Tegneserie-James Bond i Norge
Heltene var Helgenen (The Saint) og Eddie “Lemmy Caution” Constantine - og fjernsynet var snart allemannseie. Midt blant western- og Disney-tegneserier dukket agent 007 opp. Og han kom også til Norge. Og James Bond har faktisk vært i Norge – i alle fall i tegneserienes verden. Det var i seriehefteversjonen at Bond fant det for godt å ta turen innom vårt langstrakte land. Ved to anledninger, senest i Med døden i sikte i James Bond nr. 6/89, utgitt av SEMIC.
Heftet hadde tittelen “James Bond i Norge” på forsiden, og i historien er 007 på hemmelig oppdrag på vestlandskysten. Han må nødlande med et helikopter og møter en kvinne ved navn Magda, før han drar videre til et gjemmested i Skottland. Historien var skrevet av Bill Harrington og tegnet av Manuel Carmona. Altså ingen norsk tilhørighet fra serieskapernes side.
Men fire år tidligere, i blad nr. 4/85, kom Operasjon Blücher, hvor Bond blir sendt til Oslo og tar inn på Grand Hotell for å forberede seg til oppgjøret med nazister på jakt etter hemmelige dokumenter og gull i det sunkne tyske krigsskipet i Oslofjorden. Episoden er skrevet av nordmannen Sverre Årnes fra Surnadal og tegnet av Josep Gual. Da historien senere ble til filmen Blücher var det uten noen som helst medvirkning fra James Bond, men med samme manus som grunnlag for filmmanuset.
Årnes debuterte for øvrig som Bond-tegneserieforfatter med Jungle Devils i nr. 5/83, der 007 begir seg inn i den søramerikanske jungelen for å ta et oppgjør med terrorister. Oppdragsgiveren er SPECTRE! Historien ble gjenutgitt i nr. 4/92, da med tittelen Jungelens djevler. Årnes var ansvarlig for seks andre Bond-fortellinger på 80-tallet, og disse er: Nr. 3+4/84: Den hvite døden + Operasjon Little (tegnet av Sarompas). Nr. 5/85: Kodenavn Romeo (tegnet av Gual), nr. 1/86: Døden på Tahiti (tegnet av Sarompas), Nr. 6/86: Dataterror (tegnet av Sarompas) og Nr. 5/89: Dødelig dose (tegnet av Gual).
Den første nordmannen som gjorde en innsats for tegneserie-Bond var en mann ved det mystiske navnet Johann Vlaanderen. Med god hjelp av en spesialdetektiv har vi fått brakt på det rene at bak dette dekknavnet skjuler det seg to meget dyktige og allsidige norske forfattere. De har begge gjort en stor innsats for tegneserier her hjemme: Terje Nordberg og Eirik Ildahl.
Historien som ble publisert i nr. 1/83 het Det gyldne triangel. Den omhandler heroinsmugling i Thailand, og er en av de bedre Bond-historiene fra SEMICs lisens-produksjon, men tegner Escolana (som også tegnet Årnes’ debuthistorie) gir et svakt inntrykk. Og det skulle være typisk for mesteparten av 80-tallets lisensproduksjon.
DEBUTEN Den aller første Bond-tegneseriehistorien som ble utgitt på norsk er en adapsjon av filmen Dr. No. Historien er den eneste med Bond som er publisert i farger på norsk, bortsett fra albumene på 80-tallet.
Den ble publisert i Detektivserien nr. 6/63, en serie som kom med 14 titler i 1962-63 og brakte klassiske serier som Hemmelig agent X9 og Paul Temple. Opprinnelig var Dr. No laget til serien Classics Illustrated, men da serien gikk inn i 1962 ble den brukt til DC Comics Showcase nr. 43 og også til den engelske utgaven av Illustrerte klassikere, British Classics Illustrated nr. 158A. Tegner er Norman Nodel.
Ifølge kultskribent og Bond-ekspert willy b utmerket han seg spesielt med å tegne svært ujevnt. Bond, i denne første tegneserieversjonen, har et utseende som stadig skifter mellom Sean Connery, Kjetil Rolness (anerkjent sosiolog og kjent fra bl.a. Penthouse Playboys) og Dean Martin. Og så ligner han ingen! Dette er langt fra tidenes Bond-serie, skriver Willy B. i Agent X9 nr. 2/2000.
