Fra venstre: Vebjørn Storeide, Espen Gjeitsund, Pål Nylend, Frank Ståle Welle, John Berge, Ole Fredrik Hafstad, Kristin Møklebust, Erik Hafstad, Morten Cruys Magnus Sagen og Alexander Hagen. Foto: Vebjørn Storeide. © JAMESBOND.no

Bakgrunnen var at man ønsket å feire denne perlen av en klassisk Bond-film, som hovedrolleinnehaver Roger Moore holder som sin personlige favoritt. Som om ikke opplevelsen av å mingle med filmskapere og innehavere av mer eller mindre betydelige roller skulle være nok, skulle kvelden rundes av med en gallamiddag, der ingen ringere enn selveste agent 007 – Sir Roger Moore – skulle være æresgjesten.

Flere norske fans

La det være sagt at det norske fanmiljøet imponerte. Vi var ikke mindre enn 12 nordmenn tilstede på dette arrangementet, som totalt hadde ca. 200 deltakere, hvorav ti av oss reiste i regi av JAMESBOND.no. At vi i det hele tatt klarte å skaffe så mange billetter er i seg selv en bragd!

Om man ser bort fra britene var vi nok den nasjonaliteten som var best representert, noe som ikke bare ble bemerket av undertegnede, men også av skuespilleren Shane Rimmer. Rimmer, som spilte Captain Carter, sa med glimt i øyet at «stedet blir jo tatt over av nordmenn!» De som hadde meldt seg på via JAMESBOND.no var foruten redaksjonen (redaktør John Berge, fotograf Vebjørn Storeide og undertegnede): Kristin Møklebust, Frank Ståle Welle, Pål Nylend, Erik og Ole Fredrik Hafstad, Morten Cruys Magnus Sagen og Espen Gjeitsund. I tillegg reiste trønderne Geir Olav Colbjørnsen og Arne Jørgen Vangli på egenhånd.

Ved ankomst Pinewood Studios tidlig søndag morgen var det første vi fikk se en utstilling av kjøretøy. Den hvite Lotus Espirit’en, Strombergs helikopter og vannscooteren så ut til å være intakt. Eller det vil si, Lotusen hadde blitt utsatt for et uhell på veien til Pinewood – panseret hadde løsnet,

Alexander Hagen fikk møte John Glen, regissøren av sin favorittfilm, The Living Daylights. © JAMESBOND.no.

og motorrommet var for anledningen dekket av plakater (se bilde). Dette var første gang på over 30 år at bilen var på Pinewood, hvilket antakelig betyr at den ikke har vært der siden innspillingen av The Spy Who Loved Me i 1977. Fullt gjenkjennelig var den likevel, og undertegnede observerte at selv det originale setetrekket var beholdt!

Samtlige av disse klassiske kjøretøyene sto parkert foran inngangsdøren til det gamle ærverdige herskapshuset på Pinewood Studios’ eiendom. Huset er blitt beskrevet i tidligere reportasjer fra Pinewood her på JAMESBOND.no, men det virker som om man får vite noe nytt hver gang man tar turen dit. Huset og hagen ble som kjent brukt i åpningssekvensen i From Russia With Love (1963), der det skal forestille SPECTREs treningsområde hvor en James Bond-kopi blir drept. Denne dagen fikk vi vite at det samme huset ble brukt som ambassade i Octopussy (1983), i scenen der en døende 00-agent utkledd som klovn rekker å ramle inn gjennom vinduet med et Fabergé-egg før han segner om.

Omvisning

En runde gjennom studioets uteområder ble det også tid til. Gareth Owen, en av arrangørene, guidet oss gjennom SPECTRE-hagen, der vi også passerte en liten kunstig grotte som ble brukt i en scene med blant andre Robert Carlyle i The World Is Not Enough (1999). Vi fikk også se området hvor Rosa Klebb inspiserer Red Grant i SPECTREs treningsleir, kjent fra From Russia

Morten Cruys Magnus Sagen, Roger Moore, Kristina Tholstrup og John Berge. Foto: BONDSTARS.com

With Love. Hele dette området med hus og hage fremstår som en liten grønn lunge på studioområdet. Resten av plassen ser ut som et mer tradisjonelt studio, med svære innspillingshaller og travle biler som kjører mellom dem. Den største hallen av dem alle er 007 Stage, som har brent ned og blitt gjenoppbygd to ganger i årenes løp. Dessverre var denne, som alltid, ikke åpen for publikum. Akkurat nå foregikk innspillingen av Prince of Persia der inne.

