Lars Johnsrud storkoser seg når han ser filmer på LaserDisc. Her med den sjeldne LaserDisc-utgaven av James Bond-dokumentaren James Bond – Happy Anniversary 007, en video som aldri er lansert på DVD eller Blu-ray Disc. Foto: John Berge. ©

Og mange år etter at den siste LaserDisc-plate og spiller ble produsert (i 1999) skal nå entusiastene som aldri har glemt formatet, samles til noe som kalles

Offisiell LaserDisc-logo.

«The First Norwegian LaserDisc Convention». 

Det finnes fortsatt hundrevis av filmer og musikkvideo og konsertopptak som ennå ikke har sett dagens lys på verken DVD eller Blu-ray Disc. Dermed er formatet også relevant filmhistorisk. Og det er ikke minst viktig. Med LaserDisc fikk filmsamlerne for første gang oppleve det som nå er dagligdags: kommentarspor eller alternative lydspor (f.eks. med kun musikken), trailere av filmer, dokumentar, og ikke minst – spesialutgaver med forsseggjorte omslag og mye ekstramateriale. 

De aller første James Bond-filmene som kom som spesialutgaver var på nettopp LaserDisc-formatet. Disse er

FINNES IKKE PÅ DVD ELLER BLU-RAY: Spymaker: The Secret Life of Ian Fleming – LaserDisc forside.

i dag den dag sjeldne og har kommentarspor (som ble «forbudt» av EON) og masse andre godbiter. Det var de fire første filmene i serien som fikk denne spesialbehandlingen.

Utgavene kostet! Dyre dommer. Som arrangørene selv skriver:

«Savner du tiden hvor du kunne gå i platebutikken og betale hundrevis av kroner for en Laserdisc, flere måneder før filmen kom på kino her hjemme? Eller er du ung nok til at Laserdisc bare var noe din favorittonkel hadde, og du ikke fikk røre?»

Domenet laserdisc.no er sikret, og det samme er en egen Facebook-side for arrangementet. Det var på Facebook det hele startet. For en del år siden startet Tor Aarnes Sæther siden LaserDisc Norge. Og selvsagt finnes det andre sider, som LaserDisc Forever! og LaserDisc Collectors Club. De mest ivrige samlerne lager design av nyere filmer og drømmer om at filmene skal utgis på LaserDisc.

– Hvorfor er dere fortsatt så opptatt av et avgått videoformat? Hva er fascinasjonen med det?

– Fascinasjonen har nok forskjellig utgangspunkt for de ulike samlerne, svarer Lars Johnrsud, som til daglig jobber i barnehage, men er filmsamler de luxe, og også fast skribent for JB Forlag, som driver KINOMAGASINET, VIDEOMAGASINET og JAMESBOND.no.

– En fellesnevner som ofte viser seg, er det fysiske ved formatet og det i seg selv er jo snodig med tanke på at en film med lengre spilletid enn 120 minutter vil innebære bytte av plater. Kanskje nettopp dette i seg selv gjør formatet eksotisk. Men for mange vil spesialutgivelser, og det faktum at flere titler utgitt på Laserdisc ikke finnes tilgjengelig på noe annet format kan ha sammenheng med fascinasjonen, forteller Lars.

I Norge ble det aldri utgitt LaserDisc via norske distributører, som dermed førte til stor import. En lang rekke postordrefirma og ikke minst den nå nedlagte kjeden Akers Mic ble toneangivende.

– LaserDisc generelt – er det hele en nostalgitripp?

– For meg personlig er det nok det. Jeg var med fra starten da Laserdisc ble introdusert på markedet i Norge av Akers Mic. Laserdisc var himmelrike for oss filmsamlere

SJELDENT: Goldfinger Deluxe Collectors Edition LaserDisc.

som var vant med VHS. Og dette sammen med det faktum av lyd og bildekvalitet fortsatt er meget godt, er nok en av mange grunner til at mange ikke kvitter seg med formatet.

– Så hva var bakgrunnen for samlingen som skal finne sted?

– LaserDisc-samlere er i fåtall og noe annet treffsted enn grupper på Facebook finnes ikke. Dette har vært drivkraften og tanken bak ønsket med å få til et arrangement som dette. Rett og slett av vi entusiaster og samlere skal kunne treffes og dele gleden rundt formatet foruten kjøp, salg og bytte. Akkurat på lik linje som platemesser eller frimerkemesser.

– Hva slags samlere er det i det norske «laserdiscmiljøet»? 40-åringer – 20-åringer?

– Den norske Facebook gruppen teller 154 medlemmer i alt. Samlere finnes i alle aldersgrupper, men hovedtyngden er nok 40-åringer. Altså de som var med fra starten. Men yngre tilhengere finnes og flere jeg vet om startet opp med å kjøpe en brukt spiller med en tilhørende samling. Kvinner finnes dog ikke i dette miljøet.

– Hvordan ser dere på det fysiske videomarkedet nå – vil DVD og Blu-ray også på sikt bli gjenstand for lignende «mimring» tror du?

– Nei, det tviler jeg på. DVD og Blu-ray har ingen særegenheter som format slik Laserdisc har, hevder Johnsrud.

– En interesse rundt fysiske formater vil nok alltid være tilstede når de forsvinner fra markedet, men den enorme produksjonen av DVD og Blu-ray er nok også med på å gjøre det mindre interessant fra en samlers ståsted. En samler med tusenvis av DVD filmer samler nok mer for filmen sin del, enn formatet. Med Laserdisc er det nok motsatt.

– Hvordan vil du rangere kvaliteten på lyd og bilde på LaserDisc sammenlignet med DVD og Blu-ray?

– Dette er det vanskelig å gi et enkelt og ensidig kort svar på. Laserdisc taper nok på alle punkter mot Blu-ray. Når det gjelder DVD oppfatter jeg en samlet enighet om at Laserdisc kan levere en større lydopplevelse enn DVD på noen utgivelser. På bildesiden kommer nok ikke Laserdisc opp mot DVD med sin skarphet og detaljer i bildet.

Mer informasjon:

«The First Norwegian LaserDisc Convention»

LaserDisc Norge

Laserdisc.no (norsk)

LaserDisc.info (engelsk)

«The First Norwegian LaserDisc Convention»: 12. september 2015 arrangeres tidenes første laserdisc-messe på Chateu Neuf i Oslo. Dette blir en messe for entusiaster, nostalgikere og samlere av «den store skinnende discen». Det vil bli visning av laserdisc-filmer i kinoen, og gode muligheter til kjøp, salg og bytting av filmer. 
Arrangører: Lars Johnsrud, Tor Aarnes Sæther, Per Aune, Eivind Fjeld Schjerven, Torbjørn Brænde Kvenseth

LaserDisc (LD) er et hjemmevideoformat som først ble lansert i Nord-Amerika i 1978, da under navnet DiscoVision. Selv om formatet var overlegent bedre enn alle andre videoformater på den tiden, som VHS, Betamax, Video 2000, ble LD aldri mer enn et nisjeformat. Mot slutten av 80-tallet ble formatet relansert i Europa under navnet CD Video, og det het også LaserVision i flere år. Men til slutt ble det kalt LaserDisc i alle territorier. Teknologien og konseptet bak LD er grunnlaget for senere formater som CD, DVD og Blu-ray Disc.