ALLE MENNS BLAD Nå er det først og fremst serieheftene med Bond-materiale vi skal ta for oss i denne gjennomgangen, men også publisering i ukeblader og aviser skal bli berørt. Ikke minst fordi den klassiske avisversjonen gjorde sin entré på norsk i Alle Menn i 1964, nærmere bestemt i nr. 41. Det vil si at fra den engelske avisen The Daily Express lanserte serien for første gang 7. juli 1958, tok det seks år før den som avisstripe for første gang ble oversatt til norsk.
Men Alle Menns Blad hadde flere år tidligere publisert noen av Ian Flemings noveller. Figuren var velkjent nok som romanskikkelse siden Casino Royale var blitt utgitt av Gyldendal allerede i 1954. Frem til 1964 hadde ca. ti av Flemings bøker blitt oversatt til norsk. Dessuten gikk også en føljetong av From Russia, With Love, basert på filmversjonen, i Alle Menn.
Omkring denne tiden var det også flere norske aviser som tok mot til seg og begynte å abonnere på de daglige stripene, blant andre Verdens Gang, Nordlys og Tidens Krav. Alle Menns Blad begynte med historien Goldfinger (#7), mens det virker som avisene foretrakk Dr. No (#6) som en slags introduksjon. Sikkert passende valg, begge to, ettersom filmene med de samme titlene var begynt å bli kjent hos et stort publikum. Spesielt Goldfinger, som vel må sies å være gjennombruddet for filmserien i Norge, midt på 60-tallet. Alle Menns Blad brakte fire andre McLusky-historier: Alarm i Shape (#9), Operasjon Tordensky (#11), Diamanter varer evig (#4) og Du lever bare en gang (#13). Merk den spesielle tittelen på For Your Eyes Only-novellen, From A View To A Kill, som er blitt oversatt til Dødens korsvei (novelle i Alle Menns Blad) og Livsfarlig oppdrag/Med døden til følge (tidligere bladversjoner). Den første episoden beholdt originaltittelen i den norske avispresentasjonen, men dette ble langt fra noen fast regel fremover.
Alle Menn trykket McLusky-episoder frem til nr. 40/67, før de gikk over til helt nyprodusert materiale av Horak. Første episode var The Man With The Golden Gun (Mannen med gull-pistolen) nr. 14 i originalrekkefølgen, som også gikk til avisene på samme tid. I Alle Menn var Bond viet en side (4 striper) per utgave. Her fortsatte de til midt på syttitallet med episodene til Lawrence/Horak, før Bond måtte resignere til fordel for de mange lettkledde pikene. Da var Alle Menn for lengst blitt noe helt annet enn det startet som, og slett ikke noe for tegneseriefansen, bare så det er sagt.
Men vi er tilbake i 1965, og Bond-feberen har for alvor begynt å nå de store høyder. Dr. No, From Russia With Love og Goldfinger hadde for alvor befestet 007s posisjon i filmverden som det store trekkplasteret både i og utenfor agentverdenen. Nå stod Thunderball for tur, den fjerde Bond-filmen med Sean Connery i en av sine aller beste roller. Dette markerte nok at Bond-filmene definitivt var kommet for å bli.
Dessverre hadde Ian Fleming selv falt fra på dette tidspunktet og McLuskys avisserie hadde ligget nede et par år i England. Men nå var den kommet i gang igjen etter et ufrivillig opphold midt i Thunderball-adapsjonen i 1962.
Man startet på ny frisk med On Her Majesty’s Service (#12) og nye abonnenter sluttet seg til de tidligere avisene som hadde stripene. Serien førte faktisk helt i starten til at The Daily Express øket opplaget sitt, og det var nok tilfellet også for en del aviser utenfor England.
EGET NORSK HEFTE James Bond som tegneseriefigur fenget faktisk så mye at tiden var moden for at 007 skulle få sitt eget seriehefte i Skandinavia (og sikkert flere andre steder også), basert på de etter hvert klassiske avisstripene fra The Daily Express.
