Fredag 29. mars 2024 kl. 2.17

Samlemani i møte med Bond-stjerner

I enkeltes verden er Ricard Kiel en STOR stjerne mer enn på én måte.

MILTON KEYNES, ENGLAND: Titusener av filmsamlere, stuet sammen i et kjøpesenter utenfor
John Berge fra jamesbond.no bryter håndbak med selveste Jaws, alias Richard Kiel! Hvem vant, mon tro?! Foto: Kjell Roll Elgsaas
London, går amok foran øynene på oss. Selv er vi to av dem, må det medgis. Årsaken? Den årlige begivenheten Collectormania, med hundrevis av figur- og filmeffektselgere – og noen titalls B-filmstjerner som velvillig skriver autografer og stiller opp på bilder – mot at man betaler opptil 300 kroner til hver.

Midt i mylderet av folk på jakt etter stadig nye figurer og memorabilia surrer altså noen nordmenn rundt, deriblant to kamerater fra Kristiansund.

Har vi ikke nok figurer, plakater, bøker og annet stæsj som Hollywood lurer på oss – i tillegg til at vi selvsagt så filmene på kino og har kjøpt dem i ulike videoformater etter den tid? Vi vet så godt svaret, men hva skader vel noen dingser til, sier vi til oss selv og trenger oss frem i folkehavet. Dessuten har vi tatt toget i tre kvarter ut av London sentrum i ens ærend for å nyte denne søndagen sammen med likesinnede.

MIX AND MATCH

Det hele er et forunderlig skue, et herlig kaos av filmfriker i alle aldre. Harry Potter-fans i fullt kostyme, komplett med tryllestav. Svartkledde vampyrrollespillere sniker seg «usynlig» omkring, med Buffy-fans hakk i hæl. Fanboys (og –girls) med t-skjorter som viser hva som er deres favorittfilm. Foreldre med barn på slep, som kanskje ikke engang visste at Collectormania hadde inntatt kjøpesenteret akkurat denne helga. For her er noe for
Jaws – alias Richard Kiel. Foto: John Berge
enhver smak. De nyeste figurene fra Ringenes herre-filmene blir kjøpt av både unge og eldre mennesker, mens noen med litt mindre hår på hodet slår til og kjøper en original James Bond-plakat til 1.500 kroner. Dyrt? I England (og enda verre i USA) er popkunst anerkjent vare, og spesielt plakater i høy kvalitet. Vi har sett dem atskillig dyrere. Engelske plakater er dessuten ekstra spesielle sett med norske øyne: De er såkalte «quads», kvadratiske, og har gjerne annet design enn de skandinaviske.

Samlekort er noe annet – egentlig helt unyttig – vi får for oss at vi «trenger»! Det er jo så billig … Dermed ender vi opp med bunkevis med små kort fra Smallville, James Bond og X-Files, som vi sikkert aldri kommer til å bla igjennom.

«STJERNENE»

Etter litt intensiv shopping er tiden kommet for å avlegge «stjernene» et besøk. De sitter på rekke og rad i båser langs med salgsbodene. Noen har en lang rekke av fans som står forventningsfullt i kø. Andre sitter der med hodet ned i bordplaten, tilsynelatende opptatt med å signere bunken av fotografier før flere fans kommer, men ingen kommer … For hvem ved sine fulle fem vil vel betale for å få signaturen til en helt ukjent person som spiller et statist-monster du ser i en av Star Wars-filmene i to-tre sekunder. Fyren som var inni masken! Da er det litt mer stas å treffe de som var bak mer velkjente masker, som Star Wars-skuespillerne Peter Mayhew (Chewbacca) eller David Prowse (Darth Vader). Prowse har melket slike fan-messer i 20 år, og er skoleeksempelet på den lett patetiske auraen slike maske-skuespillere kan erverve seg. Verken Chewie eller Darth var for ordens skyld til stede på denne messen.

Stort sett alle B-stjernene som er tilstede på Collectormania er kjent for fans av science fiction og fantasy-filmer og TV-serier. De som ikke var tildekket av masker kan man også kjenne igjen ansiktene til, som Walter Koenig (Chekov i Star Trek og Bester i Babylon 5), Billy Dee Williams (Lando Calrissian i Star Wars) og Brent Spiner (Data i Star Trek).

Med rundt 50 skuespillere å velge i mellom – og et begrenset «autograf-budsjett» (vi har tross alt blitt loppet for tusenvis av
Oversiktsbilde fra Collectromania 2004. Foto: John Berge
kroner på figurer, plakater, kort og andre viktige ting allerede), er valgets kvaler tyngende: Hvem skal vi velge å snakke med og få autografen til?

