Fredag 29. mars 2024 kl. 12.44

Gratulerer med dagen, James!


Det var bursdagsfeiring hele fjoråret – for filmserien. Men det er i år agent 007 virkelig fyller år.

Lørdag 13. april er det 60 år siden Casino Royale ble publisert som roman for første gang i Storbritannia.

Så selv om Ian Fleming brukte året før – 1952 – på å skrive sin første spionroman, så er det i år 60-årsjubileet for fiksjonshelten James Bond kan markeres.

Uten Ian Fleming – ingen James Bond!

Det er ikke til å komme bort fra at det var filmserien som gjorde James Bond verdensberømt, men det som mange glemmer, er at han opprinnelig var en litterær skikkelse.

Ian Fleming var en britisk journalist. Men etter krigens slutt, så Ian Fleming et behov for å skape en ny helteskikkelse – og han bestemte seg derfor for å skrive spenningsromaner om James Bond. En helt vesten kunne identifisere seg med, en helt som kunne sloss mot russerne og kommunismen.

I en rekke bøker, bl.a. Casino Royale (1953), From Russia With Love (1957), Dr. No (1958) og Thunderball (1961), kjemper Bond mot KGB og diverse storskurker som har planer om verdensherredømme.

Bøkenes spesielle blanding av sex, vold og oppfinnsomme intriger ble en enorm suksess, selv om Bonds (eller Flemings) holdninger til så vel kvinner som storpolitikk ikke har manglet kritikere, og førte til en bølge av etterligninger

I perioden 1953-1966, ble det i alt gitt ut 13 bøker (to av bøkene ble utgitt posthumt: <>The Man With the Golden Gun i 1965 og Octopussy & the Living Daylights i 1966), skrevet av Fleming. 

Bøkene solgte over 100 millioner eksemplarer, og fikk veldig stor appell. Bond ble såpass populær at selv president John G. Kennedy utropte From Russia With Love som en av sine favoritt-bøker.

Flere litteraturkritikere vil nok nekte for at Bond-bøkene tilhører såkalt «høyverdig» litteratur. Vi i Bond-redaksjoen er uenige. Med Bond-bøkene skapte Fleming noe helt nytt. For å sitere Fleming selv: «I am going to write the spy story to end all spy stories». Man kan vel trygt si at det var nettopp det han gjorde. Og flere av dem!

Romanene gir et innblikk i hva Bond tenker og hvordan han vurderer ting, og vi får i stor grad møte en annen person enn den som blir fremstilt i filmene. Han er nemlig ikke like selvsikker som han gjerne fremstilles som.

Etiske dilemmaer er det mange av. Det er for eksempel interessant å lese om hva slags innstilling han har til jobben sin. I bøkene kommer det frem at James Bond tenker en del på døden, og at han ofte reflekterer over yrket sitt – å likvidere personer. Man kan vel si det slik at Bond ikke alltid har det like godt med seg selv.

I bøkene kommer man mer under huden på Bond-karakteren, selv om de seneste filmene med Daniel Craig forsøker å vise de mer personlige og indre sidene ved karakteren.

Casino Royale var nyskapende, selv om spionsjangeren slett ikke var ny innenfor populærlitteraturen. Den skildrer også Bonds start på karrieren. Det er verdt å nevne at en liten del av handlingen i denne boken har en forbindelse til Norge: Den største og viktigste forbindelsen til Norge er at agent 007 måtte drepe to mennesker i Casino Royale for å få 00-lisens. Én av disse var nordmann.



Ian Fleming gikk bort i 1964, men arven lever videre.

Bok-serien skulle fortsette, det bestemte forfatterens familie. Det var ingen føringer fra Fleming selv om at dette ikke kunne skje.

Etter Flemings død skrev Kingsley Amis, under psedonymet Robert Markham, den første lisensierte Bond-boken, Colonel Sun (1968). I 1981–96 skrev John Gardner 13 romaner om James Bond, og deretter overtok Raymond Benson, som skrev ni romaner og noen noveller i årene 1997–2004. I 2008 kom enda en Bond-roman, Devil May Care, skrevet av Sebastian Faulks. Neste bok ble skrevet av Jeffery Deaver, kalt Carte Blanche (2011). James Bond har også har hovedperson i en tegneserie. I 2013 kommer William Boyd med en ny Bond-bok i anledning 60-årsjubileet.

Og selv om alle Fleming-romanene er filmatisert (med unntak av The Spy Who Loved Me, som Fleming forbød Eon Productions å noen gang filme, så derfor ble bare tittelen tillatt brukt), har dagens Bond-filmer likevel mange Bond-elementer.

I den seneste filmen, er det flere Fleming-elementer. At såpass mange elementer fra Ian Flemings bøker er med i Skyfall, gleder Bond-fansens hjerter. Skyfall-plottet har flere elementer fra romanene The Man With The Golden Gun (1965) og You Only Live Twice (1964). Blant annet utforsker filmen Bonds forhistorie og skottske røtter, noe som er hentet fra Flemings romaner.

Og når det gjelder den neste Bond-filmen i rekken, nr 24, uttalte manusforfatteren John Logan dette:


– Flemings mot til å vise Bonds frykt, sårbarhet og depresjon var veldig interessant og noe som dagens publikum kan akseptere. Jeg tror Skyfall (sin suksess, journ.anm) demonstrerte at publikumet vil se en karakter med flere lag. Og det er lag som Fleming selv skrev.

Morten Steingrimsen / 13.04.2013