Og her i Norge var det Normic Press, senere Romanforlaget, som lanserte det aller første heftet tidlig i 1965, med Operasjon Storeslem som første historie. Det var naturligvis Goldfinger
På denne tiden var ikke tegneseriemarkedet i Norge særlig stort, men langt flere serier ble utgitt enn det som ofte blir nevnt i artikler som omhandler 60-tallsserier. Blader som lå i skyggen av Donald Duck & Co., Daffy, Dennis, Illustrerte Klassikere, Jukan, Præriebladet, Vill Vest og Seriemagasinet hadde relativt kort levetid, men omkring 1965 ble mange gode serier introdusert. Ikke minst Fantomet, som startet året før James Bond. Kun med seks nummer i den første årgangen og to nummer i 1965, men det var uansett en viktig begynnelse på den kontinuerlige utgivelsen som fremdeles vedvarer, hver fjortende dag. Tomahawk og Tarzan (Jungelserien) startet også i 1965, men den aller første utgaven av jungelheltens eventyr var i nr. 15 av Toppserien som hadde holdt på et par års tid. Western- og villmarkseriene hadde gode tider, med titler som Texas, Lassie, Lasso, Star Western, Maverick og Bonanza. Spion-, agent- og krimserier var det færre av, men Spion 13/John Steele, Spenning og Hemmelig Brigade var også ute. Og Eddie “Lemmy” Constantine kom med to hefter i 1963/64 (i stort format) som i dag er ettertraktede samleobjekter. Krigsserier kom for fullt med Commandoes, På Vingene, Kampserien og Alarm i spissen. Dessuten hyggelige serier som Lille Lulu, Robin Hood og Eventyrbladet og ikke minst kjærlighetsserier som Julia Jones (6 nr. i 63/64) og Amor m.fl. Superseriene glimret med sitt fravær, bortsett fra Rommets Helter som startet i 1965
Men James Bond var nok det første ordentlige agentbladet, selv om Detektivserien hadde kommet et par år tidligere, med nevnte serier som X9 (av Mel Graff), Paul Temple og Bond i Dr. No.
Nå var det ikke så mye materiale å ta av på dette tidspunktet (11 avishistorier var produsert), så starten var forsiktig med fire nummer det første året, fire i 1966, og fra 1967-70 ble det brukt kontinuerlig nummerering: 4 i -67, 5 i -68, 2 i -69 og 2 i -70. Altså bare 21 hefter i alt, men da var det meste av originalmaterialet oppbrukt, og lisensproduksjonen startet ikke før noen år senere. Disse heftene står høyt i samleverdi i dag, og selv om de kan virke enkle i utformingen så er forsidene ganske effektive og tiltalende i stilen. Bond, med Sean Connerys trekk, dominerte ofte coveret totalt med heftige illustrasjoner, utført av spanske kunstnere som Jordi Penalva. Fargebruken var et blikkfang med bruk av rød JB-logo på gul bunn. Det var dessuten en del bilder fra filmene på innercoverne, og av og til ble det brukt korte krimgrøssere bak i bladet, såkalte utfyllingserier for å tilpasse sideantallet.
Nr. 1 brukte altså Goldfinger eller Operasjon Storeslem. Greit nok, men dessverre i omredigert og forkortet form. De historiene som fulgte kom heller ikke i den rekkefølgen som romanene og avisseriene opprinnelig var laget i.
Alle McLuskys tretten historier ble brukt, til og med nr. 5/68, da overtok Yaroslav Horak med fem Fleming-adapsjoner. Historiene i nr. 12 og 13/70 hadde manus av Jim Lawrence, og var starten på spesialskrevne tegneseriemanus. Vi merker oss at historien i nr. 10/69, Operasjon Spøkelsesfly, egentlig var en del av The Spy Who Loved Me, men er skilt ut som et separat tegneseriemanus da handlingen er omskrevet. De sju første Horak-historiene er fremragende tegneseriehåndverk og var fullt på høyde med for eksempel Modesty Blaise fra samme periode (O’Donnell/ Holdaway). JB-stripen gikk da i 130 aviser i 44 land!
ANDRE UTGAVE Neste gang Bond dukket opp var i SEMICs Agent X9 i 1977. Tre historier av Lawrence/Horak gikk i nr. 6, 7 og 8/77. Disse er hentet fra avisserien på begynnelsen av 70-tallet, og ble senere republisert i James Bond på 80 og 90-tallet. I nr. 6/77 av Agent X9 var det også en artikkel om Sean Connery.
Etter et opphold på nesten ti år var det i 1979 duket for relansering av James Bond-bladet på norsk av samme forlag. Tidspunktet var sikkert velvalgt nok. Man hadde atskillig flere episoder av avisserien å plukke fra og interessen for Bond var igjen på høyden etter suksessen som var blitt filmene The Spy Who Loved Me og Moonraker til del. Nå skulle Bond ta opp kampen med Star Wars, med romutflukter og mye moro, men heldigvis ble dette bare et kortvarig eventyr. Den store nyheten på 70-tallet var selvfølgelig også at Roger Moore hadde overtatt som alle tiders agentskikkelse, og han hadde i 1979 tre filmer bak seg, men omslagene til de nye serieheftene bar foreløpig ikke
De malte forsidene til SEMICs utgivelser var enten tegnet etter Connerys Bond-image eller bare generelle forsider med krimmotiv, der helten gjerne kunne være lånt fra en eller annen TV-serie eller film.