HAI, HAI!

Men når vi ser en stor, mørkhåret mann ved en av bordene, er førstevalget tatt. Det er jo Jaws! Nei, ikke «Bruce» (haien fra Haisommer) – men Jaws fra de to James Bond-filmene The Spy Who Loved Me (1977) og Moonraker (1979).

Fy flate, for en sværing! For en James Bond-fan er dette bokstavelig talt et stort øyeblikk.

– Hi, how are you? sier Richard Kiel og strekker ut en hånd som er tre ganger så stor som en normal en. Kiel er selvsagt en fløtepus i gorilladrakt. Han forteller at han er blitt 63 år og at det spørsmålet han oftest blir stilt er om hvordan det var å bruke ståltennene i filmene («They hurt!» er svaret).

– Holder du kontakt med noen av de andre fra Bond-filmene?

– Ja. Jeg kjenner Roger Moore, han bor ikke så langt unna meg i California. Maud Adams treffer jeg også. Vi er jo som en familie, vi som har vært med i Bond-filmene, smiler Richard Kiel.

Og spør oss om vi ikke vil ha et bilde av oss sammen med ham. Klart vi vil. Richard ber oss bryte håndbak og så poserer vi for kamera. En koselig
25 år etter innspillingen av Lyn Gordon-filmen. Sam Jones var en hyggelig fyr. Foto: Kjell Roll Elgsaas
kar som vet å behandle sine få (?) fans høflig.

Etter denne hyggelige praten går vi rett bort til Margot Kidder alias Lois Lane i Superman-filmene. Hun vil gjerne vite hvor vi er fra. Det viser seg at hun har en søster som er gift med en nordmann. Liten verden, hva? Vi anbefaler Norge på det varmeste (kaldeste?!) og anbefaler en skiferie til vinteren. Så får vi vite at Margot i likhet med Christopher Reeve har fått en gjesteopptreden i TV-serien Smallville, da som assistenten til rollefiguren som Reeve spiller. Hun holder kontakten med Reeve, får vi vite. (Dette møtet skjedde før Reeve døde i oktober.)

Third time lucky? Ja, vi unner oss et stjernemøte til, før vi gir oss. Den utvalgte blir Sam Jones, som spilte Lyn Gordon i filmversjonen for 24 år siden. Han er nettopp kommet tilbake fra lunsj og virker opplagt og i godt humør. Fortsatt topptrent, ser det ut til, men de blonde lokkene er borte.

– Dette er den fjerde messen jeg er på av dette slaget. Jeg begynte med det først i år. Har dere slike filmmesser i Norge? spør han oss. Nei, ikke stort nok marked, forteller vi.

– Hvordan går det med ebay-salget av samlingen din, spør vi. Tidligere i år la han ut alle Lyn Gordon-effektene sine på ebay.

– Jeg fikk masse e-poster og noen bud på rundt halvparten av det jeg ville ha. Men jeg venter. Neste år er det 25-årsjubileum for filmen. Da blir det nok fornyet interesse for Lyn Gordon. Stephen Sommers er jo også i gang med en ny film om Flash. Jeg har allerede snakket litt med ham, og jeg skal være med på å lage spesialutgaven på DVD av 1980-filmen.

Jøss! Der fikk vi en aldri så liten nyhet også!

Sam Jones småprater og tar seg god tid. Virkelig et genuint godt menneske, som har nok selvironi til å se det sprøe ved å delta på en slik messe. Ved siden av ham sitter to medlemmer av The A-Team; Faceman og Crazy Murdock. Førstnevnte fløtepus har fått merke alderens slitasje, mens Dwight Schultz (som også har gjestet Star Trek), har beholdt glimtet.

A-LIST

Det skal i rettferdighetens navn også nevnes at det var noen tilnærmet A-filmstjerner på messen. Billy Boyd (Pippin i Ringenes herre-filmene) signerte bilder i rekordtempo foran en kjempelang kø av fortrinnsvis fnisende småjenter. Og Carrie Fisher, selveste prinsesse Leia i Star Wars, var der. Men der var køen på flere hundre mennesker, og bevoktningen så streng at vi ikke engang klarte å knipse et bilde av henne. Hun tok dessuten messens desidert dyreste pris per autograf og nekter fansen å ta bilder.

Ja, man må være litt smågal i hodet for å dra i ens ærend til England på fanmesse, men tross konseptets minussider er det en fantastisk morsom opplevelse.

Tilleggsrapportering: Kjell Roll Elgsaas

JB / 01.12.2004 Sist oppdatert: 27.10.06 kl. 15:32