Pinewood Studios’ utendørs bluescreen er også et syn – uten å gå inn på eksakte mål, kan det fastslås at den er diger. Den blir brukt i forbindelse med et vannbasseng som tar tre dager å fylle og like lang tid å tømme, hvilket skulle antyde noe om dimensjonene vi snakker om. Av de mer spektakulære scenene filmet på denne er biljakten på isen i The Living Daylights (1987) og surfescenen i Die Another Day (2002).

Ved en annen anledning fikk vi atter en følelse av å kjenne oss igjen, og det viste seg at følelsen stemte: filmen Goldfinger (1964) inneholder som de fleste kanskje husker en scene der Bond kjører (i stykker) sin Aston Martin inne på det som skal forestille Auric Goldfingers fabrikk. Dette er spilt inn med ekte bygninger på Pinewood som kulisser, og gaten det ble filmet i heter av den grunn i dag Goldfinger Avenue. Mot slutten av rundturen dukket en eldre herre opp og spurte om veien til huset hvor alle de andre spesielle gjestene holdt til. Observante personer så at dette var Edward de Souza, som spilte Sheikh Hosein i The Spy Who Loved Me, og som i vår tid også har

Richard Kiel, kjent som Jaws, ga damene klem. Her eneste norske pike på Bondtur, Kristin Møklebust. © JAMESBOND.no.

vært å se i filmen The Golden Compass (2007) og i den suksessfulle TV-serien Rome.

En stor stjerne og noen gamle skjønnheter

Etter rundturen på studioområdet gikk vi tilbake til huset, og det var god tid til å gå fra bord til bord og se på diverse utstillinger av bøker, gadgets, plakater etc. Det største blikkfanget og den mest populære attraksjonen for de fleste så ut til å være legenden Richard Kiel, som spilte Jaws i både The Spy Who Loved Me og Moonraker (1979). Mannen er mildt sagt kolossal, og insisterte på at alle mannlige som ville bli avbildet med ham skulle få hodet klemt sammen av de gigantiske hendene hans. De kvinnelige gjestene fikk derimot en annen type klem… Dessverre, eller heldigvis, er ikke Kiel så hardtslående lenger – et liv i en stor kropp og en stygg bilulykke har vært en stor påkjenning for mannen, som i dag er sterkt bevegelseshemmet. Humøret var det derimot ikke noe å si på!

Bond-piker bidrar til å kaste glans over arrangementet, og selv om Roger Moores motspiller i The Spy Who Loved Me, Barbara Bach, dessverre ikke var til stede, var to andre fremtredende damer der. Caroline Munro og Valerie Leon var begge på arrangementet, og signerte villig autografer og stilte opp på bilder. Munro spilte Strombergs hjelper Naomi (som ble skutt av Bond mens hun satt i et helikopter) mens Leon har spilt Bond-pike to ganger – én gang kreditert som Reception

Ole Fredrik Hafstad fikk møte Caroline Munro. Foto: Alexander Hagen. © JAMESBOND.no

Girl i The Spy Who Loved Me, i tillegg til rollen som Caribbean Girl i den uoffisielle Never Say Never Again (1983).

Gledelig gjensyn

Etter en fortreffelig lunsj var det tid for å se selve filmen alle var kommet for å feire. Selvfølgelig i Pinewood Studios' egen kinosal. Filmen ble introdusert av Martin Grace, som i en årrekke var Roger Moores stuntmann. Vi fikk under introduksjonen høre at han under denne innspillingen også hadde utført stunts for Richard Kiel, blant annet når det skal forestille at Jaws går på en planke flere titalls meter over bakken på en egyptisk byggeplass. Grace forklarte hvordan han i utgangspunktet ikke hadde trodd han kunne fremføre en troverdig Jaws, men at han etter å ha studert og perfeksjonert Kiels karakteristiske gange endte opp med å gjøre en så god jobb at Richard Kiels egen mor til dags dato fortsatt nekter å tro at det ikke er hennes egen sønn hun ser balanserende på planken!