Den nye starten var forsiktig med hensyn til antall utgivelser per år. To utgaver i 1979, med start sent på året, og fra seks til åtte utgivelser per år frem til 1990. Det året gikk nemlig Helgenen inn som en del av JB-bladet, og kom med månedlige utgivelser, pluss at nr. 6 og 10 var utvidet til 100 sider. Helgenen hadde for øvrig eksistert helt siden 1966 og hadde fullført 24 årganger. Ikke verst, og slik sett hadde serien lengre fartstid enn James Bond i norske bladhyller. Det så ut til å bli en god start på 90-tallet for 007, men allerede året etter ble det igjen 8 nummer per år. Til gjengjeld var denne perioden spekket med virkelig gode tilleggsserier som gjorde bladet langt mer attraktivt for andre enn Bond-fansen. Det er mange å nevne, men favorittene Johnny Hazard, Torpedo 1936, Johnny “Focus” Hansen, Evaristo og The Shadow fremheves. Hazard kom inn i nr. 6/86 (denne etterfulgte Jeff Cobb), samtidig som “Bak i Bond“ ble et fast innslag i årene frem til bladet gikk inn.
I denne redaksjonelle spalten kom det mye godt stoff om Bond og om tegneserier generelt, i tillegg til leserbrev om det som rørte seg i serieuniverset. Så, i nr. 5/89 startet willy b en serie (CLUB J.B. - Top Secret) på totalt 46 artikler der spesielt Bond-filmene ble viet bred dekning. Willy B. skrev fengende og folkelig, og fikk også dekket mye av det som er relatert til Bond-romanene og tegneserien i de seks årene serien fikk leve. På slutten av bladets levetid begynte også John Berge å skrive artikler for bladet, og han tok som kjent opp James Bond-arven i full skala da JB-magasinet ble relansert av JB Forlag, med John Berge som redaktør, layouter, forlegger og markedsjef, den «007.» desember 1999. Dette første bladet ble nummerert 1•2000, og reklamerte med å være det nye århundrets første norske tegneserieutgivelse. I alt kom det fem blader i denne foreløpig siste James Bond-serien på norsk, tre i 2000 og to i 2001, med fortløpende nummerering.
FORSIDENE Forsidene til James Bond-heftene har naturlig nok endret karakter gjennom årene med hensyn til logo, mens det ellers stort sett har vært brukt malte forsider, både på serie 1 og 2. Ser vi på tittelen, så var den først JAMES BOND - AGENT 007, så skiftet den til AGENT 007 - JAMES BOND i 1979, før det ble bare JAMES BOND f.o.m. nr. 8/84. Hva som klinger best av titler får være en smakssak. Fra og med nr. 1/79 til 3/87 hadde bladet 52 sider, etter dette ble det utvidet til 68, bortsett fra nr. 6/90 og 10/90 som begge var limfrest og på 100 sider.
Forsider som har gjort noe spesielt ut av seg må være nr. 1/87, hvor Frank Cappa i Manfred Sommers strek pryder hele, nr. 11/90 med kultfiguren “The Shadow“ i Mike Kalutas legendariske versjon, og nr. 4-6/93 hvor kroatiske Boro Pavlovic (mest kjent for Modesty Blaise-forsider) og norske Liv Jacobsen har tre spesiallagde omslag i anledning publiseringen av miniserien Slangens Hugg (The Serpent's Toth) av stjerne-teamet Doug Moench/Paul Gulacy. Denne serien kommer fra Dark Horse/Acme Comics i USA. Flott tegnet, men var det James Bond? Her bekjemper 007 en gal genetiker.
