Spionen som får oss til å le
Det er med filmer som med alt annet her i livet: Finner du din egen vri på det, kan suksessen bli et faktum.
Kanadiske Mike Myers har til de grader lykkes med sine to hovedskikkelser, Wayne i Wayne's World og de siste årene med tittelfiguren i Austin Powers-filmene.
Austin Powers (Mike Myers) omringet av piker i Austin Powers in Goldmember. Foto: New Line Cinema
|
I 1997 fikk vi dermed endelig se Elizabeth Hurley som dødsdeilig "Bond-Babe" i den første filmen International Man Of Mystery. Filmen ble en moderat suksess, men stor nok til at det ble gitt grønt lys for en oppfølger, The Spy Who Shagged Me (1999), som er enda mer hemningsløs i sin Bond-parodiering.Her er Hurley også med, i en kort scene i starten, men dessverre viser hun seg å være en ond robot! Dermed er det duket for en ny kvinne i Austins liv, Felicity Shagwell spilt av Hollywoods mest "humpable", Heather Graham. (I alle fall mener vi det etter å ha sett henne yte varene i Boogie Nights).Dr. Evil – Myers åpenbare etterligning av gode, gamle Blofeld – er også med igjen. Etter at Dr. Evil og Austin Powers i den første filmen frøs seg ned på 60-tallet, for så å kjempe på 90-tallet, bærer det nå tilbake til 60-tallet, takket være tidsmaskiner og andre innretningerSkitt au, moro blir det likevel, for alle Bond-fans med store porsjoner selvironi. Det blir dog noe sært når regissør M. Jay Roach i dokumentaren poengterer hvor inspirert han er av In Like Flint-serien fra 60-tallet. Denne, og et dusin andre, var igjen inspirert av Bond-filmene. Roach er selvsagt redd for å få Eon Productions på nakken, men med et plott som dette og karakterer som hentet ut fra en Bond-film, er det like godt å kalle en spade for en spade.Enda en Austin Powers-film er det også blitt! I 2002 kom Austin Powers in Goldmember.
Mike Myers i rollen som Dr. Evil i Austin Powers: International Man Of Mystery. Ikke vanskelig å forstå at dette er en parodi på gode, game Ernst Stavro Blofeld. Foto: New Line Cinema
|
Dr. Evil og hans medhjelper Mini-Me lykkes her i å ta seg ut fra et rømningsikkert fengsel og den onde duoen allierer seg med den utspekulerte belgiskfødte "Goldmember". Sammen klekker de ut en plan for hvordan de atter en gang skal få dominans over jordkloden. Denne spesielle planen krever en storstilt reising i tid, og ikke minst en viktig liten detalj: å kidnappe Austin’s far, Nigel Powers, Englands mesterspion gjennom alle tider. Midt opp i jakten gjennom år tier etter Dr. Evil, Mini-Me og Goldmember, må Austin gjøre et nødvendig stopp i 1975 for å "gjenkobles" til en eks-dame, den sexy og uimotståelige detektiven Foxxy Cleopatra, for å be henne hjelpe til med å spore opp den onde trioen og for å frigi hans far.Austin Powers-filmene er kanskje slik Bond-filmen, slik de
Beyoncé Knowles i rollen som Foxxy Cleopatra og Mike Myers som Austin Powers i Austin Powers in Goldmember. Foto: New Line Cinema
|
som synes disse filmene er dumme, ser dem? Dr. Evils "snille" sønn, Scott Evil, sier det mange i salen har tenkt opp gjennom årene: - Hvorfor dreper du ham (les: Bond) ikke nå, i stedet for å sette ham i en felle han likevel klarer å unnslippe?!!For ekte James Bond-fans er det uansett moro å kunne le av seg selv – og Austin. For han er selvsagt hundre ganger mer håpløs enn vår egen 007. Musikken er også tydelig Bond-inspirert, likeså filmsettene. De glorete 60-tallsfargene er mer generelt inspirert av tiåret, men fungerer vanvittig godt i settingen. Her er det en hemmelig vulkan-base, som i You Only Live Twice, prosjekt på månen/i verdensrommet, som i Moonraker, og et møte i SPECTRE som kan minne om en scene fra Thunderball. Og Goldmember – han er selvsagt en parodi på Goldfinger! Gjennomført til fingerspissene!
JB / 27.09.2006
Sist oppdatert: 16.11.06 kl. 01:25
|
|