Selve filmen og handlingen trenger ingen omtale, den er forhåpentligvis kjent for de fleste. Den fremsto likevel som annerledes denne gangen. Aldri har den blitt vist med et så godt bilde som nå, i og med at de viste frem en master, det vil si selve kilden som alle DVD-er og BD-er kopieres fra. Resultatet var et krystallklart bilde som burde imponere de fleste. Den høye kvaliteten krever dog sin plass, og to ganger måtte det legges inn korte pauser for bytte av film.

Dessverre var regissør Lewis Gilbert forhindret fra å møte, men second unit regissør og klipper John Glen, som siden skulle bli regissør for hele fem Bond-filmer, var tilstede både under det påfølgende sceneintervjuet og i huset der man omgikk skuespillerne og filmskaperne. Intervjuene der et utvalg involverte lot oss få et innblikk

Espen Gjeitsund, Roger Moore, Kristina Tholstrup og Pål Nylend. Foto: BONDSTARS.com

i produksjonen av filmen – og det de husker fra tiden på Bond-settet – foregikk i to omganger, og besto av innlegg fra Richard Kiel, John Glen, Christopher Wood (manusforfatter), Shane Rimmer, Valerie Leon, Edward de Souza og Caroline Munro.

En aften med Sir Roger Moore...

...var navnet på siste del av arrangementet, der høydepunktet skulle skje: Sir Roger Moore, som har spilt James Bond

Roger Moore og Christina Tholstrup på The Spy Who Loved Me - The Reunion, oktober 2008. FOTO: Alexander Hagen.

hele 007 ganger, hadde takket ja til å komme. Ville han dukke opp? Flere ganger gjennom dagen hadde vi hørt arrangørene gjenta det: «Sir Roger Moore er noe forsinket, men vi får stadige beskjeder om at han er på vei». Og når han først kom, ville han bare være en prikk langt borte som forsvant like fort som han kom?

Selvsagt kom han. Like selvsagt forsvant han ikke med en gang. En James Bond må også være en dannet gentleman, og da vi omsider fikk komme inn i festsalen, var det hedersgjesten selv, med kone, som sto i døren og personlig ønsket hver enkelt gjest velkommen idet vi fikk utdelt et glass Bollinger. Stemningen var mildt sagt magisk, og dette må ha vært noe i nærheten av en Bond-fans største drøm som gikk i oppfyllelse.

Det var heller ingen ulempe å få en goodie-bag med en

Christopher Wood skrev manuset til The Spy Who Loved Me (og filmen etter, Moonraker). Her med sin selvbiografi. Foto: John Berge. © JAMESBOND.no

signert, nummerert utgave av Moores selvbiografi My Word Is My Bond samt andre godsaker i form av magasiner og Fleming-romaner.

Og forble Moore en prikk langt borte under middagen? Niks. Det viste seg nemlig at JAMESBOND.no hadde vært tidlig ute med å melde sin interesse til dette arrangementet. Faktisk de første. Nordmennene som reiste i regi av nettsiden hadde numrene 001-010 på gjestelisten, hvilket resulterte i at vi satt rett ved de tre VIP-bordene med stjernene innenfor en armlengdes avstand. (Det var for øvrig deltaker Frank Ståle Welle fra Rognan som stakk av med det magiske nummeret 007.)

Etter en utsøkt treretters entret Roger Moore scenen for et avsluttende intervju utført av arrangør Gareth Owen, hvor han svarte på spørsmål om karrieren og minner fra tiden som Bond. Spørsmål fra salen ble også besvart av Moore (deler av dette intervjuet vil bli publisert på JAMESBOND.no om ikke lenge).

Slutten på intervjuet markerte også slutten på en svært innholdsrik og minneverdig dag på Pinewood. 12 timer hadde vi tilbragt der da vi glade og fornøyde vente nesa tilbake til Norge. Et minne vi vil huske med glede resten av livet.

Arne Jørgen Vangli (t.v.) og Geir Olav Colbjørnsen (t.h.) syntes det var stas å møte Martin Grace, Roger Moores stuntdouble. © JAMESBOND.no

Alexander Hagen / 24.10.2008