Det er også utgitt annet James Bond-materiale fra USA av diverse serieskapere, og noe av dette ble publisert i X9 Spesial året etter at James Bond-bladet la inn årene med nr. 7/94. Disse er: Dødelig smitte (Shattered Helix) i nr. 7-8/95 og Operasjon Miasme (Minute of Midnight) i nr. 9/95. Også fra Dark Horse/Acme. Førstnevnte var en såkalt miljøhistorie skrevet av Simon Jovett og tegnet av David Jackson og David Lloyd, mens den siste er tegnet av legenden Russ Heath som alltid gjør et solid håndverk i en klar og tydelig, realistisk stil. Manus er av Doug Moench. Denne historien er absolutt å anbefale for kresne Bond-fans, selv om den la opp til en oppfølger
I tillegg ble det utgitt en del spesialskrevne filmalbum/årsalbum på 80-tallet, som blir presentert et annet sted i denne artikkelen. For å gjøre listen komplett så ble det utgitt ytterligere fem Bond-historier for det amerikanske markedet på 80- og 90-tallet. Disse er Permission To Die av Mike Grell (tredelt mini-serie fra Eclipse/Acme) og A Silent Armageddon (2 nr.) av Simon Jovett og John M Burns, The Quasimodo Gambit (3 nr.) av Don McGregor og Gary Caldwell, Light of My Death (4 nr.) av Das Petrou, tegnet av John Watkiss, de tre siste fra Dark Horse/Acme, før Topps Comics skulle forsøke seg med en tredelt miniserie basert på GoldenEye-filmen i 1995 av Brian Stelfreeze (omslag) og Claud St. Aubin og Rick Magyar, men bare første del ble utgitt. Da har vi ikke nevnt James Bond Jr. ...
DE ANDRE HISTORIENE Avslutningsvis kan vi se litt på de JB-historiene som ble publisert i bladet i årene 1979-94, altså etter den første McLusky/Horak-perioden. Historien i nr. 1/79 var av Lawrence/Horak og het Operasjon Big Mama, og er senere blitt gjenopptrykt i nr. 1/92.
Frem til 1982 ble det bare brukt omredigerte avisserier, men etter hvert ble det en dominans av de skandinaviskproduserte seriene. Det ble laget få avisserier i denne tiden, før avisstripeserien om Bond ble helt nedlagt i 1984. Da ble det etter hvert også behov for å trykke opp mange av klassikerne fra den første James Bond-perioden på 60-tallet. Men McLusky kom tilbake som tegner på begynnelsen av 80-tallet og det ble fem historier i serien, #46-50, før Horak tegnet de to siste. Først gjorde Harry North et innhopp som tegner på #45, Doomcrack, i nr. 8/91. Sjekk ut den spesielle stilen.
Alle disse kom i det norske James Bond-bladet på 80- og 90-tallet. McLuskys eventyr er suverent tegnet og eventyrene er lange og spennende, men kanskje ikke så stramt regissert som de første seriene han tegnet. I nr. 8/85, Operasjon Ragnarokk (Snake Goddess) er McLusky også kreditert denne avisstripehistorie #51, men alt tyder på at bare Horak er ansvarlig for denne.
Nesten samtlige McLusky og Horak-episoder er brukt om igjen både to og tre ganger gjennom det norske James Bond-bladets historie, og av og til med ny tittel, som Høyt spill i Monte Carlo/Casino Royale. En tittel å merke seg er Skrekkens natt/Redselens natt som mer riktig oversatt ville vært Spionen som elsket meg. De fleste vil nok være enig i at slike originaltitler bør man ikke tukle for mye med. JB Forlags fem utgivelser holdt seg utelukkende til engelske originaltitler, for ordens skyld!
Alle Flemings historier i tegneserie-form ble utgitt i perioden 1965-70, men avisversjonen av Colonel Sun av Robert Markham (Kingsley Amis) fra 1970 kom ikke i bladet før i nr. 6/81, under tittelen Dødelig toppmøte. Den er heller ikke blitt gjenopptrykket og er den siste romanhistorien i avisstripeform før Lawrence/Horak gikk over til kun spesialskrevne manus. Etter hvert skulle de produsere nærmere 35 Bond-historier, frem til 1984. James D. Lawrence er en meget habil forfatter med seriesuksesser som Buck Rogers, Captain Easy og Joe Palooka bak seg. Litt science fiction og fantasy, noe flere av Bond-historiene også bærer preg av.
Ser vi på de andre som bidro med historier til seriebladet så har vi de mest benyttede forfatterne i Jack Sutter, Bill Harrington og Sverre Årnes. Et par historier ble også skrevet av Peter Sparring og Ian Mennel. På tegnersiden: Escolana, Josep Gual, Sarompas og Manuel Carmona. Helgenen-tegneren Martin Salvador var også så vidt innom Bond, og han var nok den beste av dem ved siden av Sarompas og en annen Helgenen-kjenning, Frederico Maidagan. Sarompas sto for øvrig bak historien Siste par ut i JB nr. 2/93, som opprinnelig gikk som årsalbum i Sverige i 1986, men ble forsinket i Norge!
