Craig medgir at QoS ble et salig rot
Daniel Craig har sagt noen sannhetens ord om Quantum of Solace og kommende Skyfall til magasinet Time Out. Når en film er ny forsøker alle involverte å skryte så mye de kan av filmen. Selv om man lett kan se kritiske mangler. I moderne Bond-historie er det lett å se på spesielt Tomorrow Never Dies (1998) og Quantum of Solace (2008) som to eksempler hvor tiden ikke strakk til og manusene rett og slett var for dårlige. Nå medgir selv dagens James Bond-skuespiller at forrige film hadde store mangler.
Time Out spør Craig om han synes at manuset ofte er noe som kommer sist på store filmproduksjoner. Han svarer ja, og videre:
– Du sverger at du aldri skal bli involvert i dritt som det der og så skjer det. På Quantum var vi føkka. Vi hadde bare skjellettet av et manus og så kom en streik for manusforfatterne og det var ikke noe vi kunne gjøre. Vi kunne ikke engasjere en forfatter til å fullføre manuset. Jeg sa til meg selv: «aldri igjen.» Men hvem vet. Det var jeg som prøvde å skrive om scener – og en manusforfatter er jeg ikke, medgir Craig.
– Så du måtte omskrive scener på egenhånd? spør Time Out.
– Jeg og regissøren var de eneste som hadde lov til å gjøre det. Reglene var slik at du kunne ikke hyre noen til å gjøre det, men skuespilleren og regissøren kunne jobbe sammen med scenene. Vi kom bare så vidt unna med det. Det var heller aldri tenkt å være en oppfølger som den endte opp som, men så ble det altså slik.
– Hadde du noe å gjøre med at Sam Mendes fikk regijobbe på Skyfall? – Det hadde jeg, ha. Han er engelsk, han er Cambridge-utdannet, han er smart. Han har levd med Bond hele livet. Han har vokst opp med Bond akkurat som jeg gjorde. Vi vokste opp i samme tidsperiode og jeg sa til ham: «vi må gjøre dette sammen, vi har eksakt de samme referansepunktene, og vi liker begge de samme delene i de samme Bondfilmene». Vi satte oss ned og snakket i timesvis om Live and Let Die eller From Russia with Love. Sam had jobber hardt for å knytte alt sammen så de gig meaning - på Bonds vis.
Kilde: Time Out.
|
