007 raske: Bjørn Hoenvoll
Navn: Bjørn Hoenvoll Alder: Født 19.5. 1943
Stilling: Direktør Columbia TriStar Nordisk Film Pictures AS (men nå i Nordisk Film Distribusjon)
– Jeg tilhører den generasjonen som gjerne gikk på kino to ganger i uken, og jeg så Dr. No som 19-åring på Stabekk kino. Jeg var 18 år da vi fikk TV. Før det var Filmavisen vår ukentlige «dagsrevy», og den så man på Palassteatret. Skulle man se levende bilder måtte vi på kino. Craig som Bond har jeg nettopp sett i traileren til den nye filmen og det stå jo staselig ut.
001. Hva er det som er så digg med James Bond? – Nå er ikke jeg helt sikker på hva «digg» betyr, men jeg har jo en anelse. Det som for meg er stas med James Bond er den typisk engelske, elegante stilen, med masse understatements og detaljer mellom linjene. Man bør være iført smoking når man slåss!
002. Hva er best: Filmene, bøkene, tegneseriene eller spillene? – Man har selvfølgelig den største opplevelsen med filmene.
003. Hvem er din favorittskuespiller i rollen som James Bond? – Jeg må vel holde en knapp på Sean Connery, men Roger Moore ligger ikke langt etter.
004. Hvem er den dårligste James Bond av dem alle? – George Lazenby.
005. Hvem er din favoritt «Bond Babe» gjennom tidene? – Den som har gjort størst inntrykk er nok Ursula Andress da hun kommer opp av vannet iført hvit bikini. Det har kanskje noe å gjøre med alderen min da jeg så Dr. No første gang.
006. Hvor ofte ser du på James Bond-filmene? – Jeg har jo alle på DVD, så jeg er nok gjennom dem hvert tredje år. Jeg kan vel la Agatha Christies svar også bli mine ord. Hun hadde på sine eldre dager stor glede av å lese sine tidligste bøker. Det var så spennende å gjette på hvem som var morderen underveis.
007. Hvilken film er den beste? Dette er et vanskelig spørsmål fordi teknikken har utviklet seg så mye siden den første filmen i 1962. Jeg vil derfor nevne to: Goldfinger (1964) med Sean Connery og The Spy Who Loved Me (1977) med Roger Moore.
Columbia TriStar Nordisk Film Pictures AS distribuerte Casino Royale på norske kinoer i 2006–2007.
|
Bjørn Hoenvoll