Men ingen av disse spanske artistene kan sies å ha kommet opp på samme nivå i Bond-sammenheng som McLusky og Horak. Den såkalte “007 Scandinavian style“ var ikke så vellykket som man kunne ønsket seg. På tross av enkelte gode manus fra bl.a. Sverre Årnes ble tegnerteamet litt for B-preget. Både Escolana og Carmona kopierte friskt fra Horak og andre kjente størrelser som Stan Drake og Leonard Starr, mens Gual aldri oppnådde verken eleganse eller gode miljøbeskrivelser.
Sarompas var nok den som lå nærmest McLusky i stil, men selve Bond-figuren hadde alltid et bistert og humørløst drag over seg. Synd for forfatterne av disse seriene, da ambisjonene nok har vært høye. Men uansett er det vanskelig å komme bort fra at James Bond, slik fansen ønsker å kjenne ham, kommer best til sin rett i historier basert på Flemings bøker.
Da var nok de heftene som kom ut i USA av tegnemessig langt høyere kvalitet, men mange Bond-eksperter er heller ikke her så fornøyd med hvordan Bond-skikkelsen ble fremstilt. Det ble rett og slett for mye “superheltaction” og lite Bond-atmosfære. I så måte ligner de ikke så rent lite på de siste Bond-filmene med Brosnan, som det også er svært delte meninger om. Men det er klart, 60-tallet er ikke så lett å gjenskape ...
PS! Selv om det norske James Bond-tegneseriebladet ikke eksisterer lenger, er Norge faktisk blant de land i verden som har utgitt flest James Bond-hefter!
INDEKS OVER BLADET JAMES BOND 1965-1970
Nr. 1 - Operasjon Storeslem (Goldfinger) Nr. 2 - Leve og la dø (Live And Let Die) Nr. 3 - Høyt spill i Monte Carlo (Casino Royale) Nr. 4 - Dr. No 1966 Nr. 1 - Agent 007 ser rødt (From Russia With Love) Nr. 2 - Thunderball Nr. 3 - Moonraker - den dødbringende raketten Nr. 4 - Fra en drepende synsvinkel (For Your Eyes Only) 1967 Nr. 1 - Død og diamanter (Diamonds Are Forever) Nr. 2 - Risico - de hensynsløse opiumssmuglerne Nr. 3 - I hennes majestets hemmelige tjeneste (On Her Majesty's Secret Service) Nr. 4 - Djevelens urtegård - man lever bare to ganger (You Only Live Twice) 1968 Nr. 5 - Livsfarlig oppdrag (A View To A Kill) Nr. 6 - Spionen fra øst (The Living Daylights) Nr. 7 - Mannen med gullpistolen (The Man With The Golden Gun) Nr. 8 - Octopussy - undervannsdøden Nr. 9 - Ubåt savnet (The Hildebrand Rarity) 1969 Nr. 10 - Operasjon Spøkelsesfly (The Spy Who Loved Me) Nr. 11 - Redselsnatten (The Spy Who Loved Me) 1970 Nr. 12 - Flaggermuskvinnen Nr. 13 - Dødens flod
Historiene t.o.m. nr. 5/68 var tegnet av John McLusky, deretter ble Yaroslav Horaks historier brukt. Som det fremgår av oversikten fulgte ikke bladene den opprinnelige rekkefølgen på historiene. Men det var kanskje naturlig å starte med Goldfinger, som året før hadde vært en stor filmsuksess. Merk at nr. 12 og 13 var basert på originale tegneseriemanus. Utgitt av Normic Press (1965-66) og Romanforlaget (1967-70). 52 sider i s/hv, med unntak av nr. 3/67 og 7/68 som var utvidet til 68 sider.
Artikkelen sto opprinnelig på trykk i James Bond, utgitt av JB Forlag.
|
Avisstripe nr. 2 fra Casino Royale tegneserien (1958). Den aller første visuelle presentasjon av James Bond!
Forsiden på det aller første James Bond-heftet utgitt i Norge, nr. 1/65. Utsalgspris: kr 1,75!
Nr. 1/79 – på’n igjen - med en ny start for JB i Norge.
Det er ikke vanskelig å se hvem som var forbildet for Bond-skikkelsen på omslaget til nr. 6/68!