodien til filmen. Dessuten at Tula – modellen som viste seg og ha vært en mann – hadde gjort et stort inntrykk på Moore og Glen. De snakket veldig mye om henne.

4. Veldig spesielt. Første gang jeg så en «gammel» Bondfilm på det store lerretet . Lyden var ganske høy, mens bildekvaliteten ganske bra, etter min mening.

5. Ja, noen bakgrunnsdetaljer som man ikke får så lett øye på i et mindre format.

6. Jeg ble utrolig overrasket. Utrolig godt regissert av Bondstars-folkene. Veldig spesielt og veldig stort. Selveste Roger"n.

Geir Olav Colbjørnsen

1. Høydepunktet for meg var å endelig få se For Your Eyes Only på kino, se igjen John Glen og Paul Weston, og sist men ikke minst Sir Roger Moore. Men også det at jeg fikk dele denne dagen med noen av mine beste Bond kompiser, Lars Johnsrud og John Berge.

2. Jeg føler at det blir lite nytt etter å ha vært der tre ganger før. Så det blir liksom ikke like «stort» lengre. Da dagen var over følte jeg meg litt mettet og ferdig med det for en stund.

3. Ja, det finnes scener som opprinnelig skulle vært filmet, men som det aldri ble tid til å gjennomføre. Og jeg fant ut hva stuntmann Paul Weston faktisk gjør i filmen – for han står som uncredited på rollelisten på IMDb.com.

4. Det var utrolig kult og gøy å endelig få se
Geir Olav Colbjørnsen (t.h.) hilste på Sir Roger Moore og hans kone svenske Kristina «Kiki» Tholstrup.
den i en kinosal. Og elstra stas var det jo naturlig nok når det er i selveste John Barry Theatre i Pinewood Studios. Og på samme tid vite at noen av de som var med på å lage den sitter og ser den sammen med deg. Også det at du vet at deler av den er spilt inn rett utenfor døra til kinosalen. Det er en litt spesiell følelse akkurat det der!

5. Nei, ikke annet en at jeg så så spesielt etter Paul Weston i og med at jeg snakket litt med han før filmen, og at han da fortalte hva han hadde gjort. Så denne gangen så jeg han. Ellers så la jeg vel ikke merke til noe nytt, men bare nøt opplevelsen av å endelig få se den på kino.

6. Først så jeg at det ble forberedt noe etter at filmvisningen var over. Jeg stusset jeg litt over hvor bra lyd det var fra Roger Moore til at det skulle være over «Skype». Men jeg hadde uansett ikke trodd at jeg skulle få se og møte han en gang til. Det var utrolig overraskende, stort og artig. Det var virkelig rosinen i pølsa. Det gjorde sitt til at det ikke bare ble en helt «OK» dag i Pinewood Studios, men at det ble en stor og flott dag

Lars Johnsrud

1. Bortsett fra reisefølget – Geir Olav Colbjørnsen og John Berge – var det helt klart gjensynet med Sir Roger Moore som var høydepunktet. Dette er andre gangen jeg møter han. Den første var i 2008. Det var helt uventet at han dukket opp. Å se filmen på det store lerret vil bli en av mine større opplevelser.

2. Første gangen på Pinewood for meg var i 2014 – da The Living Daylights ble hyllet. Det var naturlig nok den største opplevelsen. Ikke på grunn av filmen, men fordi alt var nytt. Denne gangen deltok jeg ikke på runden i hagen for å se alle de forskjellige innspillingsstedene. Jeg tenker noe av magien blir borte om man gjør det for ofte. Om jeg kommer til å dra igjen er jeg usikker på, det kommer helt an på filmen.

3. Hvordan scenene med helikopteret i starten av filmen ble laget var nytt for meg. Det var veldig interessant å høre Alan Tomkins snakke om hvordan de benyttet teknikken med «foreground miniature» for å lage scenen der helikopteret flyr inn i bygningen. Ellers var det spennende å høre John Glen snakke om hvordan han skrev scnenen der Bond besøker graven til Teresa og at den var påtenkt introduksjonen av en ny skuespiller som James Bond.

4. Jeg la merke til hvor godt den holder seg. Filmen befester seg enda mer som høydepunktet blant filmene til Roger Moore. At den var så nydelig restaurert bidro selvsagt til å gjøre opplevelsen så stor. Filmen inneholder nydelig foto og gjør seg på kino. Det var herlig å få oppleve hvordan det må ha vært for publikum den gangen den ble lansert i 1981.

5. Jeg la spesielt merke til at scenen der Bond og Melina blir trukket etter båten er uten musikk. Dette har jeg aldri tenkt over før, og jeg tenker det gjør scenen mer
Lars Johnsrud på Pinewood. I bakgrunnen, Heatherden Hall and Gardens, som er brukt i mange filmer, herunder From Russia With Love.
dramatisk. Men det jeg la mest merke til var musikken i scenen der Bond har forlatt Bibi og blir jaktet på av Kriegler. Jeg er stor fan av musikken til Ennio Morricone og syntes det var helt klare likheter med musikken i dette partiet og musikken han har komponert til flere spaghettiwesternfilmer. Og min observasjon skulle stemme godt. Et raskt søk på nettet når jeg kom hjem, kunne fortelle meg at musikken her var inspirert av Ennio Morricone og musikken i For a Few Dollars More. Jeg synes det er gøy og interessant at jeg måtte se den i en kinosal for å tenke over dette.

6. Jeg ble helt lamslått, fikk gåsehud og tårer i øynene. Og det selv om jeg har møtt ham før. Det var helt uventet at han dukket opp.

Undertegnede, John Berge, var også med på turen. Dette var mitt fjerde besøk på Pinewood og femte besøk på et Bondstars-arrangement.

Les saker fra tidligere års arrangementer via lenkene under.
John møter John: John Berge og John Glen foran den ikoniske gule Citroën 2CV.


JB / 25